Fylkesutvalget stiller seg positivt til at de nye statlige planretningslinjene favner bredere tematisk.
Fylkesutvalget støtter generelt en differensiering av retningslinjene, men synes at den foreslåtte soneinndelingen, som danner grunnlag for differensieringen, bør bearbeides videre. Departementet bør vurdere å omarbeide soneinndelingen og avgrensningskriteriene som ligger til grunn, og sende dem på en ny høring. Alternativt kan departementet vurdere å overlate soneinndelingen til fylkeskommunene gjennom regionale planer. Hvis ikke departementet velger å gjøre noe av dette må Lindesnes kommune flyttes til kategorien «regioner med større byer».
Fylkesutvalget mener at de nasjonale rammene for langsiktig bærekraftig forvaltning av natur fremstår som utydelig i høringsforslaget, sett i lys av Norges forpliktelser på naturområdet. Retningslinjene gir lite rammer og veiledning for hvordan naturmangfoldet skal sikres.
For øvrig har fylkesutvalget følgende innspill:
Formuleringene som gjelder jordvern i retningslinje 3.9 er for svake i lys av innskjerpede nasjonale mål. Det bør presiseres at omdisponering av dyrka jord ikke bare skal «reduseres», men «minimeres».
Ambisjonene knyttet til tap av leveområder for villrein er for svake i lys av Norges forpliktelser gjennom blant annet Bern-konvensjonen, og den nye stortingsmeldingen om villrein. I retningslinje 3.8 bør formuleringen «i særlig grad» tas ut, og setningen endres til «Fylkeskommuner og kommuner skal i sin arealplanlegging ta nødvendige hensyn slik at villreinområder ikke forringes eller går tapt gjennom arealendringer og nedbygging.»
For å styrke folkehelseperspektivet som tema foreslås det en egen retningslinje om friluftsliv med følgende formulering: «Viktige arealer for nærfriluftsliv, rekreasjon og fysisk aktivitet skal ivaretas og videreutvikles for å legge til rette for bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Ved omdisponering skal det sikres gode erstatningsarealer av tilsvarende eller bedre kvalitet. Ved transformasjon og omregulering av bebygde områder skal det alltid vurderes hvordan manglende grøntstruktur kan gjenopprettes og videreutvikles.»
Med tanke på den økende betydningen av samfunnssikkerhet, beredskap og naturfare bør retningslinjen om dette omformuleres med en sterkere «skal»-formulering: «For å imøtekomme klimaendringer og ekstremvær skal større utbygginger i områder med dårlige grunnforhold og/eller flom- og skredfare unngås.»
I retningslinje 5.1 bør det presiseres at det også i mindre tettsteder legges til rette for at flest mulig av dagens turer kan skje til fots eller med sykkel.
Fylkesutvalget ber Kommunal- og distriktsdepartementet om å nyttiggjøre seg øvrige konkrete innspill slik de framkommer i dette saksframlegget under avsnittet «Vurderinger».