Sak 9/24 - Interpellasjon fra representanten Steinar Bergstøl Andersen (FrP) - Ukrainere er klare for arbeidslivet

Agder trenger arbeidskraft, og vi har løsningen til å dekke behovet.

Det står registrert over 10 000 ukrainere som arbeidssøkere. Mange av de har opparbeidet seg språkkunnskap og er klare for arbeidslivet.

7% av det totale antall arbeidsledige i Norge idag er ukrainere. Med det behovet vi har innen helsesektoren så fremstår det ubegripelig at vi ikke klarer å få de ut i arbeid raskere.

I andre europeiske land så er de flinkere enn oss, og de kommer lettere i jobb. 

Det er helt avgjørende for at vi skal ha en velfungerende velferdsstat at vi inkluderer flere. 

Nå står vi foran en sommersesong, og det er mange aktører innen reiseliv bransjen som trenger arbeidskraft.  

På bakgrunn av at v har behov for arbeidskraft, vi har ukrainere som vil jobbe og vi trenger å bli bedre på integrering så har jeg følgende forslag til aktuelle foredragsholdere til fylkestinget:

Danmark er blant de beste til å inkludere ukrainere i arbeidslivet, hva kan vi lære av dem, og hvordan kan vi implementere deres løsninger i Agder?

Visit Sørlandet har oversikt over hvilke arbeidsplasser som kan være aktuelle for ukrainere i sommer, hvordan kan vi hjelpe til for å bistå reiselivsnæringen med å få de ut i arbeid. Gjerne i sammen med NAV.

Hvor mange helsefagarbeidere trenger Agder, og hvordan kan vi legge til rette for å utdanne ukrainere innen fagfeltet kombinert med norsk opplæring. 

Jeg vil også ta med friheten til å stille fylkesordføreren følgende spørsmål:

Hvilken kommune på Agder er best til å tilby jobb og norsk opplæring til ukrainere i Agder, og hvilken kommune er dårligst

Med Vennlig Hilsen,

Steinar Bergstøl Andersen

Vedlegg

Takk for at representanten Andersen tar opp spørsmålet om hvordan vi kan få enda flere ukrainere i arbeid. Temaet er aktuelt, og det jobbes både nasjonalt, regionalt og lokalt for å lykkes.
Det er bosatt over 5000 ukrainere i Agder de siste to årene. Av disse er omtrent 3000 mellom 20 og 66 år – og kan regnes som personer som kan komme i jobb. De siste tallene vi har fra april viser at 14,6 prosent av denne gruppen er i arbeid i Agder. I Norge samlet sett har 19 prosent kommet i jobb.[1]
Fikk oppdatert tall for mai måned i dag. 16 prosent av ukrainere i Agder i alderen 20-66 er i arbeid (mot 14,6 prosent i april).
Da fullskalakrigen brøt ut, og mange flyktninger kom til Norge, hadde myndighetene en forventning om at ukrainerne skulle komme raskt i jobb. Forskning (NIBR – By- og regionforskningsintsituttet) viser at ukrainere foreløpig ikke har kommet raskere ut i jobb enn andre flyktninggrupper. Kun 11 prosent av de som er bosatt snakker flytende engelsk, mange har helseutfordringer og flere av de som bosettes er eldre, sammenlignet med andre flyktninggrupper. For mange tar det også noe mer tid før de kommer opp på et norsknivå som arbeidsgivere synes er godt nok. Det er mange og sammensatte grunner til at det tar tid før flyktningene er i jobb.[2]
Vi ser at de aller fleste ukrainere som har rett til å delta i introduksjonsprogram, velger dette. De fleste ukrainere som bosettes, har minst fullført videregående opplæring, og mange har høyere utdanning. De har da rett til et tilbud om et kort arbeidsrettet introduksjonsprogram på seks måneder med mulighet for forlengelse i seks måneder. Det er derfor til enhver tid en viss andel personer som er i et kvalifiseringsløp og er med på å forklare noe av årsaken til at ikke sysselsettingstallet er høyere.
Det er tidlig å måle hvilke kommuner som får flest ukrainere i arbeid så lenge tallene endrer seg raskt og mange ukrainere fremdeles deltar i introduksjonsprogram.


Representanten Andersen viser til at Danmark får flere raskere i arbeid. Rapporten Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb? fra mai 2022 viser at Norge og Sverige er tilnærmet like når det gjelder andelen flyktninger som deltar i arbeidslivet, mens Danmark har en betydelig lavere deltagelse. Når det gjelder ukrainere, har Danmark likevel fått flere i jobb. Myndighetene har i den sammenheng sett til Danmark når de har endret integreringsforskriften og gjort introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet.


Hver måned møter vi i fylkeskommunen regionale aktører som har en rolle i arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering (Husbanken sør, UDI sør, KS Agder, NAV Agder og Statsforvalteren i Agder og kommunene). Dette er samarbeidsmøter som skjer i regi av Statsforvalteren. Gjennom dette samarbeidet får vi også gode oppdateringer fra NAV Agder, som nå kan informere om at de fra statlig side legger til rette for mange arbeidsrettede tiltak av kortere varighet, som egner seg for denne gruppen arbeidssøkere. Det gir forhåpentligvis resultater på sikt.   
Spørsmålet om å kunne ta i bruk kompetansen til bosatte flyktninger med helsefaglig bakgrunn er viktig. Noe handler om å få godkjent medbrakt kompetanse. Og noe handler om språkkunnskaper. Lister-kommunene er et eksempel på kommuner i vårt fylke som forbereder deltakere med og uten helsebakgrunn på praksis og jobb i helsevesenet i ordningen de kaller Veien til helse. Her får deltakerne tett oppfølging og NAV Lister ser at flere av deltakerne nå får sommerjobb i kommunene. Det er et potensiale her, og vi må gjerne være med å støtte denne typen ordninger som kommunene etablerer – fordi de her ser at det er både et behov, og en mulighet. Så er det verdt å nevne noen av de dilemmaene vi står ovenfor i denne situasjonen. Regjeringen er tydelig på at personer fra Ukraina, med midlertidig kollektiv beskyttelse, skal hjem når krigen er over. Samtidig ser vi at jo lenger flyktningene er her, jo flere er det som ikke ønsker å reise tilbake til sitt hjemland. Midlertidigheten gjør det krevende å planlegge, for den enkelte flyktning, for kommuner, for staten og for arbeidsgivere. Uansett er det viktig at de som er her, får en jobb, kan forsørge seg selv, og kan ha et godt liv enten de skal være her i kort eller lang tid.
I forrige uke ble ny integreringsmelding behandlet i Stortinget, og et av hovedmålene er nettopp å få flere i arbeid. Vi må følge med på tiltak som kommer i integreringsmeldingen, og bidra til at det følges opp i regionen. Med ny fullføringsreform og flere muligheter for voksne til å ta fagbrev, har vi også en stor jobb som fylkeskommune i å bidra til at flere som kommer til Norge kan få formell kompetanse, og med det ha gode sjanser i et norsk arbeidsmarked.






[1] Andelen i arbeid er alle ukrainere mellom 20 og 66 år som jobber 1 time eller mer i uka. Over 56 prosent av ukrainere i arbeid i Agder jobber 30 timer eller mer per uke (Kilde: NAV Agder)
 
[2] Pr. 12.6.2024 er det 1273 aktive deltakere i introduksjonsprogram i Agder (Kilde: IMDinett/nasjonalt introduksjonsregister).

Vedlegg