Fylkesordfører,
Jeg ønsker å ta opp et viktig tema som påvirker både lærlinger og bedrifter i vår region. I mange anbudsprosesser stilles det krav om bruk av lærlinger, noe som er positivt for å sikre opplæring og rekruttering av nye fagarbeidere. Imidlertid fører dette også til utfordringer når lærlingene, etter endt læretid, står uten mulighet for faste heltidsstillinger. Dette resulterer ofte i ufrivillig deltid, noe som skaper usikkerhet og lavere inntekt for de nyutdannede.
I bygg- og anleggsbransjen er dette sjeldent et problem, da fagbrev ofte er en nødvendighet for å utføre mange av jobbene. Men i servicebransjene og da blant annet vaktbransjen hvor fagbrev ikke er påkrevd, ser vi at lærlinger som har gjennomført læretiden ofte ender opp med deltidsstillinger. De nå faglærte lærlingene blir dyrere å ha ansatt da de får fagbrevtillegg, og anbudene prises ofte ikke med faglærte.
Jeg mener at ved å stille krav om både lærlinger og faglærte i anbudsprosesser, kan vi bedre sikre at lærlingene får en naturlig overgang til faste heltidsstillinger, samtidig som vi øker kvaliteten på det utførte arbeidet. Hvis vi har krav om fagbrev i anbudene, vil dette kunne regnes inn i prisene, noe som gjør det lettere for bedriftene å beholde de ansatte og lærlingene så nå har fagbrev. Dette vil også kunne gi bedriftene bedre økonomiske betingelser, da utgiftene for faglærte blir inkludert i anbudene.
Jeg har derfor noen spørsmål som jeg ønsker å få belyst:
Hvilke tiltak kan vi innføre for å støtte bedrifter i servicebransjene og andre bransjer hvor fagbrev ikke er påkrevd, slik at de kan tilby faste heltidsstillinger til lærlinger etter endt læretid?
Hvordan kan vi justere anbudsprosesser slik at kostnader knyttet til faglærte inkluderes, og dermed gjøre det lettere for bedrifter å satse på ansatte med fagbrev? Hvordan vil fylkesordføreren vurdere innføring av krav om både lærlinger og faglærte i anbudsprosesser, og hvordan vil dette kunne påvirke lærlingenes muligheter for faste heltidsstillinger?
Hvordan påvirker de nåværende kravene til lærling
Interpellanten reiser spørsmål om det er mulig å stille krav om
både
lærlinger og faglærte i anbudsprosesser, og viser til at dette bedre kan sikre at lærlingene får en naturlig overgang til faste heltidsstillinger, samtidig som kvaliteten på det utførte arbeidet kan økes.
I følge analyser Udir. har gjort, viser siste måling at 82,4 prosent er i arbeid første år etter gjennomført læretid på Agder (omtrent likt som resten av landet). Dette er en god bedring fra årene før. 11,7 prosent er i videre utdanning, mens 5,9 prosent er utenfor arbeid og utdanning.
Det er imidlertid noe forskjell mellom utdanningsprogrammene. Innen bygg og anlegg, er andelen i arbeid på 85,8 prosent og andelen i videre utdanning på 8,7 prosent. For restaurant- og matfag og service og samferdsel, er andelen som er i arbeid på under 80 prosent. Henholdsvis 17,9 prosent og 12,3 prosent er i utdanning året etter læretiden.
Andelen som velger påbygg til studiekompetanse etter Vg2 på service og reiseliv er på 27,2 prosent, mens elever på bygg og anlegg hovedsakelig søker læreplass. Bare 10,2 prosent av disse valgte påbygg i 2023. Både lokalt og på landsbasis ser vi at det å fullføre en fagutdannelse gir gode muligheter for arbeid og videre utdanning og at dette har bedret seg de siste årene.
Det finnes en egen forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter (FOR-2016-12-17-1708). Plikten inntrer for kontrakter som overstiger 2,05 mill. kroner i verdi, og som har en varighet på over tre måneder.
I denne forskriften påpekes det at o
ppdragsgiver – i dette tilfellet fylkeskommunen – i sine kontrakter skal stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten.
Denne plikten er ikke begrenset til bygg- og anleggsområdet.
Plikten gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, og bare dersom det er særlig behov for læreplasser innenfor bransjen.
Krav om lærlinger ble stilt i forrige kunngjorte konkurranse om vakttjenester, men vi har ikke krevet bruk av fagarbeidere. Vi stilte også krav om lærlinger da vi kunngjorde rammeavtale på kurs- og konferansetjenester i Agder. Det var da særlig aktuelt for områdene kokk, servitør og resepsjonstjenester.
Fylkeskommunen bruker i tillegg DFØs anbefalinger til seriøsitetsbestemmelser i konkurranser innen bygg og anlegg. Bestemmelsene er utarbeidet i fellesskap av DFØ, KS, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Fellesforbundet. Disse anbefaler at det stilles krav om 40 prosent fagarbeidere, og dette betyr at i bygg og anlegg stiller vi krav til fagarbeidere i våre kontrakter. Agder fylkeskommune har ikke lagt inn krav til fagarbeidere ut over anbefalingene i seriøsitetsbestemmelsene.
Seriøsitetskravene innenfor offentlige anskaffelser er et viktig bidrag for å få en ønsket utvikling
hos leverandørene med tanke på bruk av kvalifisert personell og lærlinger. Ved utforming av slike krav er det viktig med et godt samarbeid med bransjene.
Det er også positivt at bransjene selv tar initiativ som kan bidra til et mer seriøst arbeidsliv. Som et eksempel nevnes bilbransjen i Agder, som for noen år siden tok initiativ til et nytt fag - bilpleiefaget. Dette var en bransje som var svært utsatt for useriøse aktører. Nå er denne bransjen mer anerkjent, og det er mange som nå tar fagbrev i faget over hele landet.
Fylkesordfører ser problemet med at bedrifter benytter ufaglært arbeidskraft i bransjer der det også er mulig å ansette personer med fagbrev. Et krav om en viss andel faglært arbeidskraft, kan øke muligheten for at godkjente og aktive lærebedrifter blir tildelt oppdragene. Hvorvidt fylkeskommunen skal ta inn et spesifikt krav om fagarbeidere i fylkeskommunens anskaffelsesstrategi, bør vurderes med bakgrunn i om dette kan ha uheldige konkurransemessige konsekvenser. Dette vil bli omtalt når den politiske saken om anskaffelsesstrategi for Agder fylkeskommune legges frem.
At det innen en del bransjer er tradisjon for å tilby ansatte deltidsstillinger, er en problemstilling som gjelder flere fagområder, for eksempel helse og omsorg. Avdeling for innkjøp og anskaffelser har vurdert at vi ikke er i posisjon til å kunne påvirke hvorvidt en bedrift tilbyr delte stillinger. Dette er vurderinger som gjøres internt i hver enkelt virksomhet. I anskaffelsesprosessen kan vi bare stille krav som har «tilknytning til leveransen» (jf. forskrift om offentlige anskaffelser, § 8-5 2. ledd og § 15-1 2. ledd).