Jeg ønsker å ta opp et viktig tema som påvirker både lærlinger og bedrifter i vår region. I mange anbudsprosesser stilles det krav om bruk av lærlinger, noe som er positivt for å sikre opplæring og rekruttering av nye fagarbeidere. Imidlertid fører dette også til utfordringer når lærlingene, etter endt læretid, står uten mulighet for faste heltidsstillinger. Dette resulterer ofte i ufrivillig deltid, noe som skaper usikkerhet og lavere inntekt for de nyutdannede.
I bygg- og anleggsbransjen er dette sjeldent et problem, da fagbrev ofte er en nødvendighet for å utføre mange av jobbene. Men i servicebransjene og da blant annet vaktbransjen hvor fagbrev ikke er påkrevd, ser vi at lærlinger som har gjennomført læretiden ofte ender opp med deltidsstillinger. De nå faglærte lærlingene blir dyrere å ha ansatt da de får fagbrevtillegg, og anbudene prises ofte ikke med faglærte.
Jeg mener at ved å stille krav om både lærlinger og faglærte i anbudsprosesser, kan vi bedre sikre at lærlingene får en naturlig overgang til faste heltidsstillinger, samtidig som vi øker kvaliteten på det utførte arbeidet. Hvis vi har krav om fagbrev i anbudene, vil dette kunne regnes inn i prisene, noe som gjør det lettere for bedriftene å beholde de ansatte og lærlingene så nå har fagbrev. Dette vil også kunne gi bedriftene bedre økonomiske betingelser, da utgiftene for faglærte blir inkludert i anbudene.
Jeg har derfor noen spørsmål som jeg ønsker å få belyst:
Hvilke tiltak kan vi innføre for å støtte bedrifter i servicebransjene og andre bransjer hvor fagbrev ikke er påkrevd, slik at de kan tilby faste heltidsstillinger til lærlinger etter endt læretid?
Hvordan kan vi justere anbudsprosesser slik at kostnader knyttet til faglærte inkluderes, og dermed gjøre det lettere for bedrifter å satse på ansatte med fagbrev? Hvordan vil fylkesordføreren vurdere innføring av krav om både lærlinger og faglærte i anbudsprosesser, og hvordan vil dette kunne påvirke lærlingenes muligheter for faste heltidsstillinger?
Hvordan påvirker de nåværende kravene til lærling
I følge analyser Udir. har gjort, viser siste måling at 82,4 prosent er i arbeid første år etter gjennomført læretid på Agder (omtrent likt som resten av landet). Dette er en god bedring fra årene før. 11,7 prosent er i videre utdanning, mens 5,9 prosent er utenfor arbeid og utdanning.
Det er imidlertid noe forskjell mellom utdanningsprogrammene. Innen bygg og anlegg, er andelen i arbeid på 85,8 prosent og andelen i videre utdanning på 8,7 prosent. For restaurant- og matfag og service og samferdsel, er andelen som er i arbeid på under 80 prosent. Henholdsvis 17,9 prosent og 12,3 prosent er i utdanning året etter læretiden.