Høring om NOU 2024:7 - Norge og EØS: Utvikling og erfaringer

Innledning

Norge har vært medlem av EØS siden 1994. Avtalen sikrer like lover for alle på en rekke områder, men EØS avtalen gir ingen formell mulighet til å delta i prosessen. Siden 1994 har Norge innført mer enn 13000 EU lover uten påvirkning, noe som gir et demokratisk underskudd.

Svært mange nordmenn tror at EØS er en slags modernisert frihandelsavtale. Det er langt ifra virkeligheten. EØS er en avtale som pålegger partene å endre sine nasjonale regler på områder som handler om andre ting enn å overvinne handelstekniske hindringer. Eksemplene er utallige, og de blir stadig mer inngripende. La oss bare nevne at nasjonale regler for å sikre faste hele stillinger, betaling for reise kost og losji blir overkjørt, også når bestemmelsene er knesatt i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. EUs lovgivning griper inn i hvordan infrastruktur som strøm, vann, vei og jernbane skal organiseres. EØS-avtalen griper også direkte inn i kommunenes virksomhet. En rapport fra 2018 viser at halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU/EØS.

Betraktninger til høring

Eldring-utvalget tar flere steder til orde for en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU. For eksempel «mener utvalget at Norge bør se på muligheten for å standardisere og dermed effektivisere arbeidet med EØS-tilpasninger» (side 13). Fylkesutvalget i Agder vil understreke viktigheten av en grundig behandling av regelverk før det tas inn i EØS-avtalen. Vi advarer sterkt mot en hastebehandling i EØS-saker som vil overkjøre folkestyret, både nasjonalt og lokalt. Dette vil også bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Å avvise nye EØS-regler (vetoretten) er også en del av handlingsrommet.

Fylkesutvalget i Agder vil minne om at EØS-avtalen var forutsatt å være både saklig og geografisk avgrenset, og prinsipielt forskjellig fra et EU-medlemskap gjennom topilarstrukturen der EU og EFTA-siden holdes formelt atskilt. Særlig gjennom tilknytningen til EUs byråer skjer det en uthuling av topilarstrukturen som svekker norsk suverenitet og er i strid med forutsetningene for EØS-avtalen. Utvidelse av EØS-avtalen til nye områder kan ikke aksepteres. Samarbeid med EU utover EØS-avtalens formål må begrenses mest mulig. Dette kan i stedet organiseres gjennom egne avtaler i den grad samarbeidet er ønskelig og respekterer norsk suverenitet.

Agder fylkesutvalg er uenig i EØS-utredningens påstand om at EØS-avtalen styrker norsk forsyningssikkerhet for kraft (se side 175). Tvert imot ser vi en situasjon med større ustabilitet i kraftmarkedet og svekket forsyningssikkerhet i Norge. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom historisk høye og varierende strømpriser særlig i sør Norge, og No2.

Agder fylkesutvalg mener det var et feilgrep å innføre EUs tredje energipakke. For ikke å forsterke problemene ytterligere og unngå videre myndighetsoverføring, må vetoretten tas i bruk mot fjerde energipakke. Alle regler som begrenser nasjonal kontroll med kraftmarkedet og handlingsrommet i kraftpolitikken, bør avvises og ikke tas inn i EØS.

Fylkesutvalget i Agder vil til slutt støtte og rose utvalgets annbefaling om at EØS-regler i større grad blir gjenstand for ordinær lovbehandling i Stortinget, og at det raskere må foreligge en offisiell norsk oversettelse av EØS-regelverket (side 127). Vi mener det er opplagt at regelverk tidlig må oversettes til norsk av hensyn til innsyn og åpen debatt om konsekvensene.

Fylkesutvalget ser positivt på at det er utarbeidet en egen EØS-utredning som er gjenstand for offentlig høring og slutter seg til utredningens tilrådninger, men med følgende kommentarer:

1. Når det gjelder å videreføre klimasamarbeidet med EU støtter Agder fylkeskommune opp om 

   Utvalgets mindretall

   , medlemmet Smedshaug, som mener at virkemiddelutformingen og målsettinger i norsk klimapolitikk bør reflektere at Norge har startet fra et utgangspunkt med nesten 100 prosent regulerbar vannkraft, og fortsatt utgjør vannkraft om lag 90 prosent av elektrisk produksjon. Både industri og husholdninger har strøm basert på vannkraft som energikilde, og dette medlemmet mener dermed at vi generelt har hatt vesentlig mer krevende utgangspunkt for å kutte klimagassutslippene enn landene rundt oss. Dette medlemmet mener at parallelt med innmeldingen i 2020 om svært begrenset bruk av binding av karbon i skogen i klimaregnskapet, gir dette Norge en ekstra krevende måloppnåelse innenlands. Norges strategisk viktige produksjon av metaller og mineralgjødsel fra den strategiske og energiforedlende prosessindustrien, er svært energikrevende, men denne industrien er allerede elektrifisert. Dette medlemmet mener at Norge har utslippene fra produksjonen av disse produktene og utvinning av olje og gass, mens forbruket i stor grad er i EU. Dette betyr at presset for å kutte klimagassutslippene fra petroleumsproduksjonen i Norge har økt, selv om EU-statene og andre land ennå lenge vil trenge olje og spesielt rørgass for å supplere utbyggingen av fornybar energi, ikke minst etter at gassleveransene fra Russland har falt bort. Dette medlemmet mener at Norge har et helt annet utgangspunkt enn EU for kutt innenlands, samtidig som EU er avhengig av produktene fra vår produksjon. Nå kjøper Norge tilgjengelige utslippskvoter blant annet fra EU. Kvotemengden i EUs kvotehandelssystem reduseres løpende og vil være 62 prosent lavere i 2030 enn utslippene var i 2005. Etter 2040 vil det ikke utstedes nye kvoter, og i 2050 skal netto null-målet nås. Dette medlemmet mener at det vil gjøre klima- og industripolitikken stadig mer krevende både i Norge og EU. Klima-, energi- og industriutfordringene henger sammen, noe som øker kompleksiteten i avgjørelsene, og da også konsekvensene av uheldige beslutninger. Videre må det tas hensyn til at det er knyttet betydelig usikkerhet til effektene av nye reguleringer. Reguleringene må balanseres mot blant annet måloppnåelse, kostnadseffektivitet, verdiskaping og forsyningssikkerhet, samt utviklingen og målsettinger i klimapolitikken i verden ellers. Dersom andre land ikke i tilstrekkelig grad følger opp Norges og EUs klimapolitikk, vil klima- og økonomiutfordringene bli større. Dette medlemmet mener at mye vil skje på dette området framover, og Norge trenger derfor en bred og åpen gjennomgang for å forankre mål og prosesser bredt i samfunnet, før videre strategier vedtas for perioden etter 2030. Dette medlemmet minner også om at ved alt samarbeid som legges inn i EØS-avtalen, vil ESA være overvåkingsorgan, også for klimapolitikken. Dette medlemmet mener at gjennomgangen må ta utgangspunkt i Norges særlige situasjon og måloppnåelse mot 2030, og legge til grunn erfaringene med den særlige klimaavtalen og det generelle klimasamarbeidet med EU. Gjennomgangen må også vurdere hvordan dette påvirker industri- og energipolitikken, samt hvordan EUs politikk tenkes utviklet mot 2050, særlig for kvotehandel. Dette medlemmet mener at om det da ligger an til ny klimaavtale med EU etter 2030, er for tidlig å svare på nå.

2. Andelen ikke-implementerte rettsakter (det såkalte etterslepet) har stort sett vært stabilt de siste 10 årene. For å øke muligheten for gjennomslag på politisk sensitive rettsakter og forbedre bilaterale forbindelser med EU-kommisjonen, øvrige EU-institusjoner og EUs medlemsland, er det ønskelig at Norge reduserer andelen ikke-implementerte rettsakter med fokus på ikke-kontroversielle eller sensitive rettsakter.

Norge må være varsomme med å implementere rettsakter som svekker det kommunale handlingsrommet. Vi ønsker at Norge benytter seg av handlingsrommet og utfordrer rettslige uavklarte spørsmål med sikte på å utvide det lokale selvstyret, samt at staten bistår kommuner og fylker som ønsker å gjøre dette selv.

Det lokale selvstyret er viktig for å fremme et sterkt representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltagelse. Dette må hensyntas når norske interesser skal ivaretas og nye EU-lover skal transformeres til norsk lov. På samme måte som med statlig overstyring, bør ikke kommunesektoren overstyres av EØS-avtalen og nye rettsakter. Lokal og regional kompetanse må synliggjøres og hensyntas i både påvirknings-, tilpasnings- og implementeringsfasen.

Som påpekt av Eldringutvalget er reservasjonsretten en reell og nødvendig del av EØS-avtalen. Norge bør reservere seg mot nye rettsakter som pålegger kommunesektoren unødvendige utgifter eller svekker det lokale selvstyret, for eksempel Avløpsdirektivet, med mindre man får tilpasninger som tar hensyn til lokale og regionale forskjeller og EØS-avtalens virkeområde.

3. Det er et godt forslag på generell basis at man skal bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet, både når det gjelder støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten - heriblant lagring og deling av egenprodusert energi. Likevel er dette en utvidet tolkning av begrepet «handlingsrommet», og har ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.

4 Mer bør gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i departementene, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene

5 Det bør tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Europakommisjonen, og ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer slik som kommunesektoren 

6 Tidlige og tydelige norske innspill og posisjoner, lagt fram og diskutert med EU før det er gjort et endelig vedtak i saken, vil være det beste utgangspunktet for å ivareta norske interesser. Det er i denne forbindelse viktig å involvere kommunesektoren, så vel som næringslivet, arbeidslivets parter og andre interesseorganisasjoner i tidlig fase 

7 Det er behov for å styrke veiledningen til kommunene slik at forståelsen av EØS- retten ikke innsnevrer det lokalpolitiske handlingsrommet unødig. Statlige myndigheter må også i større grad tørre å gi veiledning på vanskelige områder. Statlige myndigheter bør også tilby juridisk bistand der hvor kommuner og fylkeskommuner ønsker å utfordre handlingsrommet. 

8 Norge bør styrke kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.

9 Kunnskap om europeiske integrasjonsprosesser, særlig gjennom EU og EØS, bør ikke utgjøre en større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole enn idag. 

10 Regjeringen anmodes om å ikke implementere EUs fjerde energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Fylkesutvalget å fremmer også følgende innspill og synspunkter:

• Behov for bedre dialog og samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken.

Det finnes ulike arenaer og kanaler for samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken. Regjeringens Europapolitiske forum for regionalt og lokalt folkevalgte er en arena for informasjonsutveksling og politisk dialog om europapolitiske saker, og møtes to ganger i året. Det er imidlertid liten eller ingen informasjonsutveksling og dialog mellom møtene, og medlemmene fra kommunesektoren konsulteres ikke proaktivt fra departementenes side om aktuelle saker. Fylkeskommunedirektøren mener derfor at Europapolitisk forum bør bli en mer operativ arena og få en mer institusjonalisert rolle som konsultativt organ.

Statlige myndigheter bør også iverksette andre tiltak som kan bidra til en mer systematisk involvering av kommuner og fylkeskommuner i utformingen av norske posisjoner i tidlig fase, før EU-kommisjonen formelt har fremmet sine forslag. Slike tiltak bør naturlig involvere KS og de norske kontorene i Brussel. 

• Samhandling mellom EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte og EUs regionkomité.

EØS-avtalen inneholder som nevnt en rekke forpliktelser som må forvaltes og etterleves på lokalt nivå. Mangelen på norsk deltakelse i EUs formelle beslutningsprosesser, særlig i EUs regionkomité, berører dermed også det regionale og lokale styringsnivået. For å motvirke ulempene med manglende norsk deltakelse i EUs beslutningsprosesser, mener fylkeskommunedirektøren at det er naturlig å ta til orde for at EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte undersøker mulighetene for å etablere en ordning med faste møter med EUs regionkomité i tråd med den ordningen som EFTAs parlamentariske komité har med Europaparlamentet.

• Norsk deltakelse i EU-programmer. EØS-avtalen åpner for at Norge kan delta i EUs ulike programmer for forskning og innovasjon, digitalisering, utdanning, ungdom og idrett, kultur og helse med flere. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår. 

• Interreg-programmene. Interreg er EUs programmer for grenseoverskridende territorielt samarbeid. Det finnes en lang rekke programmer som dekker deler (f.eks. Øresund-Kattegat-Skagerrak eller Nordsjøen) eller hele Europa. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår.

• Problemet med toll på norsk-produserte batterier til el-biler.

Denne problematikken er nærmere omtalt i boks 11.2 på s.241 i utredningen. 

I henhold til handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er handel med elektriske biler tollfri, forutsatt at 45 prosent av bilens batteri er produsert enten i EU eller Storbritannia. Norge regnes i denne sammenheng som tredjeland, slik at bruk av norske batterier kan føre til at bilene ikke anses for å være produsert i enten EU eller Storbritannia. Dette rammer norsk batterieksport negativt ved at biler produsert i EU, men som går på norske batterier risikerer å få pålagt en ekstra toll på 10 prosent. 

Den 22. juni 2022 gjorde Stortinget følgende vedtak om saken: «Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU».

Batteritollsaken er i bunn og grunn en konsekvens av at EØS-avtalen ikke er noen tollunion, og at Norge ikke er en del av EUs eksterne handelspolitikk. En løsning på denne saken vil kreve endringer i samarbeids- og handelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Saken er blitt diskutert på en rekke møter, både mellom EU og Storbritannia og mellom EU og Norge. I januar 2024 hadde saken ennå ikke fått noen endelig avklaring.

Dette er for øvrig en sak som Agder har drevet i Nordsjøkommisjonen, og man fikk inn følgende punkt i slutterklæringen fra årsmøtet i Bergen 27.juni:

“Requests the EU institutions to facilitate for the production of sustainable batteries in Europe - without trade barriers, such as customs and taxes on export of batteries 

produced in EEA countries” [Anmoder EU-institusjonene om å tilrettelegge for produksjon av bærekraftige batterier i Europa – uten handelshindringer, slik som toll og skatter på eksport av batterier produsert i EØS-land]. 

Fylkeskommunedirektøren mener det er viktig i konteksten av den pågående etableringen av batterifabrikken i Arendal at man gjennom høringsuttalelsen anmoder regjeringen om å videreføre og forsterke arbeidet for å forhindre at norsk-produserte batterier blir ilagt toll ved eksport til EU-land og Storbritannia. 

• Praktisering av statsstøtteregelverket.

Fylkeskommunedirektøren ser positivt på utviklingen med at EU nå viser større fleksibilitet med tanke på muligheten for å gi offentlig støtte til næringslivet, og i den forbindelse i økt grad legger vekt på klima- og miljøkriterier for å akseptere slik støtte. Dette vurderes også som gunstig for styrking av Europas globale konkurransekraft i forhold til stormakter som USA og Kina som i større grad enn EU gir offentlig støtte til næringslivet.

Fylkeskommunedirektøren mener videre at det er bra at statsstøttekontrollen i EU og EØS siden 2012 har beveget seg enda mer vekk fra tiltak med primært lokal eller regional virkning (for eksempel drift av kommunale svømmebasseng), og nå i større grad konsentrerer seg om saker med reell grenseoverskridende virkning. Det er positivt at EU trekker seg tilbake og gir medlemslandene mer handlingsrom. 

Fylkesutvalget ser positivt på at det er utarbeidet en egen EØS-utredning som er gjenstand for offentlig høring og slutter seg til utredningens tilrådninger, men med følgende kommentarer:

1. Når det gjelder å videreføre klimasamarbeidet med EU støtter Agder fylkeskommune opp om 

   Utvalgets mindretall

   , medlemmet Smedshaug, som mener at virkemiddelutformingen og målsettinger i norsk klimapolitikk bør reflektere at Norge har startet fra et utgangspunkt med nesten 100 prosent regulerbar vannkraft, og fortsatt utgjør vannkraft om lag 90 prosent av elektrisk produksjon. Både industri og husholdninger har strøm basert på vannkraft som energikilde, og dette medlemmet mener dermed at vi generelt har hatt vesentlig mer krevende utgangspunkt for å kutte klimagassutslippene enn landene rundt oss. Dette medlemmet mener at parallelt med innmeldingen i 2020 om svært begrenset bruk av binding av karbon i skogen i klimaregnskapet, gir dette Norge en ekstra krevende måloppnåelse innenlands. Norges strategisk viktige produksjon av metaller og mineralgjødsel fra den strategiske og energiforedlende prosessindustrien, er svært energikrevende, men denne industrien er allerede elektrifisert. Dette medlemmet mener at Norge har utslippene fra produksjonen av disse produktene og utvinning av olje og gass, mens forbruket i stor grad er i EU. Dette betyr at presset for å kutte klimagassutslippene fra petroleumsproduksjonen i Norge har økt, selv om EU-statene og andre land ennå lenge vil trenge olje og spesielt rørgass for å supplere utbyggingen av fornybar energi, ikke minst etter at gassleveransene fra Russland har falt bort. Dette medlemmet mener at Norge har et helt annet utgangspunkt enn EU for kutt innenlands, samtidig som EU er avhengig av produktene fra vår produksjon. Nå kjøper Norge tilgjengelige utslippskvoter blant annet fra EU. Kvotemengden i EUs kvotehandelssystem reduseres løpende og vil være 62 prosent lavere i 2030 enn utslippene var i 2005. Etter 2040 vil det ikke utstedes nye kvoter, og i 2050 skal netto null-målet nås. Dette medlemmet mener at det vil gjøre klima- og industripolitikken stadig mer krevende både i Norge og EU. Klima-, energi- og industriutfordringene henger sammen, noe som øker kompleksiteten i avgjørelsene, og da også konsekvensene av uheldige beslutninger. Videre må det tas hensyn til at det er knyttet betydelig usikkerhet til effektene av nye reguleringer. Reguleringene må balanseres mot blant annet måloppnåelse, kostnadseffektivitet, verdiskaping og forsyningssikkerhet, samt utviklingen og målsettinger i klimapolitikken i verden ellers. Dersom andre land ikke i tilstrekkelig grad følger opp Norges og EUs klimapolitikk, vil klima- og økonomiutfordringene bli større. Dette medlemmet mener at mye vil skje på dette området framover, og Norge trenger derfor en bred og åpen gjennomgang for å forankre mål og prosesser bredt i samfunnet, før videre strategier vedtas for perioden etter 2030. Dette medlemmet minner også om at ved alt samarbeid som legges inn i EØS-avtalen, vil ESA være overvåkingsorgan, også for klimapolitikken. Dette medlemmet mener at gjennomgangen må ta utgangspunkt i Norges særlige situasjon og måloppnåelse mot 2030, og legge til grunn erfaringene med den særlige klimaavtalen og det generelle klimasamarbeidet med EU. Gjennomgangen må også vurdere hvordan dette påvirker industri- og energipolitikken, samt hvordan EUs politikk tenkes utviklet mot 2050, særlig for kvotehandel. Dette medlemmet mener at om det da ligger an til ny klimaavtale med EU etter 2030, er for tidlig å svare på nå.

2. Andelen ikke-implementerte rettsakter (det såkalte etterslepet) har stort sett vært stabilt de siste 10 årene. For å øke muligheten for gjennomslag på politisk sensitive rettsakter og forbedre bilaterale forbindelser med EU-kommisjonen, øvrige EU-institusjoner og EUs medlemsland, er det ønskelig at Norge reduserer andelen ikke-implementerte rettsakter med fokus på ikke-kontroversielle eller sensitive rettsakter.

Norge må være varsomme med å implementere rettsakter som svekker det kommunale handlingsrommet. Vi ønsker at Norge benytter seg av handlingsrommet og utfordrer rettslige uavklarte spørsmål med sikte på å utvide det lokale selvstyret, samt at staten bistår kommuner og fylker som ønsker å gjøre dette selv.

Det lokale selvstyret er viktig for å fremme et sterkt representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltagelse. Dette må hensyntas når norske interesser skal ivaretas og nye EU-lover skal transformeres til norsk lov. På samme måte som med statlig overstyring, bør ikke kommunesektoren overstyres av EØS-avtalen og nye rettsakter. Lokal og regional kompetanse må synliggjøres og hensyntas i både påvirknings-, tilpasnings- og implementeringsfasen.

Som påpekt av Eldringutvalget er reservasjonsretten en reell og nødvendig del av EØS-avtalen. Norge bør reservere seg mot nye rettsakter som pålegger kommunesektoren unødvendige utgifter eller svekker det lokale selvstyret, for eksempel Avløpsdirektivet, med mindre man får tilpasninger som tar hensyn til lokale og regionale forskjeller og EØS-avtalens virkeområde.

3. Det er et godt forslag på generell basis at man skal bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet, både når det gjelder støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten - heriblant lagring og deling av egenprodusert energi. Likevel er dette en utvidet tolkning av begrepet «handlingsrommet», og har ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.

4 Mer bør gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i departementene, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene

5 Det bør tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Europakommisjonen, og ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer slik som kommunesektoren 

6 Tidlige og tydelige norske innspill og posisjoner, lagt fram og diskutert med EU før det er gjort et endelig vedtak i saken, vil være det beste utgangspunktet for å ivareta norske interesser. Det er i denne forbindelse viktig å involvere kommunesektoren, så vel som næringslivet, arbeidslivets parter og andre interesseorganisasjoner i tidlig fase 

7 Det er behov for å styrke veiledningen til kommunene slik at forståelsen av EØS- retten ikke innsnevrer det lokalpolitiske handlingsrommet unødig. Statlige myndigheter må også i større grad tørre å gi veiledning på vanskelige områder. Statlige myndigheter bør også tilby juridisk bistand der hvor kommuner og fylkeskommuner ønsker å utfordre handlingsrommet. 

8 Norge bør styrke kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.

9 Kunnskap om europeiske integrasjonsprosesser, særlig gjennom EU og EØS, bør ikke utgjøre en større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole enn idag. 

10 Regjeringen anmodes om å ikke implementere EUs fjerde energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Fylkesutvalget å fremmer også følgende innspill og synspunkter:

• Behov for bedre dialog og samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken.

Det finnes ulike arenaer og kanaler for samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken. Regjeringens Europapolitiske forum for regionalt og lokalt folkevalgte er en arena for informasjonsutveksling og politisk dialog om europapolitiske saker, og møtes to ganger i året. Det er imidlertid liten eller ingen informasjonsutveksling og dialog mellom møtene, og medlemmene fra kommunesektoren konsulteres ikke proaktivt fra departementenes side om aktuelle saker. Fylkeskommunedirektøren mener derfor at Europapolitisk forum bør bli en mer operativ arena og få en mer institusjonalisert rolle som konsultativt organ.

Statlige myndigheter bør også iverksette andre tiltak som kan bidra til en mer systematisk involvering av kommuner og fylkeskommuner i utformingen av norske posisjoner i tidlig fase, før EU-kommisjonen formelt har fremmet sine forslag. Slike tiltak bør naturlig involvere KS og de norske kontorene i Brussel. 

• Samhandling mellom EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte og EUs regionkomité.

EØS-avtalen inneholder som nevnt en rekke forpliktelser som må forvaltes og etterleves på lokalt nivå. Mangelen på norsk deltakelse i EUs formelle beslutningsprosesser, særlig i EUs regionkomité, berører dermed også det regionale og lokale styringsnivået. For å motvirke ulempene med manglende norsk deltakelse i EUs beslutningsprosesser, mener fylkeskommunedirektøren at det er naturlig å ta til orde for at EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte undersøker mulighetene for å etablere en ordning med faste møter med EUs regionkomité i tråd med den ordningen som EFTAs parlamentariske komité har med Europaparlamentet.

• Norsk deltakelse i EU-programmer. EØS-avtalen åpner for at Norge kan delta i EUs ulike programmer for forskning og innovasjon, digitalisering, utdanning, ungdom og idrett, kultur og helse med flere. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår. 

• Interreg-programmene. Interreg er EUs programmer for grenseoverskridende territorielt samarbeid. Det finnes en lang rekke programmer som dekker deler (f.eks. Øresund-Kattegat-Skagerrak eller Nordsjøen) eller hele Europa. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår.

• Problemet med toll på norsk-produserte batterier til el-biler.

Denne problematikken er nærmere omtalt i boks 11.2 på s.241 i utredningen. 

I henhold til handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er handel med elektriske biler tollfri, forutsatt at 45 prosent av bilens batteri er produsert enten i EU eller Storbritannia. Norge regnes i denne sammenheng som tredjeland, slik at bruk av norske batterier kan føre til at bilene ikke anses for å være produsert i enten EU eller Storbritannia. Dette rammer norsk batterieksport negativt ved at biler produsert i EU, men som går på norske batterier risikerer å få pålagt en ekstra toll på 10 prosent. 

Den 22. juni 2022 gjorde Stortinget følgende vedtak om saken: «Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU».

Batteritollsaken er i bunn og grunn en konsekvens av at EØS-avtalen ikke er noen tollunion, og at Norge ikke er en del av EUs eksterne handelspolitikk. En løsning på denne saken vil kreve endringer i samarbeids- og handelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Saken er blitt diskutert på en rekke møter, både mellom EU og Storbritannia og mellom EU og Norge. I januar 2024 hadde saken ennå ikke fått noen endelig avklaring.

Dette er for øvrig en sak som Agder har drevet i Nordsjøkommisjonen, og man fikk inn følgende punkt i slutterklæringen fra årsmøtet i Bergen 27.juni:

“Requests the EU institutions to facilitate for the production of sustainable batteries in Europe - without trade barriers, such as customs and taxes on export of batteries 

produced in EEA countries” [Anmoder EU-institusjonene om å tilrettelegge for produksjon av bærekraftige batterier i Europa – uten handelshindringer, slik som toll og skatter på eksport av batterier produsert i EØS-land]. 

Fylkeskommunedirektøren mener det er viktig i konteksten av den pågående etableringen av batterifabrikken i Arendal at man gjennom høringsuttalelsen anmoder regjeringen om å videreføre og forsterke arbeidet for å forhindre at norsk-produserte batterier blir ilagt toll ved eksport til EU-land og Storbritannia. 

• Praktisering av statsstøtteregelverket.

Fylkeskommunedirektøren ser positivt på utviklingen med at EU nå viser større fleksibilitet med tanke på muligheten for å gi offentlig støtte til næringslivet, og i den forbindelse i økt grad legger vekt på klima- og miljøkriterier for å akseptere slik støtte. Dette vurderes også som gunstig for styrking av Europas globale konkurransekraft i forhold til stormakter som USA og Kina som i større grad enn EU gir offentlig støtte til næringslivet.

Fylkeskommunedirektøren mener videre at det er bra at statsstøttekontrollen i EU og EØS siden 2012 har beveget seg enda mer vekk fra tiltak med primært lokal eller regional virkning (for eksempel drift av kommunale svømmebasseng), og nå i større grad konsentrerer seg om saker med reell grenseoverskridende virkning. Det er positivt at EU trekker seg tilbake og gir medlemslandene mer handlingsrom. 

Fylkesutvalget ser positivt på at det er utarbeidet en egen EØS-utredning som er gjenstand for offentlig høring og slutter seg til utredningens tilrådninger, men med følgende kommentarer:

1. Når det gjelder å videreføre klimasamarbeidet med EU støtter Agder fylkeskommune opp om 

   Utvalgets mindretall

   , medlemmet Smedshaug, som mener at virkemiddelutformingen og målsettinger i norsk klimapolitikk bør reflektere at Norge har startet fra et utgangspunkt med nesten 100 prosent regulerbar vannkraft, og fortsatt utgjør vannkraft om lag 90 prosent av elektrisk produksjon. Både industri og husholdninger har strøm basert på vannkraft som energikilde, og dette medlemmet mener dermed at vi generelt har hatt vesentlig mer krevende utgangspunkt for å kutte klimagassutslippene enn landene rundt oss. Dette medlemmet mener at parallelt med innmeldingen i 2020 om svært begrenset bruk av binding av karbon i skogen i klimaregnskapet, gir dette Norge en ekstra krevende måloppnåelse innenlands. Norges strategisk viktige produksjon av metaller og mineralgjødsel fra den strategiske og energiforedlende prosessindustrien, er svært energikrevende, men denne industrien er allerede elektrifisert. Dette medlemmet mener at Norge har utslippene fra produksjonen av disse produktene og utvinning av olje og gass, mens forbruket i stor grad er i EU. Dette betyr at presset for å kutte klimagassutslippene fra petroleumsproduksjonen i Norge har økt, selv om EU-statene og andre land ennå lenge vil trenge olje og spesielt rørgass for å supplere utbyggingen av fornybar energi, ikke minst etter at gassleveransene fra Russland har falt bort. Dette medlemmet mener at Norge har et helt annet utgangspunkt enn EU for kutt innenlands, samtidig som EU er avhengig av produktene fra vår produksjon. Nå kjøper Norge tilgjengelige utslippskvoter blant annet fra EU. Kvotemengden i EUs kvotehandelssystem reduseres løpende og vil være 62 prosent lavere i 2030 enn utslippene var i 2005. Etter 2040 vil det ikke utstedes nye kvoter, og i 2050 skal netto null-målet nås. Dette medlemmet mener at det vil gjøre klima- og industripolitikken stadig mer krevende både i Norge og EU. Klima-, energi- og industriutfordringene henger sammen, noe som øker kompleksiteten i avgjørelsene, og da også konsekvensene av uheldige beslutninger. Videre må det tas hensyn til at det er knyttet betydelig usikkerhet til effektene av nye reguleringer. Reguleringene må balanseres mot blant annet måloppnåelse, kostnadseffektivitet, verdiskaping og forsyningssikkerhet, samt utviklingen og målsettinger i klimapolitikken i verden ellers. Dersom andre land ikke i tilstrekkelig grad følger opp Norges og EUs klimapolitikk, vil klima- og økonomiutfordringene bli større. Dette medlemmet mener at mye vil skje på dette området framover, og Norge trenger derfor en bred og åpen gjennomgang for å forankre mål og prosesser bredt i samfunnet, før videre strategier vedtas for perioden etter 2030. Dette medlemmet minner også om at ved alt samarbeid som legges inn i EØS-avtalen, vil ESA være overvåkingsorgan, også for klimapolitikken. Dette medlemmet mener at gjennomgangen må ta utgangspunkt i Norges særlige situasjon og måloppnåelse mot 2030, og legge til grunn erfaringene med den særlige klimaavtalen og det generelle klimasamarbeidet med EU. Gjennomgangen må også vurdere hvordan dette påvirker industri- og energipolitikken, samt hvordan EUs politikk tenkes utviklet mot 2050, særlig for kvotehandel. Dette medlemmet mener at om det da ligger an til ny klimaavtale med EU etter 2030, er for tidlig å svare på nå.

2. Andelen ikke-implementerte rettsakter (det såkalte etterslepet) har stort sett vært stabilt de siste 10 årene. For å øke muligheten for gjennomslag på politisk sensitive rettsakter og forbedre bilaterale forbindelser med EU-kommisjonen, øvrige EU-institusjoner og EUs medlemsland, er det ønskelig at Norge reduserer andelen ikke-implementerte rettsakter med fokus på ikke-kontroversielle eller sensitive rettsakter.

Norge må være varsomme med å implementere rettsakter som svekker det kommunale handlingsrommet. Vi ønsker at Norge benytter seg av handlingsrommet og utfordrer rettslige uavklarte spørsmål med sikte på å utvide det lokale selvstyret, samt at staten bistår kommuner og fylker som ønsker å gjøre dette selv.

Det lokale selvstyret er viktig for å fremme et sterkt representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltagelse. Dette må hensyntas når norske interesser skal ivaretas og nye EU-lover skal transformeres til norsk lov. På samme måte som med statlig overstyring, bør ikke kommunesektoren overstyres av EØS-avtalen og nye rettsakter. Lokal og regional kompetanse må synliggjøres og hensyntas i både påvirknings-, tilpasnings- og implementeringsfasen.

Som påpekt av Eldringutvalget er reservasjonsretten en reell og nødvendig del av EØS-avtalen. Norge bør reservere seg mot nye rettsakter som pålegger kommunesektoren unødvendige utgifter eller svekker det lokale selvstyret, for eksempel Avløpsdirektivet, med mindre man får tilpasninger som tar hensyn til lokale og regionale forskjeller og EØS-avtalens virkeområde.

3. Det er et godt forslag på generell basis at man skal bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet, både når det gjelder støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten - heriblant lagring og deling av egenprodusert energi. Likevel er dette en utvidet tolkning av begrepet «handlingsrommet», og har ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.

4 Mer bør gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i departementene, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene

5 Det bør tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Europakommisjonen, og ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer slik som kommunesektoren 

6 Tidlige og tydelige norske innspill og posisjoner, lagt fram og diskutert med EU før det er gjort et endelig vedtak i saken, vil være det beste utgangspunktet for å ivareta norske interesser. Det er i denne forbindelse viktig å involvere kommunesektoren, så vel som næringslivet, arbeidslivets parter og andre interesseorganisasjoner i tidlig fase 

7 Det er behov for å styrke veiledningen til kommunene slik at forståelsen av EØS- retten ikke innsnevrer det lokalpolitiske handlingsrommet unødig. Statlige myndigheter må også i større grad tørre å gi veiledning på vanskelige områder. Statlige myndigheter bør også tilby juridisk bistand der hvor kommuner og fylkeskommuner ønsker å utfordre handlingsrommet. 

8 Norge bør styrke kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.

9 Kunnskap om europeiske integrasjonsprosesser, særlig gjennom EU og EØS, bør ikke utgjøre en større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole enn idag. 

10 Regjeringen anmodes om å ikke implementere EUs fjerde energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Fylkesutvalget å fremmer også følgende innspill og synspunkter:

• Behov for bedre dialog og samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken.

Det finnes ulike arenaer og kanaler for samordning og dialog mellom forvaltningsnivåene i Europapolitikken. Regjeringens Europapolitiske forum for regionalt og lokalt folkevalgte er en arena for informasjonsutveksling og politisk dialog om europapolitiske saker, og møtes to ganger i året. Det er imidlertid liten eller ingen informasjonsutveksling og dialog mellom møtene, og medlemmene fra kommunesektoren konsulteres ikke proaktivt fra departementenes side om aktuelle saker. Fylkeskommunedirektøren mener derfor at Europapolitisk forum bør bli en mer operativ arena og få en mer institusjonalisert rolle som konsultativt organ.

Statlige myndigheter bør også iverksette andre tiltak som kan bidra til en mer systematisk involvering av kommuner og fylkeskommuner i utformingen av norske posisjoner i tidlig fase, før EU-kommisjonen formelt har fremmet sine forslag. Slike tiltak bør naturlig involvere KS og de norske kontorene i Brussel. 

• Samhandling mellom EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte og EUs regionkomité.

EØS-avtalen inneholder som nevnt en rekke forpliktelser som må forvaltes og etterleves på lokalt nivå. Mangelen på norsk deltakelse i EUs formelle beslutningsprosesser, særlig i EUs regionkomité, berører dermed også det regionale og lokale styringsnivået. For å motvirke ulempene med manglende norsk deltakelse i EUs beslutningsprosesser, mener fylkeskommunedirektøren at det er naturlig å ta til orde for at EFTA & EØS-komiteen for regionalt og lokalt folkevalgte undersøker mulighetene for å etablere en ordning med faste møter med EUs regionkomité i tråd med den ordningen som EFTAs parlamentariske komité har med Europaparlamentet.

• Norsk deltakelse i EU-programmer. EØS-avtalen åpner for at Norge kan delta i EUs ulike programmer for forskning og innovasjon, digitalisering, utdanning, ungdom og idrett, kultur og helse med flere. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår. 

• Interreg-programmene. Interreg er EUs programmer for grenseoverskridende territorielt samarbeid. Det finnes en lang rekke programmer som dekker deler (f.eks. Øresund-Kattegat-Skagerrak eller Nordsjøen) eller hele Europa. Dette er kostbare ordninger, hvor Norge i liten grad setter agendaen, og Agder fylkeskommune foreslår at Norge heller inngår bilaterale avtaler på ordinære folkerettslige vilkår.

• Problemet med toll på norsk-produserte batterier til el-biler.

Denne problematikken er nærmere omtalt i boks 11.2 på s.241 i utredningen. 

I henhold til handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er handel med elektriske biler tollfri, forutsatt at 45 prosent av bilens batteri er produsert enten i EU eller Storbritannia. Norge regnes i denne sammenheng som tredjeland, slik at bruk av norske batterier kan føre til at bilene ikke anses for å være produsert i enten EU eller Storbritannia. Dette rammer norsk batterieksport negativt ved at biler produsert i EU, men som går på norske batterier risikerer å få pålagt en ekstra toll på 10 prosent. 

Den 22. juni 2022 gjorde Stortinget følgende vedtak om saken: «Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU».

Batteritollsaken er i bunn og grunn en konsekvens av at EØS-avtalen ikke er noen tollunion, og at Norge ikke er en del av EUs eksterne handelspolitikk. En løsning på denne saken vil kreve endringer i samarbeids- og handelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Saken er blitt diskutert på en rekke møter, både mellom EU og Storbritannia og mellom EU og Norge. I januar 2024 hadde saken ennå ikke fått noen endelig avklaring.

Dette er for øvrig en sak som Agder har drevet i Nordsjøkommisjonen, og man fikk inn følgende punkt i slutterklæringen fra årsmøtet i Bergen 27.juni:

“Requests the EU institutions to facilitate for the production of sustainable batteries in Europe - without trade barriers, such as customs and taxes on export of batteries 

produced in EEA countries” [Anmoder EU-institusjonene om å tilrettelegge for produksjon av bærekraftige batterier i Europa – uten handelshindringer, slik som toll og skatter på eksport av batterier produsert i EØS-land]. 

Fylkeskommunedirektøren mener det er viktig i konteksten av den pågående etableringen av batterifabrikken i Arendal at man gjennom høringsuttalelsen anmoder regjeringen om å videreføre og forsterke arbeidet for å forhindre at norsk-produserte batterier blir ilagt toll ved eksport til EU-land og Storbritannia. 

• Praktisering av statsstøtteregelverket.

Fylkeskommunedirektøren ser positivt på utviklingen med at EU nå viser større fleksibilitet med tanke på muligheten for å gi offentlig støtte til næringslivet, og i den forbindelse i økt grad legger vekt på klima- og miljøkriterier for å akseptere slik støtte. Dette vurderes også som gunstig for styrking av Europas globale konkurransekraft i forhold til stormakter som USA og Kina som i større grad enn EU gir offentlig støtte til næringslivet.

Fylkeskommunedirektøren mener videre at det er bra at statsstøttekontrollen i EU og EØS siden 2012 har beveget seg enda mer vekk fra tiltak med primært lokal eller regional virkning (for eksempel drift av kommunale svømmebasseng), og nå i større grad konsentrerer seg om saker med reell grenseoverskridende virkning. Det er positivt at EU trekker seg tilbake og gir medlemslandene mer handlingsrom. 

Fylkesutvalget ser positivt på at det er utarbeidet en egen EØS-utredning som er gjenstand for offentlig høring og slutter seg i hovedsak til utredningens tilrådninger. Fylkesutvalget vedtar innspill til høring om NOU 2024:27 – Norge og EØS: Utvikling og erfaringer slik det fremgår av saksfremlegget.

Fylkeskommunedirektøren anbefaler at fylkesutvalget i slutter seg til utredningens tilrådninger, særskilt at: