Tillegg til punkt 1: “(…) mest mulig bærekraftig, og at hensyn til natur, klima og miljø bør prioriteres”.

Tillegg til punktene under 2): d) Kompetanse om tre- og treforedlingsindustri.

Tilleggsforslag til sak 139/24

Agder fylkeskommune er opptatt av at det er like konkurransevilkår for bedriftene knyttet til kraftpriser, og ønsker derfor at Stortingsmelding om industri omtaler dette temaet på en tydelig måte. Per i dag er det en stor utfordring at det er svært ulike og konkurransevridende kraftpriser i de ulike prisområdene.

Nye punkt under punkt 3 i innstilling.

e. Havn og havneinfrastruktur

f. Skogsdrift

g. Kjernekraft

Nye punkt under punkt 3 i innstilling.

e. Havn og havneinfrastruktur

f. Skogsdrift

g. Kjernekraft

Nye og økonomiske bærekraftige arbeidsplasser kan utvikles, trygges og økes som følge av Agders verdensledende kompetanse innen prosess og leverandørindustrien. Det er fylkesutvalgets klare mening at vi fortsatt skal være en premissleverandør innen nyutvikling og utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Kunnskapen fra leverandørindustrien kan Agder benytte til fremtidig kjernekraftetablering som vil gi industrien, næringslivet, innbyggere og levekårene et historisk løft i form av økt verdiskapning. Agder har som ambisjon å bli Norges hovedsete for det nye industrieventyret, Kjernekraft.

Tilleggspunkt til innstilling:

Det viktigste for industri- og næringsutvikling i Norge er stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, med likeverdige rammebetingelser for norskeide og utenlandskeide virksomheter i det norske markedet. Det er ikke tilfellet i dag dessverre.

Et forutsigbart skattesystem

De foreslåtte skjerpingene av exit-skattereglene øker risikoen og svekker insentivene betydelig for utenlandske investorer, gründere og fagkompetanse til å etablere seg i Norge. De hemmer norske gründere som ønsker å satse, og de skaper forskjellsbehandling av arvinger til bedrifter som reelt kan hindre videreføring av mange familieeierskap over generasjoner. Fylkesutvalget advarer mot å skjerpe regler rundt exitskatten.

Eierbeskatningen i Norge er for høy og for mange norske private eiere er den høyest i Europa. Det skyldes at formuesskatt på næringsvirksomhet ilegges norske eiere av bedrifter, ikke utenlandske. Når formuesskatt på næringskapital må dekkes ved å ta ut utbytter av virksomhetene, fører dette til dårligere likviditet, mindre investeringskapasitet og mindre risikokapital, som er nødvendig for nyskaping og økt verdiskaping.

De uforutsigbare endringene i beskatning av norsk næringsvirksomhet de siste årene har ført til større usikkerhet, både blant norske og utenlandske investorer. Det har også ført til en stor utflytting av ledende norske eiermiljøer. Usikkerhet når det gjelder rammebetingelser er ikke bra for norsk næringsliv. Det har vakt internasjonal oppmerksomhet

Tilleggspunkt til innstilling:

Det viktigste for industri- og næringsutvikling i Norge er stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, med likeverdige rammebetingelser for norskeide og utenlandskeide virksomheter i det norske markedet. Det er ikke tilfellet i dag dessverre.

Et forutsigbart skattesystem

De foreslåtte skjerpingene av exit-skattereglene øker risikoen og svekker insentivene betydelig for utenlandske investorer, gründere og fagkompetanse til å etablere seg i Norge. De hemmer norske gründere som ønsker å satse, og de skaper forskjellsbehandling av arvinger til bedrifter som reelt kan hindre videreføring av mange familieeierskap over generasjoner. Fylkesutvalget advarer mot å skjerpe regler rundt exitskatten.

Eierbeskatningen i Norge er for høy og for mange norske private eiere er den høyest i Europa. Det skyldes at formuesskatt på næringsvirksomhet ilegges norske eiere av bedrifter, ikke utenlandske. Når formuesskatt på næringskapital må dekkes ved å ta ut utbytter av virksomhetene, fører dette til dårligere likviditet, mindre investeringskapasitet og mindre risikokapital, som er nødvendig for nyskaping og økt verdiskaping.

De uforutsigbare endringene i beskatning av norsk næringsvirksomhet de siste årene har ført til større usikkerhet, både blant norske og utenlandske investorer. Det har også ført til en stor utflytting av ledende norske eiermiljøer. Usikkerhet når det gjelder rammebetingelser er ikke bra for norsk næringsliv. Det har vakt internasjonal oppmerksomhet

Nytt punkt 5:

Nye bærekraftige industriarbeidsplasser bygges på skuldrene av en verdensledende prosess- og leverandørindustri. Agder fylkeskommune mener derfor det er viktig at Norge fortsetter å produsere olje og gass samtidig som vi omstiller til grønnere og mer fornybar industri.

Fylkesutvalget vedtar følgende innspill til oppstart av Stortingsmelding om industri:

1. Agder fylkeskommune mener den nye stortingsmeldingen må ha som mål at industrien i Norge skal bli mest mulig bærekraftig.
2. Agder fylkeskommune mener at den nye stortingsmeldingen må ta utgangspunkt i å utnytte våre komparative fordeler. For Agder er disse:
   1. Nærhet til Nordsjøen.
   2. Betydelige vannkraftressurser
   3. Sterk industriell kompetanse.
3. Agder fylkeskommune mener at følgende områder spesielt bør omhandles i meldingen:
   1. Kraftforedlende industri
   2. Havvind
   3. Effektkraft og kraftlagring
   4. Karbonfangst og -lagring.
4. Agder fylkeskommune mener at den nye industrimelding bør ta mål av seg å eliminere eller oppveie følgende barrierer for grønn industriutvikling:
   1. Økonomisk usikkerhet
   2. Manglende infrastruktur
   3. Treg offentlig forvaltning.

Saksutredningen legges ved Agder fylkeskommunes innspill til oppstart av Stortingsmelding om industri.