Fylkesutvalget godkjenner de framlagte svarene til KS.
Administrasjonen bes bruke lønnspolitikk mer aktivt for å rekruttere og beholde kompetanse på de områdene det er behov for det.
For fremtidige lønnsoppgjør bes administrasjonen være forberedt på å kunne nyttiggjøre seg en lokal lønnspott aktivt.
Agder fylkeskommune viser innledningsvis til at man opplever premissene i de aktuelle spørsmålene som svært ledene spørsmål. Innhold, retning og premisser i KS debatthefte, blant annet materialisert i de fire spørsmålene som er bedt særskilt besvart, kan slik Agder fylkeskommune ser det, legge opp til en betydelig svekkelse av velferd og tjenestetilbud, samtidig som vi er bekymret for at man legger opp til å sammenblande politikerrollen og administrasjon i for stor grad.
Innspill på de fire stilte spørsmål
I begrepet forventningsgapet oppleves det som om man forsøker å dreie politisk virksomhet bort fra å bygge velferd i samspill med innbyggerne, og slik en mistillit til innbyggerne i dette begrepet. Agder fylkeskommune mener ikke at innbyggerne i kommunene og regionen har for høye forventninger i sin alminnelighet, men at innbyggerne har en berettiget forventning om gode tjenester og trygghet når man trenger det. Agder fylkeskommune ønsker fokus på dialog og samhandling for å levere effektive, trygge og gode tjenester til innbyggerene.
2. Agder fylkeskommune kan ikke se at KS har noen rolle her, da vi ikke er enig i premissene og innholdet i spørsmål 2.
3. Igjen er premissene ikke riktige slik vi ser det. KS legger opp til «tøffere prioriteringer» og «alternative løsninger». Selvsagt må man prioritere og drive så effektivt som mulig, men denne argumentasjonen peker mot noe annet som trolig betyr en betydelig nedbygging av viktige velferdstjenester i kommunene og regionen for de som trenger det mest. Agder fylkeskommune vil ikke bidra til en slik nedbygging, men heller bidra til å gjøre noe med de kanskje viktigste utfordringene, nemlig rekruttering, organisering og økonomiske ressurser.
4. Agder fylkeskommune mener at KS med dette spørsmålet ikke prioritere det som er viktigst med hensyn til forventninger og krav fra kommunene og regionen til nasjonale myndigheter. Det er nemlig finansieringsproblemet som er det største problemet, vi har en rik stat, men underfinansierer velferdskommuner og regioner. På denne måten kommer særlig velferdstjenester knyttet til sårbare grupper under press. Da må vi være krystallklare på at staten må bidra mer økonomisk til kommunene og regionen. I tillegg viser utviklinga at man sliter med rekruttering av personell innenfor en del nøkkelområder. Da trengs det incentiver til å utdanne og rekruttere flere, dette kan nasjonale myndigheter bidra med, også i samarbeid med partene i arbeidslivet. Stikkord kan eksempelvis være lønnsløft, ettergivelse av studielån.
For at de skal kunne oppfylle sine lovpålagte oppgaver er det avgjørende at vi styrker kommuneøkonomien og fylkeskommunene. Kommunene er hjørnesteinene i vårt samfunn, og deres evne til å levere kvalitetsrike tjenester er avhengig av tilstrekkelige ressurser. Samtidig som fylkeskommunen har en nøkkelrolle innen samhandling og regional planlegging på tvers. Agder fylkeskommune mener at tjenestetilbud må styrkes, ikke reduseres. Vi ønsker å fremheve områder som er viktige for fylkeskommunen som samferdsel, tannhelse og videregående skole.
Agder fylkeskommune ber KS jobbe for å:
styrke kommuneøkonomien gjennom økte overføring fra staten
forbedre finansieringsmodellen for å sikre at midlene fordeles etter behov
sikre tilstrekkelig ressurser til kommunene og fylkeskommunene og fullfinansiere statlige reformer, normer, pålegg mm (eks lærernormen og tannhelsereformen)
Hvordan kan politikere og det offentlige bruke våre felles skattekroner mer effektivt, og øke tjenestetilbudet til våre innbyggere?
Vi bør ha en klar ambisjon om å øke kvaliteten på tjenestene i det offentlige, i tett samarbeide med det private tilbydere.
Tillegg side 10 under punkt HMS:
Ny kunnskap om kvinnehelse må tas inn i arbeidsmiljøloven
Fylkesutvalget ber fylkeskommunedirektøren i forbindelse med budsjett og økonomiplan for 2026 å belyse hvordan fylkeskommunen bedre kan bruke lokale lønnsforhandlinger i sin personalpolitikk.