Agderlandbruket har utfordringer som skiller seg fra landbruket i andre deler av landet. Det vises til NIBIO-rapporten «Landbruket i Agder – Beregning av verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet 2024, som synligjør dette . (Følger vedlagt saken.) Rapportens funn må ivaretas i den nasjonale landbrukspolitikken.
Klimautfordringer, uro og usikkerhet i Europa og v erden krever økt oppmerksomhet om beredskap og matsikkerhet. L andbrukets samfunnsmessige betydning må styrkes. Regjeringens «Totalberedskapsmelding» som nylig ble lagt frem må følges opp i forhold til matsikkerhet og matproduksjon over hele landet.
Kravet om overgang fra båsfjøs til løsdrift for storfe innen 2034 stiller store kapitalkrav og gjør at mange melke- og storfebønder på Agder er usikre på om de skal drive videre. Derfor bør det gis økte rammer i investeringsmidler til Innovasjon Norge for å møte overgangen slik at Agder sin andel av melke- og storfekjøtt produksjonen ikke ytterligere svekkes.
Tiltak i landbrukets klimaplan på gårdsnivå bør prioriteres. Agder fylkeskommune har bidratt med ekstra dreneringstilskudd til bønder i Agder. Det er også avsatt ekstramidler til energistimulering for landbruket; midler som forvaltes sammen med Innovasjon Norges støtteordninger for landbruket innen energi- og klimatiltak.
Agder fylkeskommune støtter hovedinnholdet i innspillet fra Agder Bondelag til saken. Dette følger vedlagt.
Agder fylkeskommune oversender følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2025:
Landbruket er en viktig næring i Agder og kjennetegnes av relativt små bruk og teiger, til forskjell fra de større gårdene på Østlandet. Det er viktig å bevare et mangfold i denne næringen. Agderlandbruket har utfordringer som skiller seg fra landbruket i andre deler av landet. Det vises til NIBIO-rapporten «Landbruket i Agder – Beregning av verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet 2024, som synligjør dette. Rapportens funn må ivaretas i den nasjonale landbrukspolitikken.
Klimautfordringer, uro og usikkerhet i Europa og verden krever økt oppmerksomhet om beredskap og matsikkerhet. Landbrukets samfunnsmessige betydning må styrkes. Regjeringens «Totalberedskapsmelding» som nylig ble lagt frem må følges opp i forhold til matsikkerhet og matproduksjon over hele landet.
Kravet om overgang fra båsfjøs til løsdrift for storfe innen 2034 stiller store kapitalkrav og gjør at mange melke- og storfebønder på Agder er usikre på om de skal drive videre. Derfor bør det gis økte rammer i investeringsmidler til Innovasjon Norge for å møte overgangen slik at Agder sin andel av melke- og storfekjøtt produksjonen ikke ytterligere svekkes. Det er også viktig med insentiver for økt produksjon av frukt og grønnsaker der forholdene ligger til rette for det.
Agder har gode forutsetninger for både å ta i bruk og utvikle ny teknologi for å gjøre landbruket mer ressurseffektivt og mer bærekraftig. Nasjonal landbrukspolitikk og virkemiddelapparatet må legge til rette for forskning, innovasjon og implementering.
Gode vilkår for et aktivt landbruk i hele Agder er en avgjørende faktor for beredskap og omstillingsevne.
Landbruket er en del av den lokale løsningen på globale klimaendringer og forurensningsproblemer. Eksempler på dette er:
Egen produksjon av elkraft (sol, vannkraft og vind).
Produksjon av bioenergi fra skog eller biogass fra husdyrgjødsel.
Økt produksjon av råvarer til fornybar energi (gjødsel, skog og hogstavfall).
Effektivisert landbruk og minsket transportbehov.
Bevaring av jordbruksareal, gjenbruk av jordressurs og nydyrking.
Økt produksjon av økologisk mat og minsket behov for import
Produsere mer av det vi har forutsetninger til å produsere under norske forhold for økt beredskap og for å minske behovet for import
Økt karbonbinding i matjord og skog.
Overgang til miljøvennlig emballasje og fiber.
Overgang til bruk av husdyrraser med lavere utslipp av klimagass og bedre husholdning med husdyrgjødsel.
Ut over dette bør landbruket i større grad bli en del av den sirkulære økonomien. Særlig bør samarbeid med havbruksnæringen utvikles. Med høye gjødselpriser bør det forskes mer på hvordan man kan utnytte næringsstoffer i slam fra oppdrettsnæringen til gjødsel i landbruksnæringen.
Ordninger som bidrar til økt kantvegetasjon, også mot vannkilder, bør styrkes bl.a. for å stimulere til økt biologisk mangfold og redusere avrenning mot vannveier.
Et mangfoldig landbruk i Agder er en viktig forutsetning for å bevare og restaurere kulturlandskapet. Kulturlandskapet er en forutsetning for å bevare naturmangfoldet, ikke minst insekter.
Landbruksnæringen har spesielt gode forutsetninger for å bidra i inkluderingsdugnaden. Det bør derfor gis insentiver for arbeidet for økt inkludering av mennesker som står utenfor arbeidslivet, også i denne næringen. S
atsinga "Inn på tunet" bør styrkes slik at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.