Agderlandbruket har utfordringer som skiller seg fra landbruket i andre deler av landet. Det vises til NIBIO-rapporten «Landbruket i Agder – Beregning av verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet 2024, som synligjør dette . (Følger vedlagt saken.) Rapportens funn må ivaretas i den nasjonale landbrukspolitikken.
Klimautfordringer, uro og usikkerhet i Europa og v erden krever økt oppmerksomhet om beredskap og matsikkerhet. L andbrukets samfunnsmessige betydning må styrkes. Regjeringens «Totalberedskapsmelding» som nylig ble lagt frem må følges opp i forhold til matsikkerhet og matproduksjon over hele landet.
Kravet om overgang fra båsfjøs til løsdrift for storfe innen 2034 stiller store kapitalkrav og gjør at mange melke- og storfebønder på Agder er usikre på om de skal drive videre. Derfor bør det gis økte rammer i investeringsmidler til Innovasjon Norge for å møte overgangen slik at Agder sin andel av melke- og storfekjøtt produksjonen ikke ytterligere svekkes.
Tiltak i landbrukets klimaplan på gårdsnivå bør prioriteres. Agder fylkeskommune har bidratt med ekstra dreneringstilskudd til bønder i Agder. Det er også avsatt ekstramidler til energistimulering for landbruket; midler som forvaltes sammen med Innovasjon Norges støtteordninger for landbruket innen energi- og klimatiltak.
Agder fylkeskommune støtter hovedinnholdet i innspillet fra Agder Bondelag til saken. Dette følger vedlagt.