Høring konsekvensutredning for havvind

1. Fylkesutvalget er positive til NVEs strategiske konsekvensutredning av områder som er identifisert som aktuelle for havvind.

2. Fylkesutvalget ber om at følgende områder bør utredes nærmere for mulig åpning:

a. Vestavind C

b. Sørvest B

c. Sørvest C

d. Sørvest D

3. I den videre utredningen av disse områdene skal langsiktige nasjonale natur-, miljø-, nærings- og energiinteresser tillegges vekt.

4. Fylkesutvalget i Agder fylkeskommune mener at i tillegg til utredning av nye områder for havvind må regjeringen samtidig

a. tildele nye havvindområder for utbygging på Sørvest F i 2026

b. styrke virkemiddelapparatet for å støtte etablering av nasjonale utbyggingshavner for havvind

Vedlegg

Nei til videre satsing på havvind – et katastrofalt industriprosjekt forkledd som grønn politikk!

Det har etter hvert blitt et kjennetegn ved norsk energipolitikk at de mest kostbare, ineffektive og naturødeleggende løsningene velges. Havvind er intet unntak. Det vi nå ser konturene av, er ikke en fremtidsrettet energisatsing, men et prestisjeprosjekt hvor symbolpolitikk og subsidieavhengige industriinteresser overstyrer både naturvern, økonomisk fornuft og reell kraftproduksjon.

Strømmen fra havvind kommer sent, ustabilt og dyrt.

At Sørlige Nordsjø II, kanskje en gang i 2031, skal levere 7 TWh – like mye som Agder bruker i løpet av et år – høres kanskje imponerende ut, men til hvilken pris? Og med hvor store subsidier? Og med den ustabile produksjonen som kjennetegner vindkraft? Det finnes nemlig en grunn til at Norge i over hundre år har satset på vannkraft: Det fungerer, det er regulerbart, og det er rimelig.

Havvind er det motsatte. Når vinden blåser mye, får vi mer strøm enn vi trenger. Når det er stille, må vi importere – gjerne fra kullkraft på kontinentet. Produksjonen er uforutsigbar og lite egnet for den "grønne industrien" havvinden visstnok skal understøtte.

Naturtapet er brutalt – og i praksis irreversibelt.

De enorme vindturbinene skal plasseres midt i sårbare marine økosystemer – områder hvor fugleliv, fiskeri og biologisk mangfold allerede er under press. At det i saken fremlegges som om at det er "lavest samlede konsekvenser" for områdene Vestavind C og Sørvest B, C og D, er et retorisk røykteppe. Disse havområdene er ikke "ledig tomt" – de er livsgrunnlag for arter vi knapt har kartlagt.

Og hva betyr egentlig "lavest konfliktpotensial"? Lavest for hvem? Ikke for fugl. Ikke for fiskere. Ikke for det økologiske mangfoldet som skal leve med konsekvensene lenge etter at konsulentene har fått sitt honorar.

Subsidiepolitikken er intet mindre enn en skandale.

Det er allerede lovet 23 milliarder kroner til subsidiering av Sørlige Nordsjø 2. Når fylkeskommunen nå ber regjeringen styrke virkemiddelapparatet – altså at staten skal gi lån, garantier og direkte støtte – så betyr det én ting: Regningen sendes til skattebetalerne. Risikoen privatiseres ikke. Den sosialiseres. Og gevinsten? Den havner i lommene til store industriselskaper, ofte med hovedkontor i utlandet.

Dette er ikke energipolitikk. Det er statsstøttet økonomisk hasardspill, der naturen, fiskeriene og norske husholdninger og næringslivet blir ofret på det grønne alteret.

Konklusjonen er enkel: Ja, vi trenger mer kraft, men vi trenger regulering, og kraft som virker.

Vi bør umiddelbart stenge eller innføre en kraftig regulering av de 2 siste utenlandskablene Nordlink og North Sea link. Det hjelper ikke med ny produksjon i Norge hvis prisen fortsatt skal settes i Tyskland eller England. Så må vannkraften oppgraderes og bygges videre ut. Gasskraften er kanskje den raskeste og rimeligste å bygge ut, men takket være klimaangst skal dette ikke snakkes om.

Vi bør komme i gang med kjernekraft, og vi kan få ned kraftforbruket gjennom energieffektivisering. Det vi ikke trenger, er flytende vindturbiner i værharde havområder, finansiert av norske skattebetalere, for å møte kunstige klimamål og smøre en leverandørindustri som har lært seg å leve av statsstøtte.

Nei til videre satsing på havvind i norske havområder.

Nei til mer ødeleggelse av norsk natur.

Nei til subsidiert symbolpolitikk som undergraver både økonomi og troverdighet.

Ja til en fornuftig energipolitikk som skaper lave og stabile strømpriser i Agder.

Mvh Fylkesutvalget i Agder

Vedlegg