Jeg har fått en ny hjertesak i 2026. Jeg ønsker nemlig at NAV’s regelverk for funksjonsassistanse og arbeidsreiser skal inkludere verv og honorararbeid. Det er en kategori av mennesker med nedsatt funksjonsnedsettelse som ikke har ordinært lønnet arbeid, men som bidrar i samfunnet gjennom verv, frivillig arbeid og andre former for honorerte oppdrag.

For å bruke meg selv som eksempel har jeg nå sittet i fylkeskommunens råd siden 2019 som du vet. Jeg kan potensielt ha roller i flere organisasjoner og utvalg som gjør at mengden av aktivitet i deler av året blir stort, og derfor hadde jeg trengt funksjonsassistent og tilgang til arbeidsreiser via NAV. Du har organisasjoner som FFO Agder og styreverv i SAFO, og så har du råd i NAV brukerråd Kristiansand.

For den kategorien med mennesker som ikke har kapasitet til å ha ordinært lønnet arbeid faller mellom to stoler, fordi vi får ikke de godene som finnes. Nemlig funksjonsassistanse og tilgang til arbeidsreiser. Det hjelper ikke oss at regjeringen øker summen vi kan tjene i tillegg til uføretrygd når vi ikke har kapasitet til å ha ordinært lønnet arbeid. Men når vi allikevel gjør en innsats for å være med på de store samfunnsarenaene og de politiske debattene gjennom verv og politiske utvalg får vi heller ikke tilgang til ordninger som skal stimulere til samfunnsdeltagelse på lik linje med andre. Denne «skjulte» kategorien av mennesker med funksjonsnedsettelse vil jeg hjelpe å gi en stemme i 2026.

Emne: Behov for å utvide regelverket for funksjonsassistanse og arbeidsreiser

Jeg skriver for å løfte en problemstilling som berører mange personer med funksjonsnedsettelse i Norge, og som i dag faller utenfor gjeldende regelverk for funksjonsassistanse i arbeidslivet og støtte til arbeidsreiser.

Dagens ordning er i hovedsak avgrenset til personer i ordinært, lønnet arbeid med fast eller midlertidig ansettelse. Dette medfører at personer som bidrar gjennom verv, honorarbasert arbeid, prosjektarbeid eller annen form for godtgjort aktivitet, i praksis står uten nødvendig tilrettelegging – til tross for at de deltar aktivt i samfunns- og arbeidsliv.

Mange med funksjonsnedsettelse har ikke mulighet til tradisjonell fast ansettelse, men bidrar likevel betydelig gjennom politiske verv, styrearbeid, interesseorganisasjoner, råd og utvalg, samt andre roller som er samfunnsviktige og ofte offentlig finansierte. At disse rollene ikke omfattes av ordningen, skaper et strukturelt utenforskap og begrenser reell deltakelse.

Formålet med funksjonsassistanse og arbeidsreiser er å muliggjøre deltakelse i arbeidslivet. Når regelverket utelukker honorar, verv og prosjektbasert arbeid, står dette i kontrast til både arbeidslivets faktiske organisering og ambisjonene om et inkluderende samfunn der flere kan bidra på ulike måter.

Jeg vil derfor be om at departementet vurderer:

• Om definisjonen av «arbeid» i regelverket kan utvides til også å omfatte verv, honorarbasert arbeid og annen godtgjort aktivitet
• Om støtte til arbeidsreiser kan knyttes til faktisk deltakelse og behov, fremfor ansettelsesform
• Hvordan ordningene kan tilpasses et mer fleksibelt og mangfoldig arbeidsliv, uten å svekke kontroll eller formål

En slik utvidelse vil kunne bidra til økt inkludering, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer som i dag ønsker å bidra, men mangler nødvendig praktisk støtte.

Jeg håper dette kan bli gjenstand for videre politisk vurdering, og takker for at de tar Dem tid til å lese og vurdere denne henvendelsen.

Uttalelsen sendes til hovedutvalg for utdanning og folkehelse.

Representanten Astrid Tvedten legger denne frem for NAV hjelpemiddel Agder

Bakgrunn:

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Agder viser til søknadsprosessen til videregående skole for elever som meldes inn 1 oktober, jfr opplæringsloven §4-22. Den videre søknadsprosessen for denne elevgruppen skal foretas innen 1 februar, oppleves for flere av dem og deres pårørende, som krenkende og diskriminerende. Skjemaet i forbindelse med innsøking 1. februar framstår som rigid og ikke tilpasset den enkelte elev. Elever som åpenbart ikke kan dra nytte av et ordinært videregående skoletilbud, «tvinges» til å søke på alternative studieprogram mm, med mulige konkrete faglige tilvalg som ikke er relevant. Flere foreldre med barn med omfattende kognitive utfordringer opplever dette som sårende og krenkende. Skoler som eksempelvis Lunderød skole og ressurssenter har gitt beskjed om dette i årevis og bedt om endringer. Rådet er også blitt gjort kjent med at avdeling for inntak og dimensjonering har bedt sentrale myndigheter om endringer av dette, uten å ha blitt hørt. Rådet er også kjent med at flere fylkeskommuner har tatt opp dette uten at noe er blitt gjort.

Forslag:

I lys av disse NEGATIVE erfaringene og ikke minst at CRPD er innarbeidet i norsk menneskerettighetslovgivning ber rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Agder om en egen politisk sak om denne problemstillingen, med sikte på å legge press på nasjonale myndigheter for å endre dagens system, slik at den enkelte elev blir bedre ivaretatt og at søknadsprosessen blir relevant for alle.

Taletid på fylkestinget – Hvem stiller og snakker om hva?

Freddy de Ruiter, deltar via Teams, Søknadsprosesser for videregående skole opp. lov § 4-22.

Lim-planen, manglende fokus på personer med funksjonsnedsettelse.