«Den norske landbruksmodellen» bør videreutvikles ved utforming av en ny nasjonal politikk med virkemidler som styrker og sikrer matberedskapen. Det bør avsettes nasjonale midler som setter bøndene i stand til å ivareta matproduksjon også i krisetider. Særlig bør det være tilgjengelig virkemidler som sikrer bønder tilgang på innsatsfaktorer, drivstoff og energi i krisetider. Fylkesutvalget gir sin tilslutning til øvrige innspill fra landbruksnæringen i Agder.

1. «Den norske landbruksmodellen» bør videreutvikles ved utforming av en ny nasjonal politikk med virkemidler som styrker og sikrer matberedskapen. Det bør avsettes nasjonale midler som setter bøndene i stand til å ivareta matproduksjon også i krisetider. Særlig bør det være tilgjengelig virkemidler som sikrer bønder tilgang på innsatsfaktorer, drivstoff og energi i krisetider. Fylkesutvalget gir sin tilslutning til øvrige innspill fra landbruksnæringen i Agder.

Det må innføres en ny regel om tilskudd til avløsning når jordbrukeren har, eller kunne hatt, pleiepenger for sykt barn. Regelen må utformes etter samme regelverk som NAV legger til grunn for andre arbeidstakere.

For å utjevne ulemper og sikre drift av Agders mange teiger, foreslås det at Agder blir med i prøveordningen for teigbasert tillegg.

Grovfôrbaserte produksjoner

Agder fylkeskommune vil understreke betydningen av å styrke de grovfôrbaserte produksjonene i kommende jordbruksoppgjør. I Agder er jordbruket i stor grad basert på grasproduksjon og husdyrhold, som melk, storfekjøtt og sau. Disse produksjonene utgjør ryggraden i jordbruket i fylket, og store deler av jordbruksarealet brukes til grovfôrproduksjon. Om lag 95 prosent av jordbruksarealet i Agder er knyttet til grovfôrproduksjon.

Samtidig er det nettopp disse produksjonene som har de svakeste økonomiske resultatene. Agder er en region med relativt små og spredte bruk, krevende topografi og begrensede muligheter for alternative produksjoner.

Agder fylkeskommune deler vurderingen fra landbruksnæringen i regionen om at jordbruksoppgjøret må bidra til å styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner, særlig innen melk, storfe og sau. Økt lønnsomhet i disse produksjonene er avgjørende for å sikre fortsatt matproduksjon, aktiv bruk av jordbruksarealene og opprettholdelse av kulturlandskapet.

Fylkesutvalget vil særlig peke på følgende forhold:

1. Styrket økonomi i grovfôrbaserte produksjoner

Tilskuddsordninger og målpriser må i større grad bidra til å løfte økonomien i produksjoner basert på grovfôr. Dette er avgjørende for å sikre matproduksjon i distrikter hvor alternative produksjoner i liten grad er mulig.

2. Økt satsing på beitebruk og utmarksressurser

Agder har betydelige utmarksressurser som kan utnyttes bedre gjennom beitebruk. Økte beitetilskudd og ordninger som stimulerer til bruk av utmark vil bidra både til økt matproduksjon og til å holde kulturlandskapet åpent.

3. Investeringer i driftsbygninger og omstilling

Mange gårdsbruk i Agder står foran store investeringer, blant annet knyttet til krav om løsdriftsfjøs. Investeringsvirkemidler må styrkes slik at bønder i distriktsregioner med små og mellomstore bruk har reelle muligheter til å investere og videreutvikle driften.

4. Bedre inntektsutvikling og rekruttering

For å sikre rekruttering til næringen må inntektsmulighetene i jordbruket styrkes betydelig. Økonomien i grovfôrbaserte produksjoner er avgjørende for at unge bønder skal kunne satse i regioner som Agder.

Rekruttering

Agder fylkeskommune vil understreke behovet for en sterkere satsing på rekruttering til landbruket i de kommende jordbruksforhandlingene. I Agder ser vi et tydelig og positivt tegn: over 20 prosent av de nye bøndene i fylket er unge bønder. Agder er per i dag det eneste fylket i landet som kan vise til en så høy andel unge nyetablerere i landbruket. Dette viser at det finnes både motivasjon og vilje blant unge til å satse på landbruket i regionen.

Samtidig er etablering i landbruket kapitalkrevende og forbundet med betydelig økonomisk risiko. Mange unge bønder overtar bruk med behov for investeringer i bygninger, maskiner og modernisering av driften. Uten gode og stabile rammevilkår kan det være krevende å opprettholde satsingen over tid.

Fylkesutvalget vil særlig peke på behovet for:

1. Målrettede virkemidler for unge bønder

Det bør etableres søkbare og øremerkede ordninger rettet mot bønder under 30 år. Slike ordninger kan bidra til å redusere etableringsbarrierer og gi unge bønder bedre mulighet til å investere i framtidsrettet drift.

2. Styrket investeringsstøtte ved generasjonsskifte

Mange unge overtar gårdsbruk med stort investeringsbehov. Virkemidler gjennom investeringsordninger bør i større grad prioritere prosjekter hvor unge bønder etablerer eller videreutvikler driften.

3. Forutsigbar inntektsutvikling

En bærekraftig inntektsutvikling i jordbruket er avgjørende for rekruttering. For unge bønder som skal bygge opp en virksomhet over mange år, er stabile og forutsigbare rammevilkår helt sentralt.