Hopp til hovedinnholdet

Fylkesordfører,

Det har vært en alvorlig situasjon med forsinkelser og innstilte tog på Sørlandsbanen de siste årene. Planlagt vedlikehold, gammelt, slitt togmateriell og hyppige feil på infrastrukturen skaper store problemer. I 2025 hadde Sørlandsbanen den dårligste punktligheten i landet med under 70 prosent. Trenden har fortsatt i 2026. Dette har ramma pendlere og næringsliv hardt både på strekningen Gjerstad- Kristiansand og vestover i fylket.

Transportbehovet for passasjerer og varer kommer til å øke fr a mover, i takt med forvent a befolkningsvekst. Samtidig krever k lima- og miljømål at utslipp og arealbruk fra transportsektoren reduseres . Jernbanen er en miljøvennlig og potensielt effektiv transportform både for personer og gods. Dessuten utgjør jernbanen en kritisk infrastruktur for samfunnsberedskapen , med ansvar for å opprettholde samfunnskritisk transportevne , fr a mkommelighet og sikkerhet både under normale forhold og i krisesituasjoner. Derfor er det svært urovekkende at Norge prioriterer jernbanen såpass lavt, og at Sørlandsbanen ligger aller dårligst an.

Agder fylkeskommune deltar i Jernbaneforum Sør og i Jernbaneplattform Agder, men jernbane har ikke vært løfta opp som tema for et samla fylkesting i denne perioden. Om en sammenlikner med fylkestingets engasjement for riksvegene, er det sjelden søkelys på jernbane.

Nylig sendte Jernbanedirektoratet tre viktige utredninger på høring, med svarfrist 15. juni 2026. Disse skal være en del av underlaget for neste nasjonale transportplan. To av disse, fjerntogstrategien og godsstrategien , har konsekvenser for graden av satsing på Sørlandsbanen. Det vises til at større tilbudsforbedringer krever omfattende tiltak og at strekningen har lavere markedspotensial enn Oslo–Bergen/Trondheim. I fjerntogstrategien anbefales det kun mindre tiltak på «ambisjonsnivå 1», som er det laveste. Dette forteller oss at en samla landsdel må stå opp for toget.

Spørsmål til fylkesordføreren:

1.Hva er gjort, og hva kan gjøres videre, gjennom Jernbaneplattform Agder og andre kanaler, for å bedre situasjonen for togreisende på Agder, på kort sikt?

2.Vil fylkesordføreren gå i spissen for en brei, langsiktig mobilisering for jernbanen på Agder, i samarbeid med nabofylkene?

3.Vil fylkesordføreren ta initiativ til en høringskonferanse om fjerntogstrategien der fylkestinget og ordførere fra alle jernbanekommunene inviteres?

Svar fra fylkesordfører:

Takk for spørsmål!

I Agder har toget en viktig rolle som indre stamlinje gjennomfylket. Mobilitetsplanen fastslår at vi skal styrke togets funksjon som indre stamlinje i kollektivtransporten.

Fylkeskommunen har mange innsatsområder knyttet til jernbane, men har ikke ansvaret for verken persontogtilbudet, infrastrukturen eller togstasjonen.

Spørsmål 1: Hva er gjort, og hva kan gjøres videre, gjennom Jernbaneplattform Agder og andre kanaler, for å bedre situasjonen for togreisende på Agder, på kort sikt?

Jernbaneplattform Agder er en viktig arena, hvor relevante aktører kommer sammen for å få felles forståelse og samarbeide om, og fremme, ulike satsinger og aktuelle utfordringer knyttet til person- og godstransport på Sørlandsbanen.

I Jernbaneplattform Agder har utfordringene på Sørlandsbanen for togreisende vært tema i flere møter. Deltakerne har fått en felles forståelse for at utfordringene er sammensatte og komplekse. Problemene for trafikkutviklingen skyldes ulike forhold som planlagt vedlikehold, mangel på togmateriell og hyppige feil på infrastrukturen.

I Jernbaneplattform Agder er det nå en felles oppfatning om at Sørlandsbanen er krevende fordi den har en svingete trasé som sliter ekstra på togmateriellet. I tillegg er infrastrukturen gammel, som igjen fører til at nødvendig vedlikehold må gjennomføres med tidvis stenging av banen som resultat.

Gjennom arbeidet i Jernbaneplattform Agder kommer det tydelig frem at de ulike jernbaneaktørene alle har sitt ansvarsområde og det gjøres ulike tiltak som skal bidra til en bedre opplevde for togreisende, for eksempel:

  • Bane NOR er i gang med omfattende fornyelse av strømforsyningen.
  • Go-Ahead har gjennomført flere tiltak for å bedre driftsstabilitet på togsettene som innkjøp av ekstra deler slik at togene kan repareres hurtigere når det oppstår feil. Togselskapet har også utviklet sitt eget vedlikeholdsarbeid.
  • Jernbanedirektoratet har faste statusmøter med Go-Ahead for å følge situasjonen tett.
  • Norske tog og Go-Ahead har satt i gang tiltak for å oppgradere tekniske komponenter på togsettene som medfører mange forsinkelser. De har fra før gjennomført en oppgradering av krengemoduler, og det ses på tiltak for å bedre tilgangen på komponenter. Go-Ahead samarbeider med Vy og SJ Norge om lån av komponenter.

I tillegg vil nye fjerntog fases inn på Sørlandsbanen fra 2028. Det vil bidra til et mer pålitelig og stabilt tilbud.

Spørsmål 2: Vil fylkesordføreren gå i spissen for en brei, langsiktig mobilisering for jernbanen på Agder, i samarbeid med nabofylkene?

For å følge opp situasjonen arrangerer Agder og Telemark fylkeskommune et felles møte i juni for å komme frem til hvordan fylkene kan gi innspill videre nasjonalt.

Spørsmål 3: Vil fylkesordføreren ta initiativ til en høringskonferanse om fjerntogstrategien der fylkestinget og ordførere fra alle jernbanekommunene inviteres?

Som fylkeskommune gir vi også innspill om jernbane til Jernbanedirektoratet (til høringer som gods- og fjerntogstrategiene) og i arbeidet med neste Nasjonal transportplan som skal legges frem våren 2028. Den skal gjelde for perioden 2029–2040.

I den anledning planlegger fylkeskommunen en lokal samling med kommuner og interesseorganisasjoner høsten 2026 for å få innspill.

Behandling

Det ble ikke fremsatt forslag under behandling av saken

Vedtak