Den sikkerhetspolitiske utviklingen den siste tiden, med økt stormaktsrivalisering og gjentatte uttalelser om mulig bruk av atomvåpen, understreker hvor alvorlig atomvåpentrusselen fortsatt er. Bruk av atomvåpen – enten tilsiktet eller som følge av feilvurderinger eller ulykker – vil ha katastrofale og langvarige konsekvenser for mennesker, miljø og samfunnssikkerhet langt utover områdene som direkte rammes.

Arbeidet for nedrustning, ikke-spredning og risikoreduksjon har derfor fortsatt stor betydning for global og nasjonal sikkerhet. Selv om beslutninger om signering og ratifisering av internasjonale traktater tas på nasjonalt nivå, kan byer, kommuner og fylkeskommuner bidra til å styrke internasjonal normbygging og støtte opp under arbeidet for å redusere atomvåpentrusselen.

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) ble etablert for å samle støtte til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW). Gjennom initiativet ICAN Cities Appeal oppfordres lokale og regionale myndigheter til å støtte arbeidet for en verden fri for atomvåpen og til å oppfordre nasjonale myndigheter til å arbeide videre for internasjonale løsninger som bidrar til nedrustning og økt global sikkerhet.

I Norge har allerede en rekke byer og kommuner sluttet seg til oppropet. En tilslutning fra Agder fylkeskommune vil være et bidrag til å synliggjøre bred støtte til internasjonalt samarbeid for nedrustning, ikke-spredning og risikoreduksjon.

Forslag til vedtak

1. Agder fylkeskommune slutter seg til ICAN Cities Appeal.

2. Agder fylkeskommune uttrykker bekymring for de alvorlige konsekvensene bruk av atomvåpen kan medføre for mennesker, miljø og global sikkerhet, og understreker betydningen av fortsatt internasjonalt arbeid for nedrustning, ikke-spredning og risikoreduserende tiltak.

3. Agder fylkeskommune oppfordrer norske myndigheter til å arbeide aktivt i internasjonale fora for løsninger som bidrar til å redusere atomvåpentrusselen og styrke arbeidet for en verden med færre atomvåpen.

Vedlegg

Takk for spørsmål.

Norges atomvåpenstrategi er knyttet tett opp til NATOs forsvarsstrategi. En av kjernekomponentene i NATOs forsvarsstrategi er tilgangen til kjernefysiske våpen, som ett ledd i en avskrekkingsstrategi hvor målet er å forhindre angrep på NATO-land ved å vise kapasiteten til gjengjeldelse overfor angrepsmakter. Spørsmålet om behovet for utplassering av atomvåpen i Europa og innenfor NATOs grenser, har i det siste fått økt oppmerksomhet som følge av en anstrengt geopolitisk situasjon.

Norge har valgt å ikke signere FN-traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW), men møtte som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen i 2022 og 2023. Norge valgte å pause deltagelsen i 2025.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger uttalt at Norge støtter målet om en atomfri verden. Norge støtter imidlertid ikke FNs forbudstraktat mot atomvåpen, da en signering av traktaten vil være uforenlig med våre NATO-forpliktelser. Så sent som i en felles nordisk-kanadisk pressekonferanse 15. mars 2026 uttalte Støre at Norges politikk om atomvåpen ligger fast. Støre viste til at det ikke blir noen utplassering av atomvåpen i Norge. Samtidig peker han på at Norge er medlem at NATO, som bygger sin trygghet på atomavskrekking.

Det er i Norge stor oppslutning om NATO medlemskapet og NATO-landenes avskrekkingstrategi for å forhindre angrep på NATO-land. Det er ingen tvil om at bruk av kjernefysiske våpen vil føre til katastrofale humanitære konsekvenser og at dette er ett samvittighetsspørsmål det viktig å ha på dagsorden og som samtidig diskuteres i rikspolitikken. I dagens geopolitiske situasjon mener jeg det er viktig at vi ikke sender signaler i strid med Norges uttalte linje i forsvarspolitikken og at spørsmålene fortsetter å være en del av rikspolitikken.

Vedlegg