Kunstig intelligens (KI) tas i økende grad i bruk i offentlig sektor, også i Agder fylkeskommune. Nå erfarer vi at IKT Agder IKS tilbyr en kraftigere utgave av Copilot til eierkommunene, noe som kan medføre betydelig økte utgifter og komplekse utfordringer med tanke på datasikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. For Rødt er det avgjørende at teknologiutviklingen styres politisk og demokratisk, og ikke overlates til kommersielle markedskrefter eller uregulerte tekgiganter. Ny teknologi må være verktøy som tjener fellesskapet, styrker de offentlige tjenestene og avlaster de ansatte.

Innføring av KI-verktøy i fylkeskommunens administrasjon, og innen ansvarsområder som videregående skole, tannhelse og samferdsel har et usikkert potensial og reiser store prinsipielle spørsmål. Vi risikerer en uforutsigbar innsamling av elevers, pasienters og ansattes data, og at algoritmiske fordommer kan forsterke sosiale forskjeller. Dessuten kan ukritisk bruk av KI i saksbehandling svekke innbyggernes rettssikkerhet og mulighet for innsyn.

Rødt mener at vi ikke må forhaste oss, og at innføring av KI alltid må skje i tett samarbeid med de tillitsvalgte. I tillegg må innføringen av slike systemer alltid gjøres på en trygg måte særlig med tanke på personvern. De ansattes fagkompetanse og erfaringsbaserte kunnskap kan aldri erstattes av en algoritme. Vi må sikre at KI brukes til å heve kvaliteten på tjenestene, og at tidsbesparelser tas ut i økt velferd og bedre arbeidsforhold, ikke i kutt i stillinger.

Videre må fylkeskommunen prioritere åpne, felleseide kildekoder framfor lisensavtaler som gjør oss avhengige av multinasjonale selskaper.

På denne bakgrunn vil Rødt stille fylkesordføreren følgende spørsmål:

1. Hvordan vil fylkesordføreren sikre at tillitsvalgte og ansattes organisasjoner involveres tidlig og reelt før nye KI-verktøy innføres i Agder fylkeskommune?
2. Hvordan vil fylkesordføreren sikre at tillitsvalgte og organisasjonene i eierkommunene, deriblant fylkeskommunen, får reell medvirkning innenfor IKT Agder IKS?
3. Hvilke konkrete tiltak gjøres for å sikre at fylkeskommunen ikke gjør seg avhengig av kommersielle tekgiganter? Vil fylkesordføreren vurdere retningslinjer som prioriterer åpen kildekode og nasjonale/nordiske offentlige alternativer og språkmodeller? Vurderer en for eksempel å se til arbeidet med den interne KI-tjenesten Mimir i Vestland fylkeskommune, som er tilpassa organisasjonens egne behov og gjør at en ikke trenger å mate interne dokumenter inn i eksterne KI-tjenester?
4. Hvordan sikrer fylkeskommunen at bruk av KI i saksbehandling og tjenesteyting ikke fører til digital diskriminering eller svekka rettssikkerhet?
5. Vil fylkesordføreren garantere at effektiviseringsgevinster som følge av KI skal brukes til å styrke tjenestetilbudet og de ansattes arbeidsvilkår, og ikke som påskudd for nedbemanning?

Vedlegg