Høringssvar NOU: Kjernekraft i Norge?

1. Agder fylkeskommune mener rapporten NOU:4 viser en saklig og oversiktlig gjennomgang og er et solid grunnlag for videre vurdering om Norge skal satse på kjernekraft.
2. Agder fylkeskommune mener at det er for tidlig og for mye usikkerhet rundt etablering av kjernekraft på nåværende tidspunkt, og at Norge derfor ikke skal satse på kjernekraft. Rapporten peker på at kraftbehovet som Norge har og trenger i fremtiden kan løses uten etablering av kjernekraft.
3. Agder fylkeskommune mener at kjernekraftverk ikke vil kunne bidra til å nå klimamålene for 2030 og bare begrenset til å nå målene for 2050.
4. Agder fylkeskommune mener at Norge bør prioritere fornybar energi og energieffektivisering,
5. Agder fylkeskommune mener at Norge likevel bør bygge kompetanse og følge utviklingen. Agder fylkeskommune støtter derfor konklusjonen om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt om kjernekraft, og å investere i oppbygging av kritisk kompetanse og forskningsmiljøer nasjonalt, helst i sammenheng med andre etablerte initiativ innen energisektoren.

57/2026 Høringssvar NOU: Kjernekraft i Norge.

Vi mener at administrasjonens forslag i for stor grad baserer seg på Kjernekraftutvalgets usikre forutsetninger om lønnsomhet og tidsbruk, og ikke er tydelig nok på at Agder bør vurdere kjernekraft for å løse landsdelens behov for stabil og væruavhengig, klima- og naturvennlig kraft og effekt.

1. Start et nasjonalt kjernekraftprogram nå
Regjeringen må gå fra utredning til handling, og starte arbeidet nå med mål om første reaktor i drift innen 2035 eller så snart som mulig.

2. La Lister Kjernekraft utredes videre
Gjennom Lister Kjernekraft AS har Farsund kommune, Lyngdal kommune og Norsk Kjernekraft AS allerede startet prosessen for å utrede kjernekraft i Agder, i tråd med Norges gjeldende lovverk for dette. Regjeringen godkjente utredning av kjernekraft for Trondheimsleia Kjernekraft AS i Aure og Heim kommuner, og det samme bør tillates for Lister Kjernekraft AS uten videre trenering.

3. Planlegg for kraftbehovet i hele NO2
Veksten i nye søknader om nettilknytning viser at framtidig kraftbehov i Agder og NO2 kan bli langt høyere enn NOU-en har forutsatt. Samtidig vil et fremtidig kraftsystem uten kjernekraft være mer og mer avhengig av været, av økt og fleksibel bruk av utenlandskabler, og økt bruk av urørt natur. Vi bør derfor ikke vente med å utrede kjernekraft, det handler om landsdelens forsyningssikkerhet, om å sikre konkurransedyktige betingelser for industri, næringsliv og innbyggere, og hensynet til natur.

4. Finn aktuelle lokasjoner
Kartlegg aktuelle områder med kraftbehov, nettkapasitet, infrastruktur og kjølevannsmuligheter, eksisterende eller ny industri, og sterk lokal støtte. Også andre steder i Agder bør være aktuelle for SMR-kjernekraftverk.

5. Velg standardisert og moden teknologi
Kjernekraft er moden teknologi som nå også bygges i standardiserte og mindre størrelser, såkalte små modulære reaktorer, SMR. Norge bør ta utgangspunkt i standardiserte reaktorer og særlig de som nå godkjennes i land vi samarbeider tett med. Samarbeidet mellom britiske Rolls Royce SMR og norske Aker Solutions viser at det også kan gi store forretningsmuligheter i Norge og i Agder.

6. Forenkle konsesjonsprosessen
Én ansvarlig myndighetsstruktur, klare tidsfrister og parallelle prosesser. Utredning av kjernekraft lokalt bør skje parallelt med videreutviklingen av nasjonale rammebetingelser som regelverk, nasjonal kompetanse og myndighetskapasitet. Kjernekraft må ikke drukne i norsk byråkrati.

7. Samarbeid med land som er langt framme på kjernekraft
Norge bør samarbeide tett med våre nordiske naboer og andre land vi har sikkerhetssamarbeid med ,og som er langt fremme innen kjernekraft. Vi kan hente kompetanse, regelverk og erfaring fra våre i stedet for å starte fra null. Reaktorer som godkjennes i våre samarbeidende land bør ha forenklet godkjenningsprosess i Norge.

8. Planlegg for fremtidens energibehov
Rapporten legger stor vekt på dagens kostnader. Men kjernekraftverk bygges for mange tiår, og har som vannkraften lave kostnader når de er nedbetalt. Datasentre, industri og elektrifisering vil kreve betydelig mer stabil kraft og effekt, der utelukkende satsing på væravhengige kilder utgjør en sårbarhet. Man bør i større grad også ta hensyn til kraftsystemets totale systemkostnader, der også kostnader til nett, balansering, lagring, naturinngrep og forsyningssikkerhet vektlegges.

9. La nytt kraftforbruk bidra til ny produksjon
Kraftkrevende virksomhet kan gjennom langsiktige kraftavtaler bidra til å finansiere ny kjernekraft. Dette kan redusere belastningen på kraftbalansen og skjerme eksisterende industri og husholdninger.

10. Vurder flere finansierings- og eiermodeller
Private investeringer, industrisamarbeid, statlige lån, statlig medeierskap og hjemfall bør utredes. Målet må være å redusere risiko og finansieringskostnader uten å påføre staten unødvendige kostnader.

11. Bygg kompetanse og arbeidsplasser i Agder
Agder har industri-, havne- og kompetansemiljøer som kan levere til kjernekraftprosjekter i Norge og utlandet. Fylkeskommunen bør utvikle relevante tilbud innen blant annet elektro, automasjon, prosessteknikk, byggfag og sikkerhet.

Agder fylkeskommune

1. mener rapporten NOU 2026:4 utgjør en saklig og oversiktlig gjennomgang og et solid grunnlag for videre vurdering av om Norge skal satse på kjernekraft.
2. mener kjernekraft er en teknologi som kan innebære fordeler i form av lavt klima- og arealavtrykk, stabil effektforsyning og høykompetansearbeidsplasser.
3. merker seg at kostnadsbildet for kjernekraft i Norge er uavklart, og at forventet innvirkning på effektbalanse og dermed også strømpris ikke er entydig.
4. tar til etterretning at kjernekraft er forbundet med risiko i form av uønskede hendelser, i likhet med annen kraftproduksjon.
5. understreker at fremtidig kjernekraftsatsing vil få konsekvenser for regional beredskap, kritisk infrastruktur, planlegging, koordinering og robusthet.
6. ber om at fylkeskommunens rolle i regional samordning, krisehåndtering og opprettholdelse av samfunnsfunksjoner ved en eventuell hendelse ved et kjernekraftverk redegjøres ytterligere, og at tilstrekkelige ressurser allokeres til oppgaver knyttet til strålevern, sikkerhet og beredskap.
7. støtter konklusjonen om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt om kjernekraft, og å investere i oppbygging av kritisk kompetanse og forskningsmiljøer nasjonalt, helst i sammenheng med andre etablerte initiativ innen energisektoren.
8. mener Agder bør satse på fag og ferdigheter i videregående skole som kan være relevante for et fremtidig norsk kunnskapsmiljø om kjernekraft.
9. mener Norge bør ta kontakt med våre nordiske naboland Sverige og Finland for å inngå et forpliktende samarbeid med om kjernekraft.

Agder fylkeskommune

1. mener rapporten NOU 2026:4 utgjør en saklig og oversiktlig gjennomgang og et solid grunnlag for videre vurdering av om Norge skal satse på kjernekraft.
2. mener kjernekraft er en teknologi som kan innebære fordeler i form av lavt klima- og arealavtrykk, stabil effektforsyning og høykompetansearbeidsplasser.
3. merker seg at kostnadsbildet for kjernekraft i Norge er uavklart, og at forventet innvirkning på effektbalanse og dermed også strømpris ikke er entydig.
4. understreker at næringsliv og industri trenger sikkerhet for å investere og planlegge, og at et ønske om fremtidig innføring av kjernekraft ikke må føre til uforutsigbarhet i utbygging av annen fornybar energiproduksjon, blant annet havvind.
5. tar til etterretning at kjernekraft er forbundet med risiko i form av uønskede hendelser slik som utilsiktet spredning av anriket uran eller radioaktivt avfall i forbindelse med ulykker eller uønskede hendelser i form av sabotasje, krigshandling eller terror, og at konsekvensene av slike hendelser vil ha alvorlig innvirkning på natur, samfunn og befolkning i lang tid.
6. understreker at fremtidig kjernekraftsatsing vil få konsekvenser for regional beredskap, kritisk infrastruktur, planlegging, koordinering og robusthet.
7. ber om at fylkeskommunens rolle i regional samordning, krisehåndtering og opprettholdelse av samfunnsfunksjoner ved en eventuell hendelse ved et kjernekraftverk redegjøres ytterligere, og at tilstrekkelige ressurser allokeres til oppgaver knyttet til strålevern, sikkerhet og beredskap.
8. støtter konklusjonen om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt om kjernekraft, og å investere i oppbygging av kritisk kompetanse og forskningsmiljøer nasjonalt, helst i sammenheng med andre etablerte initiativ innen energisektoren.
9. mener Agder bør satse på fag og ferdigheter i videregående skole som kan være relevante for et fremtidig norsk kunnskapsmiljø om kjernekraft.
10. mener Norge bør ta kontakt med våre nordiske naboland Sverige og Finland for å inngå et forpliktende samarbeid med om kjernekraft.

Agder fylkeskommune

1. mener rapporten NOU 2026:4 utgjør en saklig og oversiktlig gjennomgang og et solid grunnlag for videre vurdering av om Norge skal satse på kjernekraft.

2. mener kjernekraft er en teknologi som kan innebære fordeler i form av lavt klima- og arealavtrykk, stabil effektforsyning og høykompetansearbeidsplasser.

3. merker seg at kostnadsbildet for kjernekraft i Norge er uavklart, og at forventet innvirkning på effektbalanse og dermed også strømpris ikke er entydig.

4. understreker at næringsliv og industri trenger sikkerhet for å investere og planlegge, og at et ønske om fremtidig innføring av kjernekraft ikke må føre til uforutsigbarhet i utbygging av annen fornybar energiproduksjon.

5. tar til etterretning at kjernekraft er forbundet med risiko i form av uønskede hendelser slik som utilsiktet spredning av anriket uran eller radioaktivt avfall i forbindelse med ulykker eller uønskede hendelser i form av sabotasje, krigshandling eller terror, og at konsekvensene av slike hendelser vil ha alvorlig innvirkning på natur, samfunn og befolkning i lang tid.

6. understreker at fremtidig kjernekraftsatsing vil få konsekvenser for regional beredskap, kritisk infrastruktur, planlegging, koordinering og robusthet.

7. ber om at fylkeskommunens rolle i regional samordning, krisehåndtering og opprettholdelse av samfunnsfunksjoner ved en eventuell hendelse ved et kjernekraftverk redegjøres ytterligere, og at tilstrekkelige ressurser allokeres til oppgaver knyttet til strålevern, sikkerhet og beredskap.

8. støtter konklusjonen om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt om kjernekraft, og å investere i oppbygging av kritisk kompetanse og forskningsmiljøer nasjonalt, helst i sammenheng med andre etablerte initiativ innen energisektoren.