Skoleskyss, trafikksikkerhet og vurderingspraksis i Agder

Etter sommerferien har flere elever ved Byremo barneskole fått et redusert skoleskysstilbud. Enkelte elever blir ikke lenger hentet ved hjemmet eller nærmeste gård, men må gå opptil 1,6 kilometer langs smale grusveier uten fortau, veglys eller annen tilrettelegging for gående. Vinterstid med mye snø og mye vannføring er forholdene enda mer utfordrende.

Dette skaper naturlig nok stor bekymring blant foresatte. Bekymringen handler ikke bare om avstand, men om barns faktiske sikkerhet, alder, modenhet og de lokale forholdene på skoleveien. Barn på 6 og 10 år får samme vedtak eller avslag. Er ikke det litt rart?

Selv om denne henvendelsen tar utgangspunkt i situasjonen ved Byremo barneskole, opplever jeg at saken inngår i en større problemstilling. Jeg mottar henvendelser fra foresatte flere steder i regionen som mener at det har blitt vanskeligere å få innvilget skoleskyss, og at vurderingene fremstår strengere enn tidligere.

Dette reiser spørsmål om det har skjedd en endring i praksis, prioriteringer eller tolkning av regelverket. Mange opplever også at klager sjelden tas til følge, noe som bidrar til frustrasjon og usikkerhet.

Samtidig er dette vanskelig å forstå opp mot de politiske ambisjonene om trygge skoleveier og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Når fylkeskommunen i sine planer understreker betydningen av trafikksikkerhet og barnas beste, er det naturlig å spørre hvorfor skyssordningene nå oppleves strammere enn tidligere.

Dette reiser følgende spørsmål:

1. Hva er det konkrete grunnlaget for endringene i skoleskysstilbudet etter sommerferien?
2. Er det innført nye regler, retningslinjer eller kriterier for tildeling av skoleskyss? Hvis ja, hvilke?
3. Har det skjedd en innstramming i praksis de siste årene? Hvis ja, hva er bakgrunnen for dette?
4. Hvem har besluttet eller lagt føringer for dagens praksis ved vurdering av skoleskyss?
5. Hvordan harmonerer dagens praksis med fylkeskommunens mål om trygge skoleveier og gode oppvekstvilkår for barn og unge?
6. Er hvert enkelt barn vurdert individuelt ut fra alder, modenhet og den skoleveien barnet faktisk må bruke?
7. Hvordan vektlegges alder i vurderingene? Mener fylkeskommunen at en seksåring og en elev på mellomtrinnet kan vurderes etter de samme kriteriene? Tydeligvis er det slik i en del av de saker rektor har sett.
8. Er trafikksikkerheten på de aktuelle grusveiene vurdert med hensyn til mørketid, vinterføre, siktforhold, trafikkmengde og veistandard?
9. Hvorfor vurderes disse forholdene annerledes nå enn tidligere der elever tidligere fikk skyss?
10. Hvordan vurderer fylkeskommunen situasjoner der et yngre barn i praksis forventes å følges av et eldre søsken?
11. Legges det til grunn at eldre søsken skal bidra til å ivareta sikkerheten til yngre barn på skoleveien?
12. Hvilket ansvar mener fylkeskommunen at eldre søsken kan forventes å ha dersom noe skulle skje på skoleveien?
13. Er fylkeskommunen enig i at voksne myndigheter må ta hovedansvaret for å sikre en trygg skolevei, og at dette ansvaret ikke bør overføres til barn?
14. Hvor stor andel av klager på skoleskyssvedtak fører frem, og hvorfor opplever mange foresatte at klager sjelden blir tatt til følge?
15. Kan fylkeskommunen oversende vurderinger, rapporter eller annet saksgrunnlag som ligger til grunn for endringene i skyssordningen?
16. Vil fylkeskommunen møte kommunen, skolen, foresatte og aktuelle veimyndigheter for å gjennomgå situasjonen og vurdere løsninger?
17. Vil fylkeskommunen vurdere å videreføre tidligere skyssordninger inntil det er gjennomført en ny og grundig vurdering av trafikksikkerheten?

Vedlegg

Skoleskyss i Åvik og Syrdal

Tolv barn i Åvik og Syrdal er berørt av at AKT har endret skoleskyssen. Flere av barna må nå gå opptil 1,4 kilometer langs en smal og svingete vei uten fortau og belysning, med fartsgrense på 80 km/t. På- og avstigning skal etter det foreldrene opplyser skje i et veikryss. Den tidligere bussordningen har fungert i flere tiår.

Opplæringsloven krever at det gjøres konkrete vurderinger av om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Barnas alder, trafikksituasjonen, vinterføre og hensynet til barnets beste skal inngå i vurderingen. Tidligere bussjåfører har også pekt på at barna er flyttet fra trygge stopp med fysiske sperrer til et veikryss uten busskur, opphøyd kant eller busskilt, utsatt i bunnen av en bratt bakke.

Spørsmål: På hvilket konkret og dokumentert faglig grunnlag har AKT kommet fram til at den nye løsningen er tryggere og forsvarlig for barna? Er det vurdert om risikoen ved at bussen kjører den tidligere ruten, faktisk er større enn risikoen ved å la små barn gå langs denne veien i mørke og på vinterføre? Vil fylkeskommunen sørge for en ny befaring og risikovurdering sammen med kommunen og foreldrene, og vurdere å gjeninnføre den tidligere bussruten inntil saken er tilstrekkelig avklart?

Vedlegg

Vedtatt undergang under fv. 455 på Laudal

Detaljreguleringsplanen «Veg til Mjåland», vedtatt av Marnardal kommunestyre i 2017, regulerer en gang- og sykkelvei med undergang under fv. 455. Undergangen skulle ferdigstilles samtidig med resten av veianlegget, men er fortsatt ikke bygget. Området betjener fem boliger, Mjåland gård, campingplass, laksesenter og kraftverk, og Barnevandrerstien krysser området. Det mangler også vikelinje ved utkjøringen fra området ved laksesenteret.

Spørsmål: Kan samferdseldirektøren redegjøre for hvorfor den vedtatte undergangen ikke er gjennomført, hvilken behandling saken har fått hos veimyndighetene, og om det er gitt dispensasjon fra rekkefølgekravet? Vil samferdseldirektøren ta initiativ til dialog med Lindesnes kommune om ansvar, godkjenninger, finansiering og framdrift, og kan fylkeskommunen bidra gjennom kostnadsdeling? Det bes samtidig om en trafikksikkerhetsvurdering av avkjørselen til fv. 455, herunder behovet for vikelinje, skilting og andre tiltak.

Vedlegg

Vedlikehold av gamle E39 – fv. 439

Gamle E39 mellom Mandal og Kristiansand er nå fylkesvei 439 og fylkeskommunens ansvar. Veien brukes fortsatt som et reelt alternativ til ny E39, blant annet fordi bomkostnadene er høye. Dette kan gi større trafikkbelastning, raskere slitasje og økte vedlikeholdskostnader.

Spørsmål: Når ble det sist lagt nytt asfaltdekke på de ulike delene av fv. 439, og hva viser fylkeskommunens siste tilstandskartlegging? Har fylkeskommunen en langsiktig vedlikeholds- og finansieringsplan som tar høyde for den faktiske trafikkmengden, og når kan det bli aktuelt å reasfaltere de mest slitte delene av strekningen?

Vedlegg

Betalingsparkering ved Mandal videregående skole

Etter innføringen av betalingsparkering har mange biler blitt flyttet ut i boliggatene på Vestnes. Dette rammer beboere og næringsdrivende og skaper trafikkfarlige situasjoner.

Kan fylkeskommunen vurdere å endre betalingsordningen og sammen med skolen og Lindesnes kommune finne konkrete tiltak som løser parkeringsproblemene på Vestnes?

Vedlegg