I den senere tid har det skjedd to ulykker på to ulike fylkesveistrekninger i Lister, i henholdsvis Lyngdal og Vanse, hvor personer har blitt påkjørt av bil i fotgjengerfelt. I etterkant har media pekt på manglende belysning som en utfordring. Jeg har dermed følgende spørsmål til fylkesordfører:
1. I hvilken grad har fylkeskommunen oversikt over hvorvidt fotgjengerfeltene på fylkesveiene er tilstrekkelig opplyst?
2. Hvilke planer har fylkeskommunen for utbedring av belysning i fotgjengerfelt?
Spørsmål fra representanten William Wathne (Ap) - Etiske regler og handel med okkupasjonsmakter
Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel daglig, gjennom ulovlig okkupasjon av Vestbredden, Gazastripen og Gulanhøydene, brutt folkeretten. Gjennom disse tiårene har Israel på ulovlig vis bygget bosettinger for egne borgere på okkuperte syriske og palestinske områder, hvilket har fordrevet tusenvis av palestinske familier fra hjemmene sine og har blitt frarøvet sine muligheter til å få en trygg oppvekst. Det er uakseptabelt.
Likeledes kan vi ikke akseptere Marokkos overgrep mot Saharawiene i Vest-Sahara. På tross av Marokkos okkupasjon og undertrykking av Vest-Sahara og Saharawiene så har Marokko fått vervet som leder av FNs menneskerettighetsråd, og møter, i likhet med Israel, lite motstand internasjonalt for de bruddene på folkeretten som begås. Det kan vi ikke tillatte.
Vi trenger heller ikke å dra lenger enn til vårt eget naboland Russland for å finne klare brudd på folkeretten. Arbeiderpartiet mener det er svært viktig med et regelverk som hindrer Agder fylkeskommune å engasjere seg med selskaper og andre virksomheter som opererer på den annekterte Krim-halvøya.
Dette er bare noen eksempler på uakseptable brudd på de internasjonale lovene som Verden har gjort seg enige om. Arbeiderpartiet mener vi ikke kan sitte stille og se på at de internasjonale lovene som legger grunnlaget for at vi mennesker kan leve i fred med hverandre, på tvers av landegrenser, krenkes. Arbeiderpartiet står i solidaritet med mennesker som får sine rettigheter frarøvet og som dermed ikke får de samme mulighetene i livet som vi gjør i trygge Norge. Derfor mener vi at vi ikke kan akseptere at det ikke gjøres alt i vår makt som kan få de ulovlige okkupantene Marokko, Israel og Russland, og andre land som ikke etterfølger folkeretten, til å møte større motstand i det internasjonale samfunnet.
Spørsmål til fylkesordføreren:
1. Er fylkesordføreren enig med Arbeiderpartiet om at vi bør bruke anskaffelsesregelverket til å hindre varer produsert på okkuperte områder, slik at Agder fylkeskommune ikke bidrar til brudd på folkeretten ved å handle og/eller samarbeide med virksomheter som opererer i slike områder?
1. Er fylkesordføreren enig med Arbeiderpartiet om at dette også bør gjelde for investeringer som foretas med fylkeskommunale midler og i fylkeskommunale fond?
1. Og til slutt, vet fylkesordføreren om fylkeskommunen idag bidrar til handel eller investeringer som bryter folkeretten? Og hvis ikke, mener fylkesordføreren det bør finnes en slik oversikt?
Spørsmål fra representanten Raanes Hansen (Rødt)
Fylkestinget i desember 2023 hadde samarbeidsavtaler med flere av kommunene på Agder på sakslista. Disse sakene blei vedtatt utsatt begrunna med tidsnød. En av disse var Sak 29/23 Forslag til samarbeids- og utviklingsavtale mellom Risør kommune og Agder fylkeskommune 2023-2026. Som en del av samarbeidsavtalen foreslo et enstemmig kommunestyre i Risør en viktig formulering om Risør videregående skole. Denne var i tråd med det de fleste partiene hadde lovt før valget i fjor, nemlig at skolen skulle styrkes. Vi i Rødt hadde selvsagt forventet at denne samarbeidsavtalen, som er ferdig utarbeidet og forhandlet, ble satt på kartet igjen i februar-tinget. Nå får jeg melding fra lokalpolitikere i Risør om at fylkesordføreren har bestemt at denne saken ikke vil komme til behandling i vår. Dette er vi i Rødt sterkt uenige i, ikke minst på grunn av Risør-samfunnets uro rundt framtida for skolen.
På denne bakgrunnen har vi følgende spørsmål til fylkesordføreren:
1) Vil fylkesordføreren sette samarbeidsavtalen mellom Risør kommune og Agder fylkeskommune på sakslista til fylkestinget så raskt som mulig?
2) Hvis ikke, hva er begrunnelsen for å utsette en samarbeidsavtale som skulle gjelde fra 2023-2027?
Fylkestinget i desember 2023 skulle vedta samarbeids- og utviklingsavtale mellom Risør kommune og Agder fylkeskommune 2023-2026. Saken ble utsatt og Arbeiderpartiet hadde forventet å se den på sakskartet til dette møtet, sammen med de øvrige avtalene som også ble utsatt. Et enstemmig kommunestyre i Risør foreslo en formulering om Risør videregående skole som flere av partiene på fylkestinget støtter. Hovedpoenget i forslaget var å forplikte både Agder fylkeskommune og Risør kommune til å fortsette arbeidet med å styrke Risør videregående skole, og ikke bare tilbudet for elevene i Risør kommune. Hovedforskjellen handler om å bidra til et relevant og godt utdanningstilbud ved den lokale videregående skolen i Risør. Det er nå kommet tilbakemeldinger om at saken er utsatt til senere i vår, og det reagerer Arbeiderpartiet sterkt på. Vi ønsker å utvikle Risør videregående skole og gi innbyggerne - og ungdommene - ro rundt deres viktige regionale utdanningstilbud.
Med dette som bakgrunn stilles følgende spørsmål som bes besvart i fylkestinget i februar 2024:
Utsetter fylkesordføreren behandlingen av samarbeids- og utviklingsavtalen mellom Risør kommune og Agder fylkeskommune i påventa av en mulig sammenslåing av utdanningstilbudene ved de to videregående skolene i Risør og Tvedestrand?
Det er 1021 gangfelt på fylkesveier i Agder på strekninger med 60 km/t eller lavere. Risikoen ved påkjørsel er større jo høyere hastigheten er. Administrasjonen opplyser om at alle gangfelt i 60-soner er gjennomgått og relevante tiltak er vurdert. Belysning vil være ett av flere alternative tiltak som vurderes. Prosjektene er prioritert og vil bli utbedret fremover. I løpet av 2024 vil en gjøre en tilsvarende systematisk kartlegging av fotgjengerfelt på strekninger med 50 km/t. Tiltakene vil bli prioritert for gjennomføring så langt budsjettene strekker til.
Sett fra et anskaffelsesperspektiv er det ikke lett å svare ut disse spørsmålene. Besvarelsen er basert på formelle forhold rundt anskaffelsene og hva lovverket forplikter oss til, og det er ikke tatt stilling til spørsmål som er mer politisk motivert. Innledningsvis vil jeg si noe kort om bestemmelsene og føringer vi er bundet av.
I Anskaffelsesregelverket (Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA)) har vi formålet med reglene i LOA § 1, og det siteres:
§ 1.Formål
Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte
Videre oppstilles 5 hovedprinsipper i LOA § 4, og de er:
Konkurranse
Likebehandling
Forutberegnelighet
Etterprøvbarhet
Forholdsmessighet
I LOA § 5 er angitt offentlige oppdragsgiveres plikter angående «Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn, og det siteres:
§ 5.Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet av bestemmelsen.
Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.
Oppdragsgiveren skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler som fastsettes i forskrift
Fra regjeringshold er det lagt føringer på bedrifter i St. meld. Nr. 10 (2008-2009), og en oversikt over relatert innhold:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-10-2008-2009-/id542966/
Innledningsvis sier St. meldingen i pkt. 1.1. 1. avsnitt følgende:
Lønnsomme bedrifter gir viktige bidrag til samfunnet. De skaper arbeidsplasser og bidrar til å finansiere den allmenne velferd. Å skape verdier og økonomiske resultater innen rammen av lover og regler i det samfunn de opererer i, er bedriftenes hovedoppgave. Men bedriftene virker ikke bare i et marked. De virker også innenfor rammen av en kultur, et lokalsamfunn og et politisk system. Debatten om næringslivets samfunnsansvar handler om den rollen bedriftene spiller i en slik bredere samfunnsmessig sammenheng.
Videre i avsnitt 4:
Den etiske begrunnelsen for bedriftens samfunnsansvar springer ut av menneskeverdets ukrenkelighet. På samme måte som politikken ikke er et mål i seg selv, men et middel for å fremme samfunnsendringer til beste for mennesket og miljøet, er en bedrifts fortjeneste eller virksomhet for øvrig heller ikke et mål som kan ses isolert fra andre hensyn.
Offentlige oppdragsgivere , bl.a. Agder fylkeskommune, er ikke alene om oppgaven å ivareta menneskerettigheter. Næringslivet er også oppfordret til ansvarlighet slik regjeringen gjorde i overfor nevnte stortingsmelding.
Sammen må vi gjøre vårt beste for å ikke handle med aktører som handler med varer som stammer fra okkupasjonsmakter og deres assosierte selskaper.
Det er imidlertid utfordrende å vite hvilke produkter, leverandører eller okkupasjonsmakter som skal omfattes av våre anstrengelser for rettferdighet. Regjering har nylig ikke etterkommet oppfordringer fra det politiske opposisjonsmiljøet om å boikotte varer fra Israel. Imidlertid har regjeringen utferdiget en forskrift «FOR-2014-08-15-1076» kalt Ukrainaforskriften som har liste over fysiske og juridiske personer som er underlagt restriktive tiltak. Det er EU som har laget listen. Det viser utfordringene på området.
Like utfordrende, om ikke mer krevende, er å følge opp krav i kontraktsperioden.
Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha definisjonsmakten om hvilke produkter, leverandører eller okkupasjonsmakter som skal begrenses i sin leveransemulighet til det norske offentlige markedet.
Vi har to spor slik jeg ser det:
1. Vurdere risiko ved hver anskaffelse, og stille relevante krav til leveransen innenfor vårt handlingsrom. Det skal også lages egnede rutiner som gir anvisning på vurderinger og risikovurderinger der det er relevant.
2. Dialog og samtaler med leverandører som allerede har en kontrakt med Agder fylkeskommune, om deres håndtering av deres etiske samfunnsansvar.
I forhold til etisk handel samarbeider Agder fylkeskommune med stiftelsen Miljømerking Norge. Svanemerket er Nordens offisielle miljømerke slik EU Ecolabel er EU sitt offisielle miljømerke. Vi kan stille krav om miljømerking type 1 for produkter, og da legges kravet på nivå med Svanemerket eller EU Ecolabel. Det finnes pr. i dag 40.478 svanemerkede produkter. Miljømerket stiller strenge krav til produkter som søker om miljømerket. Dette gjør det enklere å gjøre etiske handler.
Fylkesordførerens svar til begge representanter:
Fylkestinget vedtok i møte 12. desember 2023 å utsette behandlingen av samarbeidsavtalene med Kristiansand, Risør, Hægebostad, Birkenes og Sirdal. Kommunestyrene i disse fem kommunene gjorde alle vedtak som gikk utover det som administrasjonene i fylkeskommunen og kommunene hadde blitt omforent om i saksforberedelsene.
For Kristiansand, Hægebostad og Birkenes var endringene av en slik karakter at administrasjonen foreslår å innarbeide endringene i avtalen, og disse tre avtalene er derfor lagt frem for behandlingen i fylkestinget 7. februar.
For avtalen med Sirdal trenger administrasjonen lengre tid for å vurdere betydningen av avtalepunktet om Njardarheim, sammen med kommunen.
Om Risør
Som fylkesordfører er jeg opptatt av at samarbeids- og utviklingsavtalene med hver av kommunene, også Risør, blir vedtatt så snart som mulig. Avtalene skal også være realistiske og mulig å følge opp.
Kommunestyret i Risør vedtok i sitt møte 30. november flere tilleggspunkter til avtalen, både knyttet til Risør vgs og til kollektivtilbud og finansiering og utbygging av fylkesveg 416.
Når det gjelder punktene om kollektivtilbud og fylkesveg, så går disse punktene utover det som er rammene for samarbeids- og utviklingsavtalene. Planene for utvikling av fv 416 hadde en direkte kobling til trasévalg for ny E18. Velges det et annet alternativ for ny E18 vil det ikke være sikkert at Nye Veier vil gå videre med den inngåtte avtalen knyttet til fv 416. Fylkeskommunen kan derfor ikke forplikte seg til en omfattende utbygging av fv 416 i denne avtalen, eller til etablering av konkrete kollektivtilbud.
Risør vgs
Når det gjelder punktet om Risør vgs, så er det gjennomført en mulighetsstudie for Risør videregående skole. Den viser tre alternative løsninger. Administrasjonen har fått i oppdrag å utrede de tre forslagene og komme med en anbefaling. I løpet av 2024 vil fylkestinget få en sak om hvordan tilbudet av videregående skole skal gis fremover.
Vedtaket i kommunestyret i Risør legger sterke føringer på videre arbeid, uten at de tre forslagene i mulighetsstudiet er utredet. For det videre arbeidet med mulighetsstudien er det viktig at samarbeidsavtalen ikke på forhånd konkluderer med en løsning for Risør videregående skole.
Vår administrasjon vil fremover ha dialog med administrasjonen i Risør kommune for å legge en felles plan for videre saksgang, både knyttet til punktet om Risør vgs, kollektivtilbud og fv 416.
Avtalen legges frem for ny politisk behandling i fylkestinget i løpet av 2024. Det er da naturlig å endre avtaleperioden til 2024-2027.