Hovedutvalg for utdanning og folkehelse er positive til forslag til nasjonal livskvalitetsstrategi 2024-2030 som tar opp måling av livskvalitet og politikkutforming på feltet.
Livskvalitet som begrep må avgrenses mot begrepene levekår, folkehelse og sosial bærekraft. Dette for å unngå enda mer forvirring rundt innhold i begrepene og bruken av dem.
Strategien må sortere indikatorer for livskvalitet og levekår da flere indikatorer kan inngå i begge begrepene.
Folkehelseundersøkelser (FHUS) og Ungdata undersøkelser bør i større grad trekkes frem som sentrale kilder til måling av livskvalitet.
FHUS i fylkene er sentrale kilder til livskvalitet og bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.
Hovedutvalg for utdanning og folkehelse er positive til forslag til nasjonal livskvalitetsstrategi 2024-2030 som tar opp måling av livskvalitet og politikkutforming på feltet.
Livskvalitet som begrep må avgrenses mot begrepene levekår, folkehelse og sosial bærekraft. Dette for å unngå enda mer forvirring rundt innhold i begrepene og bruken av dem.
Strategien må sortere indikatorer for livskvalitet og levekår da flere indikatorer kan inngå i begge begrepene.
Folkehelseundersøkelser (FHUS) og Ungdata undersøkelser bør i større grad trekkes frem som sentrale kilder til måling av livskvalitet.
FHUS i fylkene er sentrale kilder til livskvalitet og bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.
Hovedutvalg for utdanning og folkehelse er positive til forslag til nasjonal livskvalitetsstrategi 2024-2030 som tar opp måling av livskvalitet og politikkutforming på feltet.
Livskvalitet som begrep må avgrenses mot begrepene levekår, folkehelse og sosial bærekraft. Dette for å unngå enda mer forvirring rundt innhold i begrepene og bruken av dem.
Strategien må sortere indikatorer for livskvalitet og levekår da flere indikatorer kan inngå i begge begrepene.
Folkehelseundersøkelser (FHUS) og Ungdata undersøkelser bør i større grad trekkes frem som sentrale kilder til måling av livskvalitet.
FHUS i fylkene er sentrale kilder til livskvalitet og bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.
Hovedutvalg for utdanning og folkehelse er positive til forslag til nasjonal livskvalitetsstrategi 2024-2030 som tar opp måling av livskvalitet og politikkutforming på feltet.
Livskvalitet som begrep må avgrenses mot begrepene levekår, folkehelse og sosial bærekraft. Dette for å unngå enda mer forvirring rundt innhold i begrepene og bruken av dem.
Strategien må sortere indikatorer for livskvalitet og levekår da flere indikatorer kan inngå i begge begrepene.
Folkehelseundersøkelser (FHUS) og Ungdata undersøkelser bør i større grad trekkes frem som sentrale kilder til måling av livskvalitet.
FHUS i fylkene er sentrale kilder til livskvalitet og bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.
Hovedutvalg for utdanning og folkehelse er positive til forslag til nasjonal livskvalitetsstrategi 2024-2030 som tar opp måling av livskvalitet og politikkutforming på feltet.
Livskvalitet som begrep må avgrenses mot begrepene levekår, folkehelse og sosial bærekraft. Dette for å unngå enda mer forvirring rundt innhold i begrepene og bruken av dem.
Strategien må sortere indikatorer for livskvalitet og levekår da flere indikatorer kan inngå i begge begrepene.
Folkehelseundersøkelser (FHUS) og Ungdata undersøkelser bør i større grad trekkes frem som sentrale kilder til måling av livskvalitet.
FHUS i fylkene er sentrale kilder til livskvalitet og bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.
Punkt fem endres til:
FHUS i fylkene er sentrale kilder til arbeidet med å fremme livskvalitet. Disse bør i fremtiden finansieres over statsbudsjettet og ikke av den enkelte fylkeskommune.