Er fylkesordføreren enig i at ved å redusere fartsgrensene på flere strekninger vil dette kunne være en effektiv måte å redusere faren for alvorlige hendelser for myke trafikanter på en kostnadseffektiv måte?
Svar: Hastighetsreduksjon alene er ikke svaret på alle utfordringer, men kan være ett bidrag. Der er viktig at det jobbes med alle elementer innenfor trafikksikkerhet, både fysisk utforming og trafikant-adferd.
Hvordan vil fylkesordføreren sikre at det utføres en kartlegging av alle farlige skoleveier og strekninger med stort potensiale for å øke antall syklende og gående i Agder, med mål om å finne konkrete tiltak som kan gjøre disse veiene tryggere for elevene og andre myke trafikanter?
Svar: Administrasjonen har registrert at det innenfor en radius på 4 km mangler fortau/gs-veg på mer enn 20 mil av det som er skoleveg i dag. Det er størst sannsynlighet for alvorlige ulykker der en krysser vegen. Administrasjonen har derfor et pågående arbeid med å systematisk gjennomgå alle krysningspunkter. Kartleggingene vil gi et godt faglig grunnlag for å prioritere de viktigste strekningene i kommende handlingsprogram.
Hvordan ser fylkesordføreren for seg å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene som også er en viktig del i økt trafikksikkerhet for innbyggerne våre, og i større grad legge frem et budsjett som prioriterer trafikksikkerhetstiltak langs våre veier?
Svar: Administrasjonen har i arbeid med nytt handlingsprogram for fylkesveg invitert kommunene til å spille inn forslag til tiltak. Vedtatt regional plan for mobilitet har lagt føringer for at følgende skal prioriteres:
# ta vare på det vi har
# prioritere barn og unge
Det er kartlagt et vedlikeholdsetterslep på ca 7 mrd. kroner i Agder. Dette har et omfang som Agder fylkeskommune ikke kan finansiere uten bidrag fra Staten. Alle fylkeskommunene har i innspill til NTP etterlyst statlige midler til et spleiselag.
Vil fylkesordføreren i større grad arbeide for at redusert fartsgrense blir benyttet som et trafikksikkerhetstiltak på våre veier?
Svar: Administrasjonen må benytte alle muligheter som kan bedre trafikksikkerheten. Redusert fartsgrense er et godt tiltak der fartsgrensekriteriene åpner for det.
Er fylkesordføreren enig i at Statens vegvesen bør endre sin praksis og endre trafikksikkerhetskriteriene slik at det blir enklere og benytte redusert fartsgrense som trafikksikkerhetstiltak på våre lokale veier både i tettbygde strøk og også utenfor disse?
Svar:
Fartsgrensesystemet er basert på fire grunnpilarer;
menneskets tåleevne
,
vegens geometri
,
trafikantenes forståelse
og
miljø
. Fartsgrensene skal sikre en god balanse mellom trafikksikkerheten, framkommelighetsmålene og de fire pilarene.
Fastsetting av fartsgrenser er basert på at det i størst mulig grad skal sikre nasjonal likhet. Gjennom mange saker de siste årene har jeg sett at vi som politikere har et begrenset handlingsrom i disse sakene.
Fylkesordfører,
Som fylkespolitiker og innbygger i Agder er jeg svært bekymret for den økende trafikkbelastningen vi ser i store deler av fylket vårt. Høy utbyggingstakt, stadig nye utbyggingsområder med spredt beliggenhet og fortettingstiltak i pressområder har ført til økning i biltrafikken og tungtransporten. Økt biltrafikk bidrar til en større belastning på et allerede presset veinett og påvirker våre innbyggeres hverdag og liv. Vi ser og hører nå om store trafikale utfordringer mange steder i Agder. Dessverre mangler mange høyt trafikkerte veier både gang- og sykkelveier og tilfredsstillende kollektivtilbud. Ny utbygging bidrar i tillegg til en økning i antall avkjørsler som krysser gang- og sykkelveier, og at mange steder har redusert sikt og mangler trygge overganger og krysningspunkter. SV ser med bekymring på at Agder fylkeskommune investerer tungt i utbygging av nye fylkesveier – noen av disse prosjekteres også uten gang – og sykkelvei, samtidig som vedlikeholdsetterslepet på eksisterende veinett øker og budsjettet til trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veinett er svært beskjedent.
Resultatet er at flere føler seg nødt til å velge bil fremfor sykkel, gange eller kollektiv, selv på kortere strekninger, nettopp fordi de opplever veiene som for farlige å gå eller sykle langs. Noe som bidrar til økt trafikk, og dermed forsterker problemet.
Jeg blir ofte møtt av fortvilte innbyggere som forteller sine historier, om en hverdag sterkt preget av bekymring for egen og familiemedlemmers sikkert når de ferdes langs våre veier. I tillegg forteller mange om nedsatt livskvalitet på grunn av økende støy og støvproblematikk i sine nærområder. Mange har over lang tid kjempet for trafikksikkerhetstiltak i sine nærområder, og de føler seg som kasteballer mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens Vegvesen.
Et av de trafikksikkerhetstiltakene som etterspørres i størst grad, som også er relativt kostnadseffektivt, og som kan iverksettes relativt raskt, er redusert fartsgrense på utsatte strekninger.
I Fartsgrensekriteriene fra 2022 kan man lese følgende under kriterier for bruk av fartsgrense 30-40-50 km/t
«Fartsgrenser i tettbygde strøk må som oftest baseres på vegens funksjon og bruken av området. Det betyr at fartsgrensene må brukes fleksibelt og baseres på ønsker om å prioritere gående og syklende, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, miljøforhold og ikke minst trivsel og trygghet for alle som ferdes på og langs vegene. Dette vil også fremme nullvekstmålet.
Fartsgrense 30 og 40 km/t er viktig i områder der mange går og sykler. Forskning viser at de fleste gående og syklende vil overleve en kollisjon med et motorisert kjøretøy når fartsgrensen er 30 km/t. Krysningspunkt som benyttes av mange bør sikres.
I tettbygde strøk er det viktig å prioritere gode miljøforhold høyt. (…) Lavere fartsnivå gir normalt mindre støy og mindre forurensing».
Agder består av tettbebygde strøk, men også av en svært spredt bebyggelse, og det er veinettet mellom de tettbygde strøkene som binder stedene våre sammen. Mange i Agder bor nær veier med svært høy årsdøgntrafikk og føler seg avskåret fra å benytte andre fremkomstmidler enn bil, selv om avstandene ofte er korte.
SV mener vi må se på disse områdene i sammenheng, og
viser til viktigheten av et systematisk arbeid med trafikksikkerhetstiltak. Vi ønsker et større fokus og mer midler til trafikksikkerhet og myke trafikanter, spesielt ved skoler, langs skolevei og i områder med potensiale for at flere kan benytte sykkel, gange eller kollektiv som sitt fremkomstmiddel til skole, arbeidssted, tjenesteyting og fritidsaktiviteter. Vi mener at redusert fartsgrense på mange av disse strekningene vil være et veldig godt tiltak å begynne med, og som kan innføres raskt dersom det er politisk vilje til dette.
SV stiller følgende spørsmål til fylkesordføreren
Er fylkesordføreren enig i at ved å redusere fartsgrensene på flere strekninger vil dette kunne være en effektiv måte å redusere faren for alvorlige hendelser for myke trafikanter på en kostnadseffektiv måte?
Hvordan vil fylkesordføreren sikre at det utføres en kartlegging av alle farlige skoleveier og strekninger med stort potensiale for å øke antall syklende og gående i Agder, med mål om å finne konkrete tiltak som kan gjøre disse veiene tryggere for elevene og andre myke trafikanter?
Hvordan ser fylkesordføreren for seg å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene som også er en viktig del i økt trafikksikkerhet for innbyggerne våre, og i større grad legge frem et budsjett som prioriterer trafikksikkerhetstiltak langs våre veier?
Vil fylkesordføreren i større grad arbeide for at redusert fartsgrense blir benyttet som et trafikksikkerhetstiltak på våre veier?
Er fylkesordføreren enig i at Statens vegvesen bør endre sin praksis og endre trafikksikkerhetskriteriene slik at det blir enklere og benytte redusert fartsgrense som trafikksikkerhetstiltak på våre lokale veier både i tettbygde strøk og også utenfor disse?
Mirell Høyer-Berntsen (gruppeleder for Agder SV)
22.04.2024