Representantene fra Ap og Rødt spør om hvor langt man har kommet med å utarbeide rutiner for hvordan anskaffelser skal vurderes opp mot risiko for at varen er produsert i strid med folkeretten på okkuperte områder.
Avdeling for innkjøp og anskaffelser har hatt en krevende bemanningssituasjon etter at Offentlig fellesinnkjøp på Agder ble skilt ut som et interkommunalt selskap. Det er i februar tilsatt avdelingsleder i fast stilling, og det er også gjennomført en rekrutteringsprosess der det er tilsatt to nye rådgivere, som nå er under opplæring. Mye av avdelingens kapasitet har blitt prioritert på å gjennomføre nødvendige anskaffelser og etablere og reetablere rammeavtaler. Av den grunn har administrasjonen ikke kommet så langt med prosessen med å utarbeide rutiner som man hadde ønsket. Fylkeskommunedirektøren er imidlertid i prosess med å utarbeide en anskaffelsesstrategi, der etisk handel og folkerettslige spørsmål tas inn.
Interpellantene spør om fylkesordføreren mener at menneskerettighetene skal ligge til grunn ved offentlige anskaffelser
.
Fylkesordførerens svar er at fylkeskommunen må forholde seg til de formelle forholdene rundt anskaffelsene og hva lovverket forplikter fylkeskommunen til. Når det gjelder spørsmål om menneskerettigheter, er dette allerede en del av kravene som ligger i det offentlige innkjøpsregelverket.
Formålet til lov om offentlige anskaffelser er
blant annet at den skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. I loven angis også at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser, der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Kravene som stilles må ha tilknytning til leveransen.
Regjeringen sier i stortingsmelding nr. 10 (2008−2009) at bedriftene har et samfunnsansvar ved at de virker innenfor rammen av en kultur, et lokalsamfunn og et politisk system. Debatten om næringslivets samfunnsansvar handler derfor om den rollen bedriftene spiller i en slik bredere samfunnsmessig sammenheng. Stortingsmeldingen sier også at politikken ikke er et mål i seg selv, men et middel for å fremme samfunnsendringer til beste for mennesket og miljøet. På samme måte er en bedrifts fortjeneste eller virksomhet heller ikke noe som kan ses isolert fra andre hensyn.
Offentlige oppdragsgivere, som Agder fylkeskommune, er dermed ikke alene om oppgaven å ivareta menneskerettigheter. Sammen med næringslivet må vi gjøre vårt beste for å ikke handle med aktører som tilbyr varer som stammer fra okkupasjonsmakter og deres assosierte selskaper. Det er imidlertid utfordrende å vite hvilke produkter, leverandører eller okkupasjonsmakter som skal omfattes. Regjeringen har nylig
ikke
etterkommet oppfordringer om å boikotte varer fra Israel. Imidlertid har regjeringens såkalte Ukrainaforskrift, en liste over fysiske og juridiske personer som er underlagt restriktive tiltak. Listen er laget av EU.
Med Åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere.
En avståelse fra kjøp kan defineres som en boikott. I Utenriksdepartementets informasjonsskriv fra 7. mars 2024, fraråder norske myndigheter på generelt grunnlag økonomisk aktivitet som forårsaker eller medvirker til alvorlige folkerettsstridige handlinger, herunder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og humanitærrettens regler for
beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Norske selskaper frarådes å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene. Bedriftene bør gjennomføre skjerpede aktsomhetsvurderinger for å unngå og eventuelt stanse aktiviteter som har risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene.
Interpellantene foreslår at følgende tas inn i fylkeskommunens regelverk for anskaffelser:
- Agder fylkeskommune skal avstå kjøp av varer eller tjenester som er produsert i strid med folkeretten på okkuperte områder, eller direkte eller indirekte investere i
selskaper og fond som bidrar til brudd på folkeretten. Aktuelle leverandører skal
redegjøre for at de tilfredsstiller disse kravene.
Fylkesordføreren støtter dette forslaget, og vil be fylkeskommunedirektøren ta dette inn i den anskaffelsesstrategien som nå utarbeides, og at det reflekteres i rutiner og retningslinjer som utarbeides i henhold til strategien.
Videre foreslås det å ta inn følgende tekst i våre «Etiske krav» i alle anskaffelser:
«Ved anskaffelser av varer eller tjenester hvor det kan være en aktuell problemstilling at varen eller tjenesten er produsert på okkupert jord, blant annet områder i Palestina, Vest-Sahara mv, skal leverandøren fremlegge dokumentasjon på at varen/tjenesten ikke kommer fra okkupert område.»
Agder fylkeskommune ønsker å ta ansvar for at våre anskaffelser er gjort på grunnlag av etiske vurderinger, og vil bruke vår innkjøpsmakt i tråd med dette. Det tas sikte på å utarbeide en handlingsplan for hvordan dette arbeidet skal foregå, og hvordan administrasjonen følger opp dette ved nye anskaffelser.
Administrasjonen vil også ta initiativ til å gjennomgå løpende avtaler, og vurdere om det kan kreves dokumentasjon som beskrevet over, av leverandørene. Dersom det ikke er hjemmel i avtalene til å gjøre dette, kan det utarbeides en vennlig anmodning til leverandørene om å beskrive hvordan de praktiserer føringer fra regjeringen om boikott av varer fra slike områder.
.Interpellasjon om regelverk for anskaffelser for Agder fylkeskommune.
Kjære fylkesordfører. Arbeiderpartiet og Rødt har tidligere i perioden løftet spørsmål og
forslag vedrørende offentlige anskaffelser i tråd med folkeretten. Til representant Wathnes
(AP) spørsmål om du var enig med Arbeiderpartiet om vi bør bruke anskaffelsesregelverket
til å avstå kjøp av varer og tjenester produsert på okkuperte områder forrige fylkesting, skrev
du at det skal lages egnede rutiner som gir anvisning på vurderinger og risikovurderinger der
det er relevant. Det synes vi er bra, og vi lurer på hvor langt man er kommet med det
arbeidet.
I ditt svar til Wathne henviste du også til anskaffelsesloven paragraf 5 som er tydelig på at
oppdragsgiverne skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende
menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike
rettigheter. Grunnleggende menneskerettigheter er en gren av folkeretten og er de
rettigheter beskrevet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Mener du,
fylkesordfører, og posisjonen at menneskerettighetene skal ligge til grunn ved offentlige
anskaffelser?
Arbeiderpartiet og Rødt mener disse menneskerettighetene er grunnmuren for en fredelig
verden. Når disse rettighetene brytes så undergraver man fred og forsoning. Derfor ber vi
fylkestinget om å ta stilling til om følgende retningslinjer skal tas inn i Agder fylkeskommunes
regelverk om offentlige anskaffelser.
Forslag til vedtak:
- Agder fylkeskommune skal avstå kjøp av varer eller tjenester som er produsert i strid
med folkeretten på okkuperte områder, eller direkte eller indirekte investere i
selskaper og fond som bidrar til brudd på folkeretten. Aktuelle leverandører skal
redegjøre for at de tilfredsstiller disse kravene.
Sendt inn av William Wathne (AP) og Lisbeth Raanes Hansen (Rødt) på vegne av
Arbeiderpartiet og Rødt.