Hopp til hovedinnholdet

Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling

Arendal bystyre vedtar vedlagte forslag til høringsuttalelse til NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn.

Arendal kommune mener det er viktig å styrke laget rundt rektorene gjennom tilstrekkelig lederkapasitet, administrativ støtte og tilgang til tverrfaglig kompetanse. Dette vil gi skolelederne bedre forutsetninger for å prioritere pedagogisk ledelse, utvikle kvaliteten i opplæringen og sikre god oppfølging av elever og ansatte. Oppvekstutvalget støtter forslagene i høringsuttalelsen, men ønsker å tydeliggjøre det vi mener er de viktigste forslagene i NOU-en som har relevans for Arendalsskolen:

Elever med ulike behov skal som hovedregel lære i samme klasse Skolen skal legge til rette for mer lek for de yngste elevene (trinn 1-2) Undervisningen skal være mer praktisk tilrettelagt med fokus på praktiske og estetiske fag og et styrket samarbeid med arbeidslivet Den ordinære opplæringen skal styrkes bla gjennom innføring av et to-læresystema for de yngste elevene (trinn 1-4). Dette skal redusere behovet for ITO (Individuell tilrettelagt opplæring) En aktiv forebygging skal hindre frafall i skolen Nye oppgaver og krav i fellesskolen må fullfinansieres

Vi vil uttrykke bred støtte til utvalgets arbeid og de overordnede anbefalingene som legges fram. Utredningen gir et solid grunnlag for å styrke fellesskolen og møte de utfordringene norsk skole står overfor. Skal anbefalingene realiseres, må de følges opp gjennom et bredt politisk forlik og en langsiktig opptrappingsplan for både tiltak og finansiering.

En skole for alle

Prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må ligge til grunn for utviklingen av framtidens skole. Det innebærer blant annet at universell utforming av skolebygg og uteområder må prioriteres langt høyere enn i dag, særlig i eldre skoleanlegg der tilgjengeligheten ofte er mangelfull. Samtidig ser vi en utvikling der stadig flere barn og unge har store og sammensatte utfordringer, ikke minst innenfor autismespekteret og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Disse elevene må sikres opplæringstilbud som er tilpasset deres behov, og finansieringen må følge ansvaret. Utgangspunktet må være at skolen skal tilpasse seg eleven, ikke at eleven skal tilpasse seg systemet. Vi støtter målet om at flest mulig elever skal kunne gå på sin nærskole og være en del av fellesskapet. Samtidig må det anerkjennes at enkelte elever har behov for andre opplæringsarenaer. For disse elevene må det finnes gode, kvalitative tilbud, inkludert kompetanseskoler og spesialiserte læringsmiljøer der dette er til elevens beste. Det avgjørende må være elevens behov og læringsutbytte, ikke ideologiske føringer om organisering. Det må holdes fast ved prinsippet om at dersom barn og unge skal motta opplæring utenfor ordinær nærskole, skal dette være både nødvendig og dokumentert å gi et bedre opplæringstilbud for den enkelte elev.

ASK- inn i Språkloven og integreres i fellesskolen.

Selv om man har rettigheter i Opplæringsloven knyttet til egnede språkverktøy, er det all mulig grunn til bekymring for at denne gruppen ikke får det opplæringstilbudet som møter deres behov. Relevante fagmiljøer har pekt på viktigheten av at ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) innlemmes i Språkloven og at dette vil styrke rettigheter og mulighetene til den delen av befolkningen som er avhengige av denne språkformen. Dette vil åpenbart også bidra til bedre kvalitet i opplæringen og mer kunnskapsbasert av ASK i skolen. Noe som igjen vil øke både det sosiale og faglige læringsutbyttet til denne elevgruppen

Finansiering som sikrer kvalitet

Utvalgets forslag i kapittel 13 om finansiering bør gis særlig oppmerksomhet. Vi støtter forslagene om å:

• utrede hvordan staten kan kompensere kommuner og fylkeskommuner for forskjellen mellom gjennomsnittskostnader og marginalkostnader ved fallende elevtall

• utrede en ny ressursnorm for grunnskolen som på sikt kan erstatte dagens lærernorm

• opprettholde en justert lærernorm inntil en ny ressursnorm er på plass Samtidig mener vi at lærernormen må bevares og styrkes i overgangsperioden, og at bemanningen i skolen generelt må økes. Ressurstilgangen må stå i forhold til de stadig mer komplekse oppgavene skolen forventes å løse.

De første skoleårene må tenkes nytt

Forslagene om 1. og 2. trinn videreutvikles. Vi mener at:

• dagens 1. trinn bør organiseres friere enn i dag og gis en egen profil som tydelig markerer at dette er et overgangsår mellom barnehage og skole

• lek må få en langt tydeligere plass i skolehverdagen, støttet av kvalifiserte lærere og ansatte med pedagogisk kompetanse

• dersom SFO integreres tettere med skoledagen, må dette ikke føre til mer skole for de yngste elevene, men gi større lokal fleksibilitet til å organisere dagen på barnas premisser

• bemanningen i SFO må styrkes slik at også elever med særskilte behov får tilstrekkelig oppfølging gjennom hele dagen Vi støtter også en nasjonal satsing på leker, utstyr og oppgradering av klasserom og uteområder for å legge bedre til rette for lek, aktivitet og sambruk mellom skole og SFO.

Tilpasset opplæring krever kompetanse

Skolen må styrkes i arbeidet med tilpasset opplæring. Det innebærer:

• økt kompetanse om inkluderende og tilpasset undervisning i hele skolen

• redusert bruk av ufaglærte assistenter for elever med vedtak om individuell tilrettelegging

• bedre muligheter for kompetanseheving og fagbrev for ansatte som allerede arbeider i skolen

• styrket kompetanse i skoler og avdelinger som tilbyr opplæring i mindre grupper

Målet må være at flest mulig elever får et godt tilbud i ordinære klasser, samtidig som alternative tilbud av høy kvalitet er tilgjengelige for dem som trenger det.

Styrk lærernes profesjonelle handlingsrom Utvalget peker på behovet for økt tillit til profesjonen. Dette bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Vi mener det det må:

• nedsettes en lærerkommisjon som vurderer hvordan krav, styring og kontroll begrenser lærernes handlingsrom

• styrke lærerens profesjonelle skjønn gjennom lov- og forskriftsverk

• sikre lærernes metodefrihet • redusere rapporterings- og dokumentasjonskrav betydelig

• gjennomgå læreplanene på ungdomstrinnet for å gjøre dem mer anvendelige som arbeidsverktøy

• utvikle veiledende nasjonale innholdslister i enkelte fag som kan fungere som støtte og felles referanserammer, uten å begrense lærernes faglige frihet

• styrke ytringskulturen i kommuner og fylkeskommuner slik at lærere i større grad kan delta i den offentlige skoledebatten

Videregående opplæring må vies større oppmerksomhet Vi mener utvalget i for liten grad har behandlet videregående opplæring. Videregående skole er en sentral del av fellesskolen og avgjørende for sosial mobilitet, gjennomføring og framtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det hadde vært ønskelig med flere anbefalinger knyttet til videregående opplæring, herunder hvordan inntaksordninger i videregående skole og høyere utdanning påvirker utdanningssystemet, elevenes valg og muligheten til å motvirke sosial ulikhet.

Avslutning

Norsk skole trenger langsiktige løsninger fremfor stadige reformer og kortsiktige satsinger. Utvalgets forslag gir et godt utgangspunkt for å styrke fellesskolen, redusere ulikhet og sikre at alle barn og unge får et opplæringstilbud tilpasset sine forutsetninger. Nå er det avgjørende at anbefalingene følges opp med tydelige politiske prioriteringer, forpliktende finansiering og et bredt nasjonalt samarbeid.

Behandling

Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling:

Arendal bystyre vedtar vedlagte forslag til høringsuttalelse til NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn.

Arendal kommune mener det er viktig å styrke laget rundt rektorene gjennom tilstrekkelig lederkapasitet, administrativ støtte og tilgang til tverrfaglig kompetanse. Dette vil gi skolelederne bedre forutsetninger for å prioritere pedagogisk ledelse, utvikle kvaliteten i opplæringen og sikre god oppfølging av elever og ansatte. Oppvekstutvalget støtter forslagene i høringsuttalelsen, men ønsker å tydeliggjøre det vi mener er de viktigste forslagene i NOU-en som har relevans for Arendalsskolen:

Elever med ulike behov skal som hovedregel lære i samme klasse Skolen skal legge til rette for mer lek for de yngste elevene (trinn 1-2) Undervisningen skal være mer praktisk tilrettelagt med fokus på praktiske og estetiske fag og et styrket samarbeid med arbeidslivet Den ordinære opplæringen skal styrkes bla gjennom innføring av et to-læresystema for de yngste elevene (trinn 1-4). Dette skal redusere behovet for ITO (Individuell tilrettelagt opplæring) En aktiv forebygging skal hindre frafall i skolen Nye oppgaver og krav i fellesskolen må fullfinansieres

Vi vil uttrykke bred støtte til utvalgets arbeid og de overordnede anbefalingene som legges fram. Utredningen gir et solid grunnlag for å styrke fellesskolen og møte de utfordringene norsk skole står overfor. Skal anbefalingene realiseres, må de følges opp gjennom et bredt politisk forlik og en langsiktig opptrappingsplan for både tiltak og finansiering.

En skole for alle

Prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må ligge til grunn for utviklingen av framtidens skole. Det innebærer blant annet at universell utforming av skolebygg og uteområder må prioriteres langt høyere enn i dag, særlig i eldre skoleanlegg der tilgjengeligheten ofte er mangelfull. Samtidig ser vi en utvikling der stadig flere barn og unge har store og sammensatte utfordringer, ikke minst innenfor autismespekteret og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Disse elevene må sikres opplæringstilbud som er tilpasset deres behov, og finansieringen må følge ansvaret. Utgangspunktet må være at skolen skal tilpasse seg eleven, ikke at eleven skal tilpasse seg systemet. Vi støtter målet om at flest mulig elever skal kunne gå på sin nærskole og være en del av fellesskapet. Samtidig må det anerkjennes at enkelte elever har behov for andre opplæringsarenaer. For disse elevene må det finnes gode, kvalitative tilbud, inkludert kompetanseskoler og spesialiserte læringsmiljøer der dette er til elevens beste. Det avgjørende må være elevens behov og læringsutbytte, ikke ideologiske føringer om organisering. Det må holdes fast ved prinsippet om at dersom barn og unge skal motta opplæring utenfor ordinær nærskole, skal dette være både nødvendig og dokumentert å gi et bedre opplæringstilbud for den enkelte elev.

ASK- inn i Språkloven og integreres i fellesskolen.

Selv om man har rettigheter i Opplæringsloven knyttet til egnede språkverktøy, er det all mulig grunn til bekymring for at denne gruppen ikke får det opplæringstilbudet som møter deres behov. Relevante fagmiljøer har pekt på viktigheten av at ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) innlemmes i Språkloven og at dette vil styrke rettigheter og mulighetene til den delen av befolkningen som er avhengige av denne språkformen. Dette vil åpenbart også bidra til bedre kvalitet i opplæringen og mer kunnskapsbasert av ASK i skolen. Noe som igjen vil øke både det sosiale og faglige læringsutbyttet til denne elevgruppen

Finansiering som sikrer kvalitet

Utvalgets forslag i kapittel 13 om finansiering bør gis særlig oppmerksomhet. Vi støtter forslagene om å:

• utrede hvordan staten kan kompensere kommuner og fylkeskommuner for forskjellen mellom gjennomsnittskostnader og marginalkostnader ved fallende elevtall

• utrede en ny ressursnorm for grunnskolen som på sikt kan erstatte dagens lærernorm

• opprettholde en justert lærernorm inntil en ny ressursnorm er på plass Samtidig mener vi at lærernormen må bevares og styrkes i overgangsperioden, og at bemanningen i skolen generelt må økes. Ressurstilgangen må stå i forhold til de stadig mer komplekse oppgavene skolen forventes å løse.

De første skoleårene må tenkes nytt

Forslagene om 1. og 2. trinn videreutvikles. Vi mener at:

• dagens 1. trinn bør organiseres friere enn i dag og gis en egen profil som tydelig markerer at dette er et overgangsår mellom barnehage og skole

• lek må få en langt tydeligere plass i skolehverdagen, støttet av kvalifiserte lærere og ansatte med pedagogisk kompetanse

• dersom SFO integreres tettere med skoledagen, må dette ikke føre til mer skole for de yngste elevene, men gi større lokal fleksibilitet til å organisere dagen på barnas premisser

• bemanningen i SFO må styrkes slik at også elever med særskilte behov får tilstrekkelig oppfølging gjennom hele dagen Vi støtter også en nasjonal satsing på leker, utstyr og oppgradering av klasserom og uteområder for å legge bedre til rette for lek, aktivitet og sambruk mellom skole og SFO.

Tilpasset opplæring krever kompetanse

Skolen må styrkes i arbeidet med tilpasset opplæring. Det innebærer:

• økt kompetanse om inkluderende og tilpasset undervisning i hele skolen

• redusert bruk av ufaglærte assistenter for elever med vedtak om individuell tilrettelegging

• bedre muligheter for kompetanseheving og fagbrev for ansatte som allerede arbeider i skolen

• styrket kompetanse i skoler og avdelinger som tilbyr opplæring i mindre grupper

Målet må være at flest mulig elever får et godt tilbud i ordinære klasser, samtidig som alternative tilbud av høy kvalitet er tilgjengelige for dem som trenger det.

Styrk lærernes profesjonelle handlingsrom Utvalget peker på behovet for økt tillit til profesjonen. Dette bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Vi mener det det må:

• nedsettes en lærerkommisjon som vurderer hvordan krav, styring og kontroll begrenser lærernes handlingsrom

• styrke lærerens profesjonelle skjønn gjennom lov- og forskriftsverk

• sikre lærernes metodefrihet • redusere rapporterings- og dokumentasjonskrav betydelig

• gjennomgå læreplanene på ungdomstrinnet for å gjøre dem mer anvendelige som arbeidsverktøy

• utvikle veiledende nasjonale innholdslister i enkelte fag som kan fungere som støtte og felles referanserammer, uten å begrense lærernes faglige frihet

• styrke ytringskulturen i kommuner og fylkeskommuner slik at lærere i større grad kan delta i den offentlige skoledebatten

Videregående opplæring må vies større oppmerksomhet Vi mener utvalget i for liten grad har behandlet videregående opplæring. Videregående skole er en sentral del av fellesskolen og avgjørende for sosial mobilitet, gjennomføring og framtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det hadde vært ønskelig med flere anbefalinger knyttet til videregående opplæring, herunder hvordan inntaksordninger i videregående skole og høyere utdanning påvirker utdanningssystemet, elevenes valg og muligheten til å motvirke sosial ulikhet.

Avslutning

Norsk skole trenger langsiktige løsninger fremfor stadige reformer og kortsiktige satsinger. Utvalgets forslag gir et godt utgangspunkt for å styrke fellesskolen, redusere ulikhet og sikre at alle barn og unge får et opplæringstilbud tilpasset sine forutsetninger. Nå er det avgjørende at anbefalingene følges opp med tydelige politiske prioriteringer, forpliktende finansiering og et bredt nasjonalt samarbeid.

Anders Kylland (Fremskrittspartiet) fremmet følgende forslag:

Kommunedirektørens forslag

Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling ble vedtatt med 29 mot 10 stemmer.

Forslag fra FrP: Fremskrittspartiet (6), Helsepartiet (1), Senterpartiet (2), Uavhengig (1; Raymond Skorstad)

Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling: Arbeiderpartiet (13), Høyre (6), Kristelig Folkeparti (3), Rødt (1), Sosialistisk Venstreparti (5), Venstre (1)

Torbjørn Nilsen (Kristelig Folkeparti) fremmet følgende endringsforslag:

Endring av høringssvar angående SFO

Bystyret ønsker ikke at gratis SFO på 12 timer i uken blir en obligatorisk del av skolehverdagen. Det bør heller jobbes for en kvalitetsreform av dagens SFO og blant annet erstatte dagens 1. trinn med førskoleklasse med lekbasert læring og frilek, snarere enn å utvide eller gjøre SFO obligatorisk.

Forslaget falt. 12 stemte for og 27 stemte mot.

FOR: Fremskrittspartiet (4), Høyre (3), Kristelig Folkeparti (3), Rødt (1), Uavhengig (1; Raymond Skorstad)

MOT: Arbeiderpartiet (13), Fremskrittspartiet (2; Rolf Gunnar Jacobsen, Roar Daniel Gundersen), Helsepartiet (1), Høyre (3; Linda Dagestad Øygarden, Benedikte Nilsen Glommen, Peder Syrdalen), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (5), Venstre (1)

Linda Dagestad Øygarden (Høyre) fremmet følgende tilleggsforslag:

Arendal kommune mener det er viktig å styrke laget rundt rektorene gjennom tilstrekkelig lederkapasitet, administrativ støtte og tilgang til tverrfaglig kompetanse. Dette vil gi skolelederne bedre forutsetninger for å prioritere pedagogisk ledelse, utvikle kvaliteten i opplæringen og sikre god oppfølging av elever og ansatte.

Forslaget ble vedtatt. 38 stemte for og 1 stemte mot.

FOR: Arbeiderpartiet (13), Fremskrittspartiet (5), Helsepartiet (1), Høyre (6), Kristelig Folkeparti (3), Rødt (1), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (5), Uavhengig (1; Raymond Skorstad), Venstre (1)

MOT: Fremskrittspartiet (1; Liv Heidi Arnesen)

Anders Kylland (Fremskrittspartiet) fremmet følgende tilleggsforslag:

Arendal Kommune vedtar kommunedirektørens forslag til vedtak med følgende tillegg:

Punkt 1 Flere elever skal lykkes i den ordinære opplæringen

Følgende foreslås tatt inn etter 4.avsnitt:

Arendal kommune mener at skolene i større grad bør legge til rette for nivåtilpasset undervisning, slik at alle elever får opplæring tilpasset sine faglige ferdigheter, forutsetninger og behov.

Fleksibel nivådeling og nivådelte mestringsgrupper bør i større grad benyttes som pedagogiske virkemidler, særlig i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Dette vil gi elever som har behov for ekstra oppfølging, bedre muligheter til å mestre undervisningen, samtidig som elever med høy måloppnåelse får tilstrekkelige faglige utfordringer og mulighet til å utvikle sitt potensial.

Nivådelingen bør være fleksibel og baseres på jevnlige vurderinger av elevenes faglige utvikling, slik at elevene kan bevege seg mellom ulike mestringsgrupper etter behov. Elevenes tilhørighet til sin ordinære klasse skal samtidig ivaretas.

Arendal kommune mener derfor at det bør legges til rette for større pedagogisk handlingsrom for skolene til å organisere undervisningen etter elevenes faglige nivå.

Punkt 3 Bedre opplæring i lesing og matematikk

Følgende foreslås tatt inn etter 1.avsnitt

Arendal kommune mener at personlig økonomi bør få en tydeligere og mer sentral plass i grunnskolens undervisning, særlig på ungdomstrinnet. Kunnskap om egen økonomi er en grunnleggende ferdighet som alle elever bør ha med seg inn i voksenlivet.

Undervisningen bør være praktisk rettet og gi elevene kunnskap om blant annet budsjettering, sparing, renter, lån, kredittkort, skatt, forsikring og konsekvensene av gjeld og betalingsanmerkninger. Elevene bør også lære å forstå lønnsslipper, skattemeldinger og økonomiske avtaler, slik at de blir bedre rustet til å ta selvstendige og ansvarlige økonomiske beslutninger.

Arendal kommune mener at personlig økonomi bør tydeliggjøres i de nasjonale læreplanene, og at opplæringen bør integreres i eksisterende fag, særlig matematikk og samfunnsfag. Undervisningen bør legge vekt på praktiske eksempler og problemstillinger som elevene vil møte i hverdagen og senere i livet.

Forslaget falt. 19 stemte for og 20 stemte mot.

FOR: Fremskrittspartiet (6), Helsepartiet (1), Høyre (6), Kristelig Folkeparti (3), Senterpartiet (2), Uavhengig (1; Raymond Skorstad)

MOT: Arbeiderpartiet (13), Rødt (1), Sosialistisk Venstreparti (5), Venstre (1)

Raymond Skorstad (Uavhengig) fremmet følgende tilleggsforslag:

1. Gjør nysgjerrighet og mestring til et mål for hele skoleløpet

Konservativts skoleprogram løfter fram kunnskap og nysgjerrighet som sentrale oppgaver for skolen, og sier at skoledagen skal fremme lærelyst, mestring og karakterdannelse. Arendals forslag har allerede gode punkter om kritisk tenkning, praktisk læring og mestring. NOU-en gir også nysgjerrighet og utforsking en tydelig plass i forslaget for 1. og 2. trinn. Ditt innspill gir disse punktene en felles retning for hele skoleløpet. Arendals saksframlegg, s. 3–4

Forslag til tillegg i innledningen til høringsuttalelsen

Arendal kommune mener at skolen gjennom hele skoleløpet skal gi elevene solide kunnskaper, ta vare på nysgjerrigheten deres og styrke troen på egen mestring. Elevene må få øve på å stille egne spørsmål, undersøke mulige svar og begrunne det de kommer fram til. Det krever et trygt læringsmiljø der det er rom for å prøve, gjøre feil og prøve igjen, og der hver elev får både støtte og utfordringer som gir framgang.

2. Hør barna og foreldrene før skoledagen endres

Konservativts program gir foreldrene en tydelig rolle i barnas opplæring. Arendal foreslår å støtte retningen i å legge 12 timer SFO inn i skoledagen på 1. og 2. trinn. Saksframlegget sier at følgene for familiene må vurderes, og opplyser at det ikke er hentet inn egne innspill fra barn til høringssvaret. Her kan dere foreslå noe konkret om hvordan barn og foreldre skal få medvirke. Arendals saksframlegg, s. 3 og 5

Forslag til tillegg under punkt 2 om de yngste elevene

Før en lengre obligatorisk skoledag innføres på 1. og 2. trinn, må kommunen innhente erfaringer og synspunkter fra barna på en måte som passer alderen deres, og involvere foreldrene i planleggingen. Barnas behov for lek, hvile og tilrettelegging og konsekvensene for familienes hverdag må inngå i vurderingen.

Mvh

Raymond Skorstad

Forslaget falt. 1 stemte for og 38 stemte mot.

FOR: Uavhengig (1; Raymond Skorstad)

MOT: Arbeiderpartiet (13), Fremskrittspartiet (6), Helsepartiet (1), Høyre (6), Kristelig Folkeparti (3), Rødt (1), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (5), Venstre (1)

Robert Cornels Nordli (Arbeiderpartiet) fremmet følgende alternativt forslag som senere ble trukket på vegne av FrP, Ap:

Fremmer kommunedirektørens opprinelige forslag

Vedtak

Arendal bystyre vedtar vedlagte forslag til høringsuttalelse til NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn.

Arendal kommune mener det er viktig å styrke laget rundt rektorene gjennom tilstrekkelig lederkapasitet, administrativ støtte og tilgang til tverrfaglig kompetanse. Dette vil gi skolelederne bedre forutsetninger for å prioritere pedagogisk ledelse, utvikle kvaliteten i opplæringen og sikre god oppfølging av elever og ansatte. Oppvekstutvalget støtter forslagene i høringsuttalelsen, men ønsker å tydeliggjøre det vi mener er de viktigste forslagene i NOU-en som har relevans for Arendalsskolen:

Elever med ulike behov skal som hovedregel lære i samme klasse Skolen skal legge til rette for mer lek for de yngste elevene (trinn 1-2) Undervisningen skal være mer praktisk tilrettelagt med fokus på praktiske og estetiske fag og et styrket samarbeid med arbeidslivet Den ordinære opplæringen skal styrkes bla gjennom innføring av et to-læresystema for de yngste elevene (trinn 1-4). Dette skal redusere behovet for ITO (Individuell tilrettelagt opplæring) En aktiv forebygging skal hindre frafall i skolen Nye oppgaver og krav i fellesskolen må fullfinansieres

Vi vil uttrykke bred støtte til utvalgets arbeid og de overordnede anbefalingene som legges fram. Utredningen gir et solid grunnlag for å styrke fellesskolen og møte de utfordringene norsk skole står overfor. Skal anbefalingene realiseres, må de følges opp gjennom et bredt politisk forlik og en langsiktig opptrappingsplan for både tiltak og finansiering.

En skole for alle

Prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må ligge til grunn for utviklingen av framtidens skole. Det innebærer blant annet at universell utforming av skolebygg og uteområder må prioriteres langt høyere enn i dag, særlig i eldre skoleanlegg der tilgjengeligheten ofte er mangelfull. Samtidig ser vi en utvikling der stadig flere barn og unge har store og sammensatte utfordringer, ikke minst innenfor autismespekteret og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Disse elevene må sikres opplæringstilbud som er tilpasset deres behov, og finansieringen må følge ansvaret. Utgangspunktet må være at skolen skal tilpasse seg eleven, ikke at eleven skal tilpasse seg systemet. Vi støtter målet om at flest mulig elever skal kunne gå på sin nærskole og være en del av fellesskapet. Samtidig må det anerkjennes at enkelte elever har behov for andre opplæringsarenaer. For disse elevene må det finnes gode, kvalitative tilbud, inkludert kompetanseskoler og spesialiserte læringsmiljøer der dette er til elevens beste. Det avgjørende må være elevens behov og læringsutbytte, ikke ideologiske føringer om organisering. Det må holdes fast ved prinsippet om at dersom barn og unge skal motta opplæring utenfor ordinær nærskole, skal dette være både nødvendig og dokumentert å gi et bedre opplæringstilbud for den enkelte elev.

ASK- inn i Språkloven og integreres i fellesskolen.

Selv om man har rettigheter i Opplæringsloven knyttet til egnede språkverktøy, er det all mulig grunn til bekymring for at denne gruppen ikke får det opplæringstilbudet som møter deres behov. Relevante fagmiljøer har pekt på viktigheten av at ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) innlemmes i Språkloven og at dette vil styrke rettigheter og mulighetene til den delen av befolkningen som er avhengige av denne språkformen. Dette vil åpenbart også bidra til bedre kvalitet i opplæringen og mer kunnskapsbasert av ASK i skolen. Noe som igjen vil øke både det sosiale og faglige læringsutbyttet til denne elevgruppen

Finansiering som sikrer kvalitet

Utvalgets forslag i kapittel 13 om finansiering bør gis særlig oppmerksomhet. Vi støtter forslagene om å:

• utrede hvordan staten kan kompensere kommuner og fylkeskommuner for forskjellen mellom gjennomsnittskostnader og marginalkostnader ved fallende elevtall

• utrede en ny ressursnorm for grunnskolen som på sikt kan erstatte dagens lærernorm

• opprettholde en justert lærernorm inntil en ny ressursnorm er på plass Samtidig mener vi at lærernormen må bevares og styrkes i overgangsperioden, og at bemanningen i skolen generelt må økes. Ressurstilgangen må stå i forhold til de stadig mer komplekse oppgavene skolen forventes å løse.

De første skoleårene må tenkes nytt

Forslagene om 1. og 2. trinn videreutvikles. Vi mener at:

• dagens 1. trinn bør organiseres friere enn i dag og gis en egen profil som tydelig markerer at dette er et overgangsår mellom barnehage og skole

• lek må få en langt tydeligere plass i skolehverdagen, støttet av kvalifiserte lærere og ansatte med pedagogisk kompetanse

• dersom SFO integreres tettere med skoledagen, må dette ikke føre til mer skole for de yngste elevene, men gi større lokal fleksibilitet til å organisere dagen på barnas premisser

• bemanningen i SFO må styrkes slik at også elever med særskilte behov får tilstrekkelig oppfølging gjennom hele dagen Vi støtter også en nasjonal satsing på leker, utstyr og oppgradering av klasserom og uteområder for å legge bedre til rette for lek, aktivitet og sambruk mellom skole og SFO.

Tilpasset opplæring krever kompetanse

Skolen må styrkes i arbeidet med tilpasset opplæring. Det innebærer:

• økt kompetanse om inkluderende og tilpasset undervisning i hele skolen

• redusert bruk av ufaglærte assistenter for elever med vedtak om individuell tilrettelegging

• bedre muligheter for kompetanseheving og fagbrev for ansatte som allerede arbeider i skolen

• styrket kompetanse i skoler og avdelinger som tilbyr opplæring i mindre grupper

Målet må være at flest mulig elever får et godt tilbud i ordinære klasser, samtidig som alternative tilbud av høy kvalitet er tilgjengelige for dem som trenger det.

Styrk lærernes profesjonelle handlingsrom Utvalget peker på behovet for økt tillit til profesjonen. Dette bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Vi mener det det må:

• nedsettes en lærerkommisjon som vurderer hvordan krav, styring og kontroll begrenser lærernes handlingsrom

• styrke lærerens profesjonelle skjønn gjennom lov- og forskriftsverk

• sikre lærernes metodefrihet • redusere rapporterings- og dokumentasjonskrav betydelig

• gjennomgå læreplanene på ungdomstrinnet for å gjøre dem mer anvendelige som arbeidsverktøy

• utvikle veiledende nasjonale innholdslister i enkelte fag som kan fungere som støtte og felles referanserammer, uten å begrense lærernes faglige frihet

• styrke ytringskulturen i kommuner og fylkeskommuner slik at lærere i større grad kan delta i den offentlige skoledebatten

Videregående opplæring må vies større oppmerksomhet Vi mener utvalget i for liten grad har behandlet videregående opplæring. Videregående skole er en sentral del av fellesskolen og avgjørende for sosial mobilitet, gjennomføring og framtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det hadde vært ønskelig med flere anbefalinger knyttet til videregående opplæring, herunder hvordan inntaksordninger i videregående skole og høyere utdanning påvirker utdanningssystemet, elevenes valg og muligheten til å motvirke sosial ulikhet.

Avslutning

Norsk skole trenger langsiktige løsninger fremfor stadige reformer og kortsiktige satsinger. Utvalgets forslag gir et godt utgangspunkt for å styrke fellesskolen, redusere ulikhet og sikre at alle barn og unge får et opplæringstilbud tilpasset sine forutsetninger. Nå er det avgjørende at anbefalingene følges opp med tydelige politiske prioriteringer, forpliktende finansiering og et bredt nasjonalt samarbeid.

Arendal kommune mener det er viktig å styrke laget rundt rektorene gjennom tilstrekkelig lederkapasitet, administrativ støtte og tilgang til tverrfaglig kompetanse. Dette vil gi skolelederne bedre forutsetninger for å prioritere pedagogisk ledelse, utvikle kvaliteten i opplæringen og sikre god oppfølging av elever og ansatte.