Innstilling
ENERGIDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRING AV KONSESJONSKRAFTPRISEN – HØRINGSSVAR FRA BARDU KOMMUNE
1 Innledning
Bardu kommune viser til Energidepartementets høringsbrev 23. januar 2026 med frist til 24. april for høringssvar.
Departementet foreslår to lovendringer:
- Å endre vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven slik at «skillet i konsesjonskraftpris for konsesjoner gitt før og etter 10. april 1959» opphører og det etableres en felles gjennomsnittlig pris.
- At den gjennomsnittlige selvkostprisen ikke lenger skal baseres på et representativt antall kraftverk i hele landet, men inkludere alle vannkraftanlegg som plikter å avstå konsesjonskraft.
Bardu kommune er kjent med at Energidepartementets forslag har som formål å styrke grunnlaget for lokal tilslutning til ny kraftutbygging, herunder planer om opprusting og utvidelsesprosjekter. Kommunen har vurdert de fremsatte forslagene ut fra denne målsettingen, som bare kan oppnås dersom verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene videreføres.
Bardu kommune støtter en sammenslåing av prisregimene, men støtter ikke forslaget om å endre lovens ordlyd fra at selvkostberegningen skal baseres på et representativt antall kraftverk til at prisen skal bygge på alle vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft. En slik endring vil føre til en stor økning i konsesjonskraftprisen, og større lokal motstand mot opprusting og utvidelsesprosjekter.
Bardu kommune støtter heller ikke forslagene i høringsnotatet om andre endringer i prisberegningsmodellen. Begrunnelsen er den samme som for forslaget om å endre ordlyden fra et representativt antall kraftverk; - en endret beregningsmodell vil kunne føre til en betydelig prisøkning i forhold til dagens ED-pris med store omfordelinger mellom kraftselskapene og kommunene, uten at kommunene får nevneverdig mer konsesjonskraft. Bardu kommune slutter seg til LVKs høringsuttalelse og til de vurderinger som den bygger på.
Bardu kommune vil nedenfor fremheve betydningen av konsesjonskraftordningen for Bardu kommune.
2 Kraftverk og tildelt konsesjonskraft
Bardu kommune har konsesjonskraft fra vannkraftanlegg med følgende konsesjonskraftmengde:
• Innset Kraftverk 36,8 GWh
• Straumsmo Kraftverk 51,5 GWh
• Bardufoss Kraftverk 6,5 GWh
Samlet tildelt konsesjonskraft: 94,8 GWh
• 89,3 GWh tilknyttet konsesjoner før 10.04.1959 (individuell selvkost)
• 5,5 GWh tilknyttet konsesjoner etter 10.04.1959 (ED-pris)
3 Virkninger av felles konsesjonskraftpris for kommunen
For Bardu kommune er det avgjørende at konsesjonskraften fortsatt representerer en økonomisk fordel for kommunen sammenliknet med å kjøpe kraft med tilsvarende profil i markedet, og ikke mister verdi gjennom en for høy ED-pris.
Bardu kommune er positiv til forenkling av regelverket gjennom én felles prisbestemmelse. Kommunen er videre av den oppfatning at prisberegningen fortsatt må på selvkost for konsesjonskraften – også når den skal representere et gjennomsnitt. I dette ligger at det skal være selvkost som er representativ for konsesjonskraften.
Bardu kommune har hovedsakelig konsesjonskraft fra konsesjoner både før 1959. Kommunen ligger i prisområdet NO4 som i 2025 hadde en områdepris på 10 øre/KWh[CL1.1], og hadde i 2025 store finansielle tap som følge av at individuell selvkost ved det største kraftverket, Staumsmo, ble doblet fra 19 til 37 øre/KWh, noe som førte til en tilleggsregning på 10,5 millioner kroner for kjøp av konsesjonskraftmengden i 2025. Det finansielle tapet ble forverret som en følge av at kommunen måtte betale en nesten 4 ganger så høy pris som gjennomsnittlig områdepris var på i NO4. I tillegg til dette ble eiendomsskatten for samme kraftverk halvert fra 2024 til 2025. Denne kostnadsøkningen og inntektstapet er hovedårsaken til at vi nå står med et udekket merforbruk, som igjen rammer kommunale tjenester.
Bardu kommune vil derfor understreke at innføringen av et felles prissystem er avgjørende for vår økonomiske bæreevne. En fortsatt høy konsesjonskraftpris, kombinert med lav områdepris i nord, vil øke vårt merforbruk.
4 Utvalget av kraftverk i prisgrunnlaget
Departementet foreslår som nevnt over at konsesjonskraftprisen skal baseres på gjennomsnittlig selvkost for «vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft», i stedet for et representativt utvalg.
Bardu kommune vil motsette seg denne lovendringen.
I høringsnotatet side 13 siste avsnitt fremgår at
«Lovendringen vil i mindre grad påvirke konsesjoner gitt etter 10. april 1959, da det for disse kun vil være tale om å endre beregningen fra et representativt utvalg til alle kraftverk som plikter å avgi konsesjonskraft. Departementet anslår at ED-prisen med denne endringen vil øke marginalt. At NVE og departementet endrer sin utregning av hva som inngår i grunnlaget for «gjennomsnittlig selvkost» antas derfor å medføre en ubetydelig endring for disse kraftverkene og kommunene som mottar denne konsesjonskraften. Denne problemstillingen diskuteres derfor ikke videre.»
Bardu kommune kan ikke se at dette er riktig at endringen kun vil føre til en marginal økning av ED-prisen, tvert imot viser beregninger at ED-prisen vil kunne øke betydelig. Denne økningen er før man tar inn effektverkene, som ikke kan anses representative for beregning av konsesjonskraftprisen for konsesjonskraft. Kommunen mener at effektverkene trolig vil føre til en ytterligere prisøkning, men uten at kommunen får en korresponderende økt konsesjonskraftmengde.
Mange av opprustning- og utvidelsesprosjektene som fortiden er planlagt eller konsesjonssøkt er nettopp effektutbygginger som vil kreve betydelige investeringer. Av Statkrafts hjemmeside fremgår det at det er planer om å investere om lag 27 milliarder kroner i oppgraderinger. Samlet er det ifølge media planlagte investeringer på nær 100 milliarder kroner. Investeringene vil først og fremst vil bidra til økt effekt, og Bardu kommune mener derfor slike investeringer ikke bør inngå i selvkostgrunnlaget. Dersom effektinvesteringer skal inngå i prisgrunnlaget, innebærer det at kommunene i realiteten betaler for investeringer som ikke gir rett til mer konsesjonskraft. En slik løsning vil føre til at formålet med konsesjonskraftordningen svekkes.
Bardu kommune ber derfor om at departementets forslag om å stryke ordene «representativt antall vannkraftverk», i bestemmelsenes femte ledd første setning frafalles.
4.1 Ny beregningsmetode for ED-prisen
Bardu kommune mener videre at forslaget om endring av prisberegningsgrunnlaget og prisberegnings-modell ikke kan behandles før konsekvensene av dette er tilstrekkelig kartlagt.
Som det fremgår over, mener kommunen at det ikke er riktig at departementets forslag til lovendring og ny modell for å beregne prisen kun vil føre til en marginal økning av prisen. Thema, som på oppdrag fra Energidepartementet, har foreslått endringer i beregningsmodellen, skriver selv at en ny modell i tråd med deres forslag vil innebære en prisøkning på mellom 3,5 øre/kWh og 4,5 øre/kWh eller mellom 28-35 prosent, avhengig av hvilken rente som velges. Legges de gamle kraftverkene til, hvor mange står overfor effektoppgraderinger, vil prisen kunne øke ytterligere. Samlet vil dette tilsi at prisen kan øke opp mot 8 øre/kWh.
Bardu kommune mener dette viser at en ny modell for beregning av prisen vil ha den motsatte konsekvensen av hva som fremgår av høringsnotatet; lovendringen hvor representativt antall vannkraftverk strykes – sammenholdt med ny beregningsmodell – vil kunne gi en stor betydning for konsesjonskraftprisen og kommunenes økonomi.
Forslag til ny modell bør derfor utredes på nytt og eventuelt justeres før den sendes på egen høring, der berørte parter får tilgang til relevant datagrunnlag.
Bardu kommune påpeker også at viktigheten av at kommunene må kunne etterprøve hvordan ED-prisen er beregnet. Kommunen er skeptisk til at konsesjonsmyndighetene skal hente ut datagrunnlaget fra skatteetaten. Det må være en absolutt forutsetning at datagrunnlaget og beregningsmetoden er tilstrekkelig åpne, og at tilsynsmyndighet har reell kontroll med kostnadsrapporteringen. Kommunene får i dag i liten grad innsyn i skattegrunnlagene, til tross for at kommunene selv er skattekreditor for skatten. Som et eksempel har ikke Bardu kommune fått innsyn i beregningsgrunnlaget da Statkraft doblet konsesjonskraftprisen (selvkostberegning) ved Straumsmo kraftverk fra 2024 til 2025, og vi fikk heller ikke innsyn i skattegrunnlaget da eiendomsskatten ved samme kraftverk ble halvert samme år, til tross for at vi er skatteinnkrever.
5 Avsluttende merknader – oppsummering
Konsesjonskraften har tidligere vært en av Bardu kommunes viktigste vertskommuneordninger og har stor betydning både for kommunens økonomi, men økt konsesjonskraftpris kombinert med lav områdepris, har påført kommunen tap siste år.
Bardu kommune støtter derfor helhjertet opp om en forenkling gjennom en felles prisbestemmelse, men understreker at:
- Konsesjonskraftprisen fortsatt må fastsettes i tråd med et selvkostprinsipp
- Prisnivået ikke gjør konsesjonskraften dyrere enn alternativ kraft i markedet
- Forslaget om at gjennomsnittlig selvkost ikke lenger skal baseres på et «representativt antall kraft» forkastes
- Reglene om hvilket utvalg av kraftverk i prisgrunnlaget utformes må fastsettes i dialog med partenes organisasjoner, basert på en forutsetning om at ikke investeringer som ikke gir økt konsesjonskraftvolum til kommunene – veltes over på kommune
Endringer i modell for beregning av ED-prisen blir gjenstand for grundig utredning i en egen høring, og eventuelt fremmes som et eget lovforslag senere.
Saksprotokoll Formannskapets behandling av sak i møte 15.4.2026 (Vedtaket er ny innstilling til Kommunestyret og har lik info.)
Behandling
Innstilling :
ENERGIDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRING AV KONSESJONSKRAFTPRISEN – HØRINGSSVAR FRA BARDU KOMMUNE
1 Innledning
Bardu kommune viser til Energidepartementets høringsbrev 23. januar 2026 med frist til 24. april for høringssvar.
Departementet foreslår to lovendringer:
- Å endre vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven slik at «skillet i konsesjonskraftpris for konsesjoner gitt før og etter 10. april 1959» opphører og det etableres en felles gjennomsnittlig pris.
- At den gjennomsnittlige selvkostprisen ikke lenger skal baseres på et representativt antall kraftverk i hele landet, men inkludere alle vannkraftanlegg som plikter å avstå konsesjonskraft.
Bardu kommune er kjent med at Energidepartementets forslag har som formål å styrke grunnlaget for lokal tilslutning til ny kraftutbygging, herunder planer om opprusting og utvidelsesprosjekter. Kommunen har vurdert de fremsatte forslagene ut fra denne målsettingen, som bare kan oppnås dersom verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene videreføres.
Bardu kommune støtter en sammenslåing av prisregimene, men støtter ikke forslaget om å endre lovens ordlyd fra at selvkostberegningen skal baseres på et representativt antall kraftverk til at prisen skal bygge på alle vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft. En slik endring vil føre til en stor økning i konsesjonskraftprisen, og større lokal motstand mot opprusting og utvidelsesprosjekter.
Bardu kommune støtter heller ikke forslagene i høringsnotatet om andre endringer i prisberegningsmodellen. Begrunnelsen er den samme som for forslaget om å endre ordlyden fra et representativt antall kraftverk; - en endret beregningsmodell vil kunne føre til en betydelig prisøkning i forhold til dagens ED-pris med store omfordelinger mellom kraftselskapene og kommunene, uten at kommunene får nevneverdig mer konsesjonskraft. Bardu kommune slutter seg til LVKs høringsuttalelse og til de vurderinger som den bygger på.
Bardu kommune vil nedenfor fremheve betydningen av konsesjonskraftordningen for Bardu kommune.
2 Kraftverk og tildelt konsesjonskraft
Bardu kommune har konsesjonskraft fra vannkraftanlegg med følgende konsesjonskraftmengde:
• Innset Kraftverk 36,8 GWh
• Straumsmo Kraftverk 51,5 GWh
• Bardufoss Kraftverk 6,5 GWh
Samlet tildelt konsesjonskraft: 94,8 GWh
• 89,3 GWh tilknyttet konsesjoner før 10.04.1959 (individuell selvkost)
• 5,5 GWh tilknyttet konsesjoner etter 10.04.1959 (ED-pris)
3 Virkninger av felles konsesjonskraftpris for kommunen
For Bardu kommune er det avgjørende at konsesjonskraften fortsatt representerer en økonomisk fordel for kommunen sammenliknet med å kjøpe kraft med tilsvarende profil i markedet, og ikke mister verdi gjennom en for høy ED-pris.
Bardu kommune er positiv til forenkling av regelverket gjennom én felles prisbestemmelse. Kommunen er videre av den oppfatning at prisberegningen fortsatt må på selvkost for konsesjonskraften – også når den skal representere et gjennomsnitt. I dette ligger at det skal være selvkost som er representativ for konsesjonskraften.
Bardu kommune har hovedsakelig konsesjonskraft fra konsesjoner både før 1959. Kommunen ligger i prisområdet NO4 som i 2025 hadde en områdepris på 10 øre/KWh[CL1.1], og hadde i 2025 store finansielle tap som følge av at individuell selvkost ved det største kraftverket, Staumsmo, ble doblet fra 19 til 37 øre/KWh, noe som førte til en tilleggsregning på 10,5 millioner kroner for kjøp av konsesjonskraftmengden i 2025. Det finansielle tapet ble forverret som en følge av at kommunen måtte betale en nesten 4 ganger så høy pris som gjennomsnittlig områdepris var på i NO4. I tillegg til dette ble eiendomsskatten for samme kraftverk halvert fra 2024 til 2025. Denne kostnadsøkningen og inntektstapet er hovedårsaken til at vi nå står med et udekket merforbruk, som igjen rammer kommunale tjenester.
Bardu kommune vil derfor understreke at innføringen av et felles prissystem er avgjørende for vår økonomiske bæreevne. En fortsatt høy konsesjonskraftpris, kombinert med lav områdepris i nord, vil øke vårt merforbruk.
4 Utvalget av kraftverk i prisgrunnlaget
Departementet foreslår som nevnt over at konsesjonskraftprisen skal baseres på gjennomsnittlig selvkost for «vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft», i stedet for et representativt utvalg.
Bardu kommune vil motsette seg denne lovendringen.
I høringsnotatet side 13 siste avsnitt fremgår at
«Lovendringen vil i mindre grad påvirke konsesjoner gitt etter 10. april 1959, da det for disse kun vil være tale om å endre beregningen fra et representativt utvalg til alle kraftverk som plikter å avgi konsesjonskraft. Departementet anslår at ED-prisen med denne endringen vil øke marginalt. At NVE og departementet endrer sin utregning av hva som inngår i grunnlaget for «gjennomsnittlig selvkost» antas derfor å medføre en ubetydelig endring for disse kraftverkene og kommunene som mottar denne konsesjonskraften. Denne problemstillingen diskuteres derfor ikke videre.»
Bardu kommune kan ikke se at dette er riktig at endringen kun vil føre til en marginal økning av ED-prisen, tvert imot viser beregninger at ED-prisen vil kunne øke betydelig. Denne økningen er før man tar inn effektverkene, som ikke kan anses representative for beregning av konsesjonskraftprisen for konsesjonskraft. Kommunen mener at effektverkene trolig vil føre til en ytterligere prisøkning, men uten at kommunen får en korresponderende økt konsesjonskraftmengde.
Mange av opprustning- og utvidelsesprosjektene som fortiden er planlagt eller konsesjonssøkt er nettopp effektutbygginger som vil kreve betydelige investeringer. Av Statkrafts hjemmeside fremgår det at det er planer om å investere om lag 27 milliarder kroner i oppgraderinger. Samlet er det ifølge media planlagte investeringer på nær 100 milliarder kroner. Investeringene vil først og fremst vil bidra til økt effekt, og Bardu kommune mener derfor slike investeringer ikke bør inngå i selvkostgrunnlaget. Dersom effektinvesteringer skal inngå i prisgrunnlaget, innebærer det at kommunene i realiteten betaler for investeringer som ikke gir rett til mer konsesjonskraft. En slik løsning vil føre til at formålet med konsesjonskraftordningen svekkes.
Bardu kommune ber derfor om at departementets forslag om å stryke ordene «representativt antall vannkraftverk», i bestemmelsenes femte ledd første setning frafalles.
4.1 Ny beregningsmetode for ED-prisen
Bardu kommune mener videre at forslaget om endring av prisberegningsgrunnlaget og prisberegnings-modell ikke kan behandles før konsekvensene av dette er tilstrekkelig kartlagt.
Som det fremgår over, mener kommunen at det ikke er riktig at departementets forslag til lovendring og ny modell for å beregne prisen kun vil føre til en marginal økning av prisen. Thema, som på oppdrag fra Energidepartementet, har foreslått endringer i beregningsmodellen, skriver selv at en ny modell i tråd med deres forslag vil innebære en prisøkning på mellom 3,5 øre/kWh og 4,5 øre/kWh eller mellom 28-35 prosent, avhengig av hvilken rente som velges. Legges de gamle kraftverkene til, hvor mange står overfor effektoppgraderinger, vil prisen kunne øke ytterligere. Samlet vil dette tilsi at prisen kan øke opp mot 8 øre/kWh.
Bardu kommune mener dette viser at en ny modell for beregning av prisen vil ha den motsatte konsekvensen av hva som fremgår av høringsnotatet; lovendringen hvor representativt antall vannkraftverk strykes – sammenholdt med ny beregningsmodell – vil kunne gi en stor betydning for konsesjonskraftprisen og kommunenes økonomi.
Forslag til ny modell bør derfor utredes på nytt og eventuelt justeres før den sendes på egen høring, der berørte parter får tilgang til relevant datagrunnlag.
Bardu kommune påpeker også at viktigheten av at kommunene må kunne etterprøve hvordan ED-prisen er beregnet. Kommunen er skeptisk til at konsesjonsmyndighetene skal hente ut datagrunnlaget fra skatteetaten. Det må være en absolutt forutsetning at datagrunnlaget og beregningsmetoden er tilstrekkelig åpne, og at tilsynsmyndighet har reell kontroll med kostnadsrapporteringen. Kommunene får i dag i liten grad innsyn i skattegrunnlagene, til tross for at kommunene selv er skattekreditor for skatten. Som et eksempel har ikke Bardu kommune fått innsyn i beregningsgrunnlaget da Statkraft doblet konsesjonskraftprisen (selvkostberegning) ved Straumsmo kraftverk fra 2024 til 2025, og vi fikk heller ikke innsyn i skattegrunnlaget da eiendomsskatten ved samme kraftverk ble halvert samme år, til tross for at vi er skatteinnkrever.
5 Avsluttende merknader – oppsummering
Konsesjonskraften har tidligere vært en av Bardu kommunes viktigste vertskommuneordninger og har stor betydning både for kommunens økonomi, men økt konsesjonskraftpris kombinert med lav områdepris, har påført kommunen tap siste år.
Bardu kommune støtter derfor helhjertet opp om en forenkling gjennom en felles prisbestemmelse, men understreker at:
- Konsesjonskraftprisen fortsatt må fastsettes i tråd med et selvkostprinsipp
- Prisnivået ikke gjør konsesjonskraften dyrere enn alternativ kraft i markedet
- Forslaget om at gjennomsnittlig selvkost ikke lenger skal baseres på et «representativt antall kraft» forkastes
- Reglene om hvilket utvalg av kraftverk i prisgrunnlaget utformes må fastsettes i dialog med partenes organisasjoner, basert på en forutsetning om at ikke investeringer som ikke gir økt konsesjonskraftvolum til kommunene – veltes over på kommune
Endringer i modell for beregning av ED-prisen blir gjenstand for grundig utredning i en egen høring, og eventuelt fremmes som et eget lovforslag senere.
Votering:
enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll Formannskapets behandling av sak i møte 15.4.2026 (Vedtaket er ny innstilling til Kommunestyret og har lik info.):
(Ingen tekst)
Votering:
enstemmig vedtatt.
Vedtak
Innstilling
ENERGIDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRING AV KONSESJONSKRAFTPRISEN – HØRINGSSVAR FRA BARDU KOMMUNE
1 Innledning
Bardu kommune viser til Energidepartementets høringsbrev 23. januar 2026 med frist til 24. april for høringssvar.
Departementet foreslår to lovendringer:
- Å endre vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven slik at «skillet i konsesjonskraftpris for konsesjoner gitt før og etter 10. april 1959» opphører og det etableres en felles gjennomsnittlig pris.
- At den gjennomsnittlige selvkostprisen ikke lenger skal baseres på et representativt antall kraftverk i hele landet, men inkludere alle vannkraftanlegg som plikter å avstå konsesjonskraft.
Bardu kommune er kjent med at Energidepartementets forslag har som formål å styrke grunnlaget for lokal tilslutning til ny kraftutbygging, herunder planer om opprusting og utvidelsesprosjekter. Kommunen har vurdert de fremsatte forslagene ut fra denne målsettingen, som bare kan oppnås dersom verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene videreføres.
Bardu kommune støtter en sammenslåing av prisregimene, men støtter ikke forslaget om å endre lovens ordlyd fra at selvkostberegningen skal baseres på et representativt antall kraftverk til at prisen skal bygge på alle vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft. En slik endring vil føre til en stor økning i konsesjonskraftprisen, og større lokal motstand mot opprusting og utvidelsesprosjekter.
Bardu kommune støtter heller ikke forslagene i høringsnotatet om andre endringer i prisberegningsmodellen. Begrunnelsen er den samme som for forslaget om å endre ordlyden fra et representativt antall kraftverk; - en endret beregningsmodell vil kunne føre til en betydelig prisøkning i forhold til dagens ED-pris med store omfordelinger mellom kraftselskapene og kommunene, uten at kommunene får nevneverdig mer konsesjonskraft. Bardu kommune slutter seg til LVKs høringsuttalelse og til de vurderinger som den bygger på.
Bardu kommune vil nedenfor fremheve betydningen av konsesjonskraftordningen for Bardu kommune.
2 Kraftverk og tildelt konsesjonskraft
Bardu kommune har konsesjonskraft fra vannkraftanlegg med følgende konsesjonskraftmengde:
• Innset Kraftverk 36,8 GWh
• Straumsmo Kraftverk 51,5 GWh
• Bardufoss Kraftverk 6,5 GWh
Samlet tildelt konsesjonskraft: 94,8 GWh
• 89,3 GWh tilknyttet konsesjoner før 10.04.1959 (individuell selvkost)
• 5,5 GWh tilknyttet konsesjoner etter 10.04.1959 (ED-pris)
3 Virkninger av felles konsesjonskraftpris for kommunen
For Bardu kommune er det avgjørende at konsesjonskraften fortsatt representerer en økonomisk fordel for kommunen sammenliknet med å kjøpe kraft med tilsvarende profil i markedet, og ikke mister verdi gjennom en for høy ED-pris.
Bardu kommune er positiv til forenkling av regelverket gjennom én felles prisbestemmelse. Kommunen er videre av den oppfatning at prisberegningen fortsatt må på selvkost for konsesjonskraften – også når den skal representere et gjennomsnitt. I dette ligger at det skal være selvkost som er representativ for konsesjonskraften.
Bardu kommune har hovedsakelig konsesjonskraft fra konsesjoner både før 1959. Kommunen ligger i prisområdet NO4 som i 2025 hadde en områdepris på 10 øre/KWh[CL1.1], og hadde i 2025 store finansielle tap som følge av at individuell selvkost ved det største kraftverket, Staumsmo, ble doblet fra 19 til 37 øre/KWh, noe som førte til en tilleggsregning på 10,5 millioner kroner for kjøp av konsesjonskraftmengden i 2025. Det finansielle tapet ble forverret som en følge av at kommunen måtte betale en nesten 4 ganger så høy pris som gjennomsnittlig områdepris var på i NO4. I tillegg til dette ble eiendomsskatten for samme kraftverk halvert fra 2024 til 2025. Denne kostnadsøkningen og inntektstapet er hovedårsaken til at vi nå står med et udekket merforbruk, som igjen rammer kommunale tjenester.
Bardu kommune vil derfor understreke at innføringen av et felles prissystem er avgjørende for vår økonomiske bæreevne. En fortsatt høy konsesjonskraftpris, kombinert med lav områdepris i nord, vil øke vårt merforbruk.
4 Utvalget av kraftverk i prisgrunnlaget
Departementet foreslår som nevnt over at konsesjonskraftprisen skal baseres på gjennomsnittlig selvkost for «vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft», i stedet for et representativt utvalg.
Bardu kommune vil motsette seg denne lovendringen.
I høringsnotatet side 13 siste avsnitt fremgår at
«Lovendringen vil i mindre grad påvirke konsesjoner gitt etter 10. april 1959, da det for disse kun vil være tale om å endre beregningen fra et representativt utvalg til alle kraftverk som plikter å avgi konsesjonskraft. Departementet anslår at ED-prisen med denne endringen vil øke marginalt. At NVE og departementet endrer sin utregning av hva som inngår i grunnlaget for «gjennomsnittlig selvkost» antas derfor å medføre en ubetydelig endring for disse kraftverkene og kommunene som mottar denne konsesjonskraften. Denne problemstillingen diskuteres derfor ikke videre.»
Bardu kommune kan ikke se at dette er riktig at endringen kun vil føre til en marginal økning av ED-prisen, tvert imot viser beregninger at ED-prisen vil kunne øke betydelig. Denne økningen er før man tar inn effektverkene, som ikke kan anses representative for beregning av konsesjonskraftprisen for konsesjonskraft. Kommunen mener at effektverkene trolig vil føre til en ytterligere prisøkning, men uten at kommunen får en korresponderende økt konsesjonskraftmengde.
Mange av opprustning- og utvidelsesprosjektene som fortiden er planlagt eller konsesjonssøkt er nettopp effektutbygginger som vil kreve betydelige investeringer. Av Statkrafts hjemmeside fremgår det at det er planer om å investere om lag 27 milliarder kroner i oppgraderinger. Samlet er det ifølge media planlagte investeringer på nær 100 milliarder kroner. Investeringene vil først og fremst vil bidra til økt effekt, og Bardu kommune mener derfor slike investeringer ikke bør inngå i selvkostgrunnlaget. Dersom effektinvesteringer skal inngå i prisgrunnlaget, innebærer det at kommunene i realiteten betaler for investeringer som ikke gir rett til mer konsesjonskraft. En slik løsning vil føre til at formålet med konsesjonskraftordningen svekkes.
Bardu kommune ber derfor om at departementets forslag om å stryke ordene «representativt antall vannkraftverk», i bestemmelsenes femte ledd første setning frafalles.
4.1 Ny beregningsmetode for ED-prisen
Bardu kommune mener videre at forslaget om endring av prisberegningsgrunnlaget og prisberegnings-modell ikke kan behandles før konsekvensene av dette er tilstrekkelig kartlagt.
Som det fremgår over, mener kommunen at det ikke er riktig at departementets forslag til lovendring og ny modell for å beregne prisen kun vil føre til en marginal økning av prisen. Thema, som på oppdrag fra Energidepartementet, har foreslått endringer i beregningsmodellen, skriver selv at en ny modell i tråd med deres forslag vil innebære en prisøkning på mellom 3,5 øre/kWh og 4,5 øre/kWh eller mellom 28-35 prosent, avhengig av hvilken rente som velges. Legges de gamle kraftverkene til, hvor mange står overfor effektoppgraderinger, vil prisen kunne øke ytterligere. Samlet vil dette tilsi at prisen kan øke opp mot 8 øre/kWh.
Bardu kommune mener dette viser at en ny modell for beregning av prisen vil ha den motsatte konsekvensen av hva som fremgår av høringsnotatet; lovendringen hvor representativt antall vannkraftverk strykes – sammenholdt med ny beregningsmodell – vil kunne gi en stor betydning for konsesjonskraftprisen og kommunenes økonomi.
Forslag til ny modell bør derfor utredes på nytt og eventuelt justeres før den sendes på egen høring, der berørte parter får tilgang til relevant datagrunnlag.
Bardu kommune påpeker også at viktigheten av at kommunene må kunne etterprøve hvordan ED-prisen er beregnet. Kommunen er skeptisk til at konsesjonsmyndighetene skal hente ut datagrunnlaget fra skatteetaten. Det må være en absolutt forutsetning at datagrunnlaget og beregningsmetoden er tilstrekkelig åpne, og at tilsynsmyndighet har reell kontroll med kostnadsrapporteringen. Kommunene får i dag i liten grad innsyn i skattegrunnlagene, til tross for at kommunene selv er skattekreditor for skatten. Som et eksempel har ikke Bardu kommune fått innsyn i beregningsgrunnlaget da Statkraft doblet konsesjonskraftprisen (selvkostberegning) ved Straumsmo kraftverk fra 2024 til 2025, og vi fikk heller ikke innsyn i skattegrunnlaget da eiendomsskatten ved samme kraftverk ble halvert samme år, til tross for at vi er skatteinnkrever.
5 Avsluttende merknader – oppsummering
Konsesjonskraften har tidligere vært en av Bardu kommunes viktigste vertskommuneordninger og har stor betydning både for kommunens økonomi, men økt konsesjonskraftpris kombinert med lav områdepris, har påført kommunen tap siste år.
Bardu kommune støtter derfor helhjertet opp om en forenkling gjennom en felles prisbestemmelse, men understreker at:
- Konsesjonskraftprisen fortsatt må fastsettes i tråd med et selvkostprinsipp
- Prisnivået ikke gjør konsesjonskraften dyrere enn alternativ kraft i markedet
- Forslaget om at gjennomsnittlig selvkost ikke lenger skal baseres på et «representativt antall kraft» forkastes
- Reglene om hvilket utvalg av kraftverk i prisgrunnlaget utformes må fastsettes i dialog med partenes organisasjoner, basert på en forutsetning om at ikke investeringer som ikke gir økt konsesjonskraftvolum til kommunene – veltes over på kommune
Endringer i modell for beregning av ED-prisen blir gjenstand for grundig utredning i en egen høring, og eventuelt fremmes som et eget lovforslag senere.
Saksprotokoll Formannskapets behandling av sak i møte 15.4.2026 (Vedtaket er ny innstilling til Kommunestyret og har lik info.)