Andre særegne forhold som svekker tilliten til upartiskheten (Fvl. § 6 andre ledd): sitter i styret til Lister Kjernekraft

sitter i styret til Lister Kjernekraft. har ikke møtt i styret.

47/26 Høringssvar NOU: Kjernekraft i Norge?

Vi mener at administrasjonens forslag i for stor grad er et godt høringssvar, men vi ønsker å være litt mer spisset og tydelig. Vi vil være avhengige av stabil kraft som er væruavhengig, klima- og naturvennlig kraft og effekt.

1. Start et nasjonalt kjernekraftprogram nå

Regjeringen må gå fra utredning til handling, og starte arbeidet nå med mål om første reaktor i drift innen 2035 eller så snart som mulig.

2. La Lister Kjernekraft utredes videre

Gjennom Lister Kjernekraft AS har Farsund kommune, Lyngdal kommune og Norsk Kjernekraft AS allerede startet prosessen for å utrede kjernekraft i Agder, i tråd med Norges gjeldende lovverk for dette. Regjeringen godkjente utredning av kjernekraft for Trondheimsleia Kjernekraft AS i Aure og Heim kommuner, og det samme bør tillates for Lister Kjernekraft AS uten videre trenering.

3. Planlegg for kraftbehovet i hele NO2

Veksten i nye søknader om nettilknytning viser at framtidig kraftbehov i NO2 kan bli langt høyere enn NOU-en har forutsatt. Samtidig vil et fremtidig kraftsystem uten kjernekraft være mer og mer avhengig av været, av økt og fleksibel bruk av utenlandskabler, og økt bruk av urørt natur. Vi bør derfor ikke vente med å utrede kjernekraft, det handler om landsdelens forsyningssikkerhet, om å sikre konkurransedyktige betingelser for industri, næringsliv og innbyggere, og hensynet til natur.

4. Velg standardisert og moden teknologi

Kjernekraft er moden teknologi som nå også bygges i standardiserte og mindre størrelser, såkalte små modulære reaktorer, SMR. Norge bør ta utgangspunkt i standardiserte reaktorer og særlig de som nå godkjennes i land vi samarbeider tett med. Samarbeidet mellom britiske Rolls Royce SMR og norske Aker Solutions viser at det også kan gi store forretningsmuligheter i Norge og i Farsund, Lyngdal og hele regionen.

5. Forenkle konsesjonsprosessen

Én ansvarlig myndighetsstruktur, klare tidsfrister og parallelle prosesser. Utredning av kjernekraft lokalt bør skje parallelt med videreutviklingen av nasjonale rammebetingelser som regelverk, nasjonal kompetanse og myndighetskapasitet. Kjernekraft må ikke drukne i norsk byråkrati.

6. Samarbeid med land som er langt framme på kjernekraft

Norge bør samarbeide tett med våre nordiske naboer og andre land vi har sikkerhetssamarbeid med, og som er langt fremme innen kjernekraft. Vi kan hente kompetanse, regelverk og erfaring fra våre i stedet for å starte fra null. Reaktorer som godkjennes i våre samarbeidende land bør ha forenklet godkjenningsprosess i Norge.

7. Planlegg for fremtidens energibehov

Rapporten legger stor vekt på dagens kostnader. Men kjernekraftverk bygges for mange tiår, og har som vannkraften lave kostnader når de er nedbetalt. Datasentre, industri og elektrifisering vil kreve betydelig mer stabil kraft og effekt, der utelukkende satsing på væravhengige kilder utgjør en sårbarhet. Man bør i større grad også ta hensyn til kraftsystemets totale systemkostnader, der også kostnader til nett, balansering, lagring, naturinngrep og forsyningssikkerhet vektlegges.

8. La nytt kraftforbruk bidra til ny produksjon

Kraftkrevende industri og virksomheter kan gjennom langsiktige kraftavtaler bidra til å finansiere ny kjernekraft. Dette kan redusere belastningen på kraftbalansen og skjerme eksisterende industri og husholdninger.

9. Vurder flere finansierings- og eiermodeller

Private investeringer, industrisamarbeid, statlige lån, statlig medeierskap og hjemfall bør utredes. Målet må være å redusere risiko og finansieringskostnader uten å påføre staten unødvendige kostnader.

10. Bygg kompetanse og arbeidsplasser i Agder

Regionen og Agder har industri-, havne- og kompetansemiljøer som kan levere til kjernekraftprosjekter i Norge og utlandet. Fylkeskommunen bør utvikle relevante tilbud innen blant annet elektro, automasjon, prosessteknikk, byggfag og sikkerhet ved sine videregående skoler og fagskolen.

1. Farsund Kommunestyre avgir høringsuttalelse slik den fremkommer i vurderingen av dette saksfremlegget.
2. Høringssvaret oversendes Energidepartementet for NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge innen høringsfristen 08.oktober 2026