Saken er drøftet og følgende innspill gis: …………
Formannskapet 2023 - 2027 vedtak/innstilling
Formannskapet tar saken til orientering og oversender saken til kommunestyret for å komme med innspill etter gjennomført workshop.
KS oppfordres til å jobbe for fullfinansiering av tiltak pålagt av stortinget og for at større deler av skatteinngang og momsinnbetalinger overføres som frie midler til drift av landets kommuner.
Vi er uenige i premisset om at dette er vår primære oppgave. De som har rettigheter, skal fortsatt få det de har krav på. Vi har et ansvar for å formidle dette kommunale ansvaret.
Samtidig må vi forstå forventningsspennet de ansatte står i.
Dette bør KS prioritere
KS må være tydeligere overfor Storting og regjering på konsekvensene for kommunene på vedtak som gjøres sentralt
Folkevalgte må være tydelige på hva som forventes av innbyggerne og hva innbyggerne kan og ikke kan forvente av kommunen.
Åpen og ærlig kommunikasjon om behov for kutt og prioriteringer og at ikke alle ønsker kan innfris. Støtte opp under strukturendringer, organisasjonsendringer, tjenesteutvikling og innovasjon som bidrar til å levere mer tjenester med mindre ressursbruk.
Transparens i beslutningsprosessene.
Redusere detaljstyring av kommunene
Redusere tilsynsvelde og rapporteringsvelde
Redusere antallet og omfanget av statlige direktorater og tilsyn.
Innspill spørsmål 1: Politikere og folkevalgte er ofte pådrivere for urealistiske forventninger blant innbyggere da vi ofte lover både gull og grønne skoger, spesielt i valgkampene. Vi som politikere har et ansvar for å sikre at våre programmer, budsjettforslag og forslag i løpende saksbehandling gjennom perioden som folkevalgte er realistiske og at vi ikke lover rettigheter og tiltak som går på bekostning av kommunens lovpålagte oppgaver og kommunens kjernevirksomhet.
Vi ønsker at KS skal ta tak i og jobbe med hvordan løse forventningsgapet mellom nasjonale forpliktelser for naturvern og lokal arealforvaltning.
1 - Mellomoppgjøret - Kommunesektoren ha ha en lønnspolitikk som i tilstrekkelig grad sikrer rekruttering og beholde arbeidskraft.
2 - Avtaleverket - Det må arbeides for større fleksibilitet i i avtaleverket angående fleksible turnusordninger.
Innspill spørsmål 4: Nasjonalt vedtatte plikter og rettigheter som skal iverksettes i kommunene er ofte ikke fullfinansiert, og legger ytterligere press på kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen må også benytte svært mye tid og ressurser på å behandle saker flere ganger på grunn av innsigelser fra fylkeskommunen og statsforvalter. Dette krever store ressurser av administrasjonen, gjør boligbygging og byutvikling betydelig vanskeligere og dyrere og gjør at saker må opp til gjentatt politisk saksbehandling.
Egenandel ved sykefravær bør utredes.
Det bør forsterkes at hovedregelen ved sykemeldinger skal være gradert sykefravær.
2.KS kan bistå med:
KS fremstår i dag mest som en arbeidsgiverorganisasjon som ikke primært ivaretar våre ulike roller som folkevalgte. KS må være en pådriver for høyere kompetanse i kommunene. KS burde bidra med å styrke medarbeiderne i kommunene i sin faglige autonomi. KS har de siste årene gått i gal retning, fra å ha et helhetlig perspektiv f.eks. ved «Stolt og unik» tidlig på 2000-tallet, til å ensrette kun et perspektiv om forventnings gap og stram økonomi.
KS kunne tilbudt oss som folkevalgte større kompetanse for å kunne se ulike måter å organisere og styre en kommune på. Ikke minst kunne KS vist mulighetene som ligger i en mer fremtidsrettet og helhetlig styring, og ikke kun en bedriftsøkonomisk organisering.
Innbyggere
Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?
Igjen, det er vanskelig å uten videre akseptere spørsmålsformuleringen. Men vi har alle et ansvar for å ikke stille urimelige krav til kommunale tilbud. Vi har kanskje et delansvar for å få folk til å se sammenhenger, dersom vi satser på noe, må vi spare inn på noe annet. Det er et begrenset rammetilskudd kommunen har.
Samtidig, administrasjonen/Kommunedirektøren har også et ansvar for å gi et balansert inntrykk av den reelle kommuneøkonomien, slik at det ikke blir slik at uansett hvor store rammetilskudd regjeringen gir kommunene, er det aldri nok. Det ropes «ulv, ulv», og det er en stadig elendighetsbeskrivelse av økonomien og tjenestene.
Tidlig innsats vil ofte være svært god kommuneøkonomi på sikt. Her bør det jobbes fram en tverrpolitisk enighet om noen hovedmål.
Kommunen må holde seg til våre fire hovedsatsninger i kommuneplanens samfunnsdel, og at disse gir seg utslag i konkrete budsjettvedtak og tiltak for å nå målene.
Nasjonale myndigheter
Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet?
Det er ikke KS sin oppgave å drive med omkamper i henhold til politiske vedtak. De må heller finne gode løsninger innenfor de rammene som foreligger politisk.
Mellomoppgjøret 2025
Hvilke innspill har din kommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?
Det bør først og fremst være sentral lønnsdannelse, men vi ønsker også lokal lønnsdannelse. De gruppene som bør prioriteres bør være de som jobber nærmest tjenestene. Ikke bare rekruttere, men også beholde.
Strategisk utvikling av avtaleverket
Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?
Minstelønnstabellene er fremforhandlet over år, og så lenge organisasjonene ønsker det, er det ingen grunn til å endre dette. Et slikt system er forutsigbart, og både forståelig og forklarlig for alle.
Uten dette systemet kunne man fått større ulikheter. Allerede i dag er det stadig behov for «harmonisering» og oppretting av skjevheter mellom arbeidstakere med samme kompetanse og ansiennitet.
Kommunene kan også bruke handlingsrommet de allerede har i avtaleverket, f.eks. om å forhandle lønn ved tilsetting
Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.
Oppgavedeling og rett bruk av kompetanse kommer nok til å bli viktig. Tilrettelegging for restarbeidsevne. Heltid må være regelen. Samtidig vil tiltak for å redusere sykefravær være vesentlig. Det å ha en kontinuerlig god dialog med partene i arbeidslivet vil være sentralt videre. Vi legger til grunn at det også jobbes for å få på plass en ny IA-avtale.
For å utnytte kapasiteten i frivilligheten i fremtiden må det utredes hvilken rolle frivilligheten kan ha i den kommunale helsetjenesten.