25/01215 - 142/2 - Opplandsveien 374 - Klagebehandling
Kommunedirektørens forslag til vedtak
Teknisk utvalg opprettholder vedtak av 08. 09.2025 i sak: BYGG-25/0011 6 . Klagen fra Anders Blom innsendt via Gilje Byggrådgivning 19 .12.2025, tas ikke til følge. Saken oversendes Statsforvalteren i Agder for endelig klagebehandling.
Vedlegg
Forslag fra G. T. Dalaker (Sp)
Teknisk utvalg tar klagen fra Anders Blom innsendt via Gilje Byggrådgivning 19.12.2025, til følge. Vedtak datert 08.09.2025 i sak: BYGG-25/00116 omgjøres, og nødvendige dispensasjoner innvilges.
Kommune direktøren bes fatte vedtak etter plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-2 og 20-3.
Begrunnelse:
Eiendommen som ønskes bebygd er en mindre landbrukseiendom på ca 45,7dekar. Eiendommen har registret ca. 3,5 dekar med dyrket mark og 18 dekar produktiv skog. Bygget plasseres ca. 60m fra vannkanten mot Rorevann som er drikkevannskilde for Grimstad og Arendal kommune. Nedslagsfeltet til Rorevann er vist som hensyns sone for drikkevannskilde på kommuneplankartet og hele tiltaket ligger innenfor hensynsonen.
BYA for nytt bygg er oppgitt å være 441m2 og BRA på 605m2 fordelt over 2 etasjer med to stykk mesaniner på 87m2 hver. Bygget er prosjektert med mønehøyde på 8,3m og gesimshøyde 5,2m. Taket er prosjektert som saltak og med takvinkel på 22 grader.
Grimstad kommune mottok komplett søknad for oppføring av garasje/lager 07.05.2025. Bygget skal benyttes til lagring av båt, gravemaskin, traktor, div utstyr og til oppbevaring av bi-røktning utstyr m. m.
Teknisk utvalg mener saken er noe usikker i forhold til tolkning av veilederen «Garde som ressurs». Som kommunaldirektøren påpeker er ikke en eventuell videreforedling en del av ressursgrunnlaget, men selve eiendommen kan ha behov for denne foredlingen i forhold til videre drift av den begrensede eiendommen som dette gjelder. Ut fra foreliggende dokumentasjon fremstår det også som om bygningen skal i stor overvekt nyttes til formål som inngår i drift av landbrukseiendom fremfor lagring av private gjenstander. En ser likevel at saken kan være avhengig av dispensasjon fra LNF – formål ut fra veilederen.
Når det gjelder kommuneplanens bestemmelse § 4-1 Sikringssone drikkevann – Rorevann, kan ikke teknisk utvalg se at tiltaket er avhengig av dispensasjon. Bestemmelsen berører reguleringsplaner, nye boenheter, samt bading. I bestemmelse § 4.1.4 er det ikke et forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-3, men en forutsetning om at søknader må forelegges impliserte fagmyndigheter. Dette har vært gjort i denne saken, og slik teknisk utvalg tolker uttalelsene som kommer frem i saken, er det ingen av myndighetene som direkte har sagt at det ikke kan innvilges dispensasjon.
Teknisk utvalget innvilger dermed dispensasjon.
Hensyn bak formålet:
Formål LNF i kommuneplanen skal ivareta areal til landbruks-, natur- og frilufts formål. Formålet skal legge en begrensning på nedbygging av områder hvor primærnæring er prioritert, samt områder som kan benyttes av allmennheten til friluftsliv og rekreasjon. Tiltak som gjennomføres i disse områdene skal blant annet være for å ivareta en aktiv jordbruksdrift og skogsdrift. I disse områdene vil utbyggelse, måtte vike for arealer som kan nyttes innen primærnæringen eller som rekreasjonsområder for allmennheten.
Vurdering hensyn:
Arealet der bygning er omsøkt, er areal som ikke kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Samtidig er dette tett opptil bolig på eiendommen slik at det ikke er naturlig for allmennheten å benytte dette arealet til rekreasjon. Området for øvrig har mye areal som er tilgjengelig for allmennheten og som ikke er nedbygd og privatisert. Samtidig vil denne bygningen benyttes til oppbevaring av utstyr som er nødvendig for å opprettholde den driften som er på eiendommen i dag. Eiendommen ligger for seg selv, og verken støy eller støv fra virksomheten vil legge begrensninger på bruken av dette arealet, og ei heller gi negative konsekvenser for naboer.
I saksfremstillingen kommer det frem at Mattilsynet har uttalt seg til saken. Uttalelsen ser ut til å være forholdsvis omfattende, men uttalelsen i seg selv er ikke vedlagt saken. Teknisk utvalg må dermed legge den delen av uttalelsen som er innlimt i saksfremstillingen til grunn for sin vurdering. I denne teksten kommer det frem at Mattilsynet ikke i seg selv ikke medfører en større økning av risiko for forurensing av Rorevann. Det de imidlertid peker på er stor aktivitet i sikringssonen til Rorevann. Det søkes årlig om flere dispensasjoner fra hensynssonebestemmelsene. Teknisk utvalg legger dermed til grunn at hvert enkelt tiltak må vurderes for seg, og at i dette tilfellet har ikke Mattilsynet innvendinger. Når det gjelder en eventuell presedensvirkning, så skal tiltak og grunnlag være bortimot like, og dette kan ikke teknisk utvalg se at er tilfellet i denne saken. Det er flere elementer ved denne saken som er relativt enestående. Både i forhold til drift av eiendommen og omkringliggende arealer, plassering av tiltak og tilgang for allmennheten.
Teknisk utvalg konkluderer med at hensynene bak formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt i denne saken, og det foreligger dermed grunnlag for å vurdere plan- og bygningsloven § 19-2 andre vilkår.
Fordeler og ulemper:
Andre vilkår i loven er at fordeler ved innvilgelse av dispensasjon skal være klart større enn ulemper. I denne sammenheng er det konsekvenser for samfunnet som er av vesentlig betydning.
Det foreligger i saken, så vidt utvalget er kjent med, ikke negative uttalelser til søknaden. Det som er av negative elementer, går på eventuell presedensvirkning. Det er ikke påpekt at hensynene bak bestemmelsene er vesentlig tilsidesatt. Utvalget legger dermed til grunn at interesser for de ulike fagmyndigheter er ivaretatt i denne saken. Altså foreligger det ikke negative konsekvenser for verken berørte myndigheter, for allmennheten eller for naboer.
Eneste ulempe som utvalget kan se, er eventuelle presedensvirkninger av et positivt vedtak i forhold til hensyns sone drikkevann. Dog er denne saken spesiell ved at det allerede er etablert bebyggelse her, det er snakk om bygg som skal nyttes for å ivareta hindring av forurensning, samt tilrettelegging for primærnæring. Dette er ikke argumenter og begrunnelser i flere av sakene som det er vist til fra Mattilsynet. Dermed er det unaturlig at denne saken i seg selv skal legge presedensvirkning for saker innenfor hensynssone sikring drikkevann.
Det positive i denne saken er at innvilgelse av dispensasjon vil kunne sysselsette/opprettholde sysselsetting av dem som driver eiendommen. Dette fordi bygget legger opp til bruk i forbindelse med primærnæringene og videreforedling av produkter fra primærnæring. Dette er positivt både for dem det gjelder, for samfunnet som helhet og for miljøet. Arbeidsplasser i umiddelbar nærhet, gir redusert klima avtrykk samtidig som man får bidrag til samfunnet gjennom sluttprodukter og skatter. I en kommune der det er vanskelig etablere næringer, vil innvilgelse av dispensasjon i denne saken være et svært positivt bidrag. Driften på eiendommen er ikke næring i ordinær forstand, men kan ligge i grenseland mellom næring og landbruk. Likevel vil ikke denne type drift falle naturlig inn i et næringsområde. Dermed er man avhengig av en plassering av denne type virksomhet i et område som er mer egnet.
En annen fordel for samfunnet er at eiendommen blir ivaretatt og brukt. Denne eiendommen vedlikeholder blant annet vei som gjør det mulig for kommunale tjenester å ferdes i dette området. Innvilgelse av dispensasjon vil føre til at nødvendig utstyr til dette arbeidet kan oppbevares innendørs og i så måte være sikrere i forhold til forurensning til drikkevannskilden. Eiendommen er allerede etablert slik at det vil måtte oppbevares utstyr på eiendommen uansett.
Teknisk utvalg konkluderer dermed med at innvilgelse av dispensasjon i denne saken ivaretar de to vilkår i plan- og bygningsloven § 19-2. Hensyn blir ikke vesentlig tilsidesatt, og fordeler er klart større enn ulemper. Kommunen kan dermed innvilge dispensasjon. I denne mener teknisk utvalg at det skal innvilges dispensasjon da dette er en ivaretakelse av både området, tiltaks eiendommen, allmennhetens tilgang og primærnæring i kommunen.