Teknisk utvalg vedtar, i medhold av plan- og bygningslovens § 12-11, å legge forslag til detaljregulering for Fagerli ut på offentlig ettersyn.

Vedlegg

1.

Størrelsen på lekareal skal være i henhold til veiledende norm og vil være avhengig av endelig grad av utnytting.

2.

Det er lagt opp til et kraftig kutt i barns lekeareal med begrunnelse nærhet til øvrig grøntstruktur utenfor området og opprettelse av parsellhage. Det er lagt opp til en stor fortetting i reguleringsplanen på bekostning av barns rett til og for behov for lekeareal.

3.

Fallunderlag på lekeplassen skal bestå av kork eller sand. Kunstgress eller gummi tillates ikke.

4.

Belysning i området skal utformes slik at det gir minst mulig lysforurensing på folk og natur. Lyskilder skal være skjermet på vegg og langs vei og skjermes mot nattehimmel og naboer. Det tillates kun varme lyskilder.

Vedlegg

Primærforslag:

Detaljregulering for Fagerli kommer i konflikt med jordvernet og hensynsone landbruk.

Jordvernet veier betydelig tyngre i dag, enn hva det gjorde da området ble innlemmet i kommuneplanens arealdel i 2019.I tråd med landbruksnemda anbefalinger omdisponeres derfor ikke områdene med dyrket mark til ny boligbebyggelse.

Vedlegg

Teknisk utvalg vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-11, å ikke legge forslag til detaljregulering for Fagerli ut på offentlig ettersyn og stoppe planarbeidet.

Begrunnelse:

I planforslaget som er fremlagt, kommer det frem at det her er flere utfordringer i forhold til samfunnsmessige interesser.

Når det gjelder kvaliteten på jorda som er i området, beskrives denne som et inneklemt areal som er gjengrodd for mange år siden. Årsaken er oppgitt til å være at jordlaget er svært tynt og skrint. Det er likevel oppgitt at ved hjelp av jordforbedring med tilførsel av et mektigere lag med mer næringsstoffer vil det kunne opparbeides til jord som kan gi god avling. Det er tatt jordprøve i området og prøven er undersøkt for PCN (potetcystenematode). PCN er ikke påvist. Det er ikke oppgitt hvor mye jord det er snakk om innenfor området. At arealene nå er gjengrodd, gir ikke grunnlag for å konkludere med at jorda ikke er av, eller kan opparbeides, til god kvalitet. Deler av området er i kommuneplanen belagt med hensynssone landbruk. Det fremkommer av kommuneplanbestemmelsene at det innenfor nevnte hensynssone ikke tillates tiltak som kan forringe eller føre til driftsulemper for jordbruksområdene. Av kommuneplanbestemmelsene § 2.5.4 b) fremkommer det videre at der det skal bygges nye boligfelt (mer enn 4 boenheter) tilgrensende til hensynssone landbruk, skal boligfelt ha minimum 50 meter byggegrense mot dyrka mark. I henhold til rundskriv M1/2025 fra Landbruks- og matdepartementet kommer det klart frem at nasjonal jordvernstrategi har satt et sterkere fokus på vern av landbruksjord. Det er et nasjonalt mål om å redusere omdisponering av dyrka mark gjennom arealplanlegging, og at kommunene må bidra til at dette nasjonale målet nåes. Mindre og inneklemte jordbruksarealer er også nevnt spesielt som viktige for matproduksjon og beredskap. Rundskrivet gir samtidig føringer for at kommunen skal vurdere om tidligere omdisponert dyrket og dyrkbar mark, som enda ikke er bygd ut, kan føres tilbake til LNFR – formål.

Som Fylkeskommunen minner om, ligger dette området i nærheten av næringsområde i nordøst som kan påvirke boforholdene. Samtidig ligger området i nærheten av både eksisterende E18 og muligens i nærheten av fremtidig E18. Dette gir støykilder og støvkilder som gir negative konsekvenser for boligområder.

Adkomst til området vil være fra FV420. Veien opp skal håndtere både skoler, boenheter og næringsarealer. Etablering av så mange boenheter vil vesentlig øke persontransport til området. Myke trafikanter til boområdet vil dermed bli negativt berørt gjennom trafikkbelastningen med variert trafikk. Barn og unges interesser anses i denne sammenheng som negativt berørt. I tillegg vil næringsdrivende i området, få økte utfordringer i forbindelse med økt belastning med adkomst til nye boliger.

Teknisk utvalg mener at de negative konsekvensene for både barn og unge, næringsdrivende og fremtidens beboere i området er vesentlig større enn de samfunnsmessige fordeler en eventuelt oppnår gjennom denne planen. Samfunnsnytten i denne saken anses i første omgang være knyttet til tilgang til boenheter nært sentrum, mens at dyrkbart areal som må utgå, anses som en vesentlig ulempe.

Vedlegg