Kommunestyret tar saken til orientering. Kartleggingen legges til grunn for videre planlegging og prioritering, med sikte på en mer bærekraftig, målrettet og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning.

Vedlegg

Alternativt forslag til vedtak – Kartlegging og analyse av kommunens eiendomsportefølje

Teknisk utvalgs innstilling til kommunestyret

Kommunestyret tar kartleggingen til orientering, men mener analysen må følges opp med tydeligere politiske målsettinger for reduksjon og effektivisering av kommunens eiendomsportefølje.

Kommunestyret legger til grunn følgende prinsipper for videre arbeid med kommunens eiendomsmasse:

1. Aktiv strategi for avhending av eiendommer

Kommunedirektøren bes legge frem en konkret handlingsplan for salg og avhending av kommunale eiendommer som ikke er nødvendige for kommunens kjerneoppgaver og tjenesteleveranse.

Det skal særlig prioriteres:

a) Eiendommer og bygg som ikke er i bruk

• Ubebygde tomter uten strategisk behov
• Bygg som står tomme eller har begrenset kommunal funksjon
• Eiendommer med høye vedlikeholdskostnader og begrenset nytteverdi

b) Eiendommer hvor kommunen med fordel kan leie tilbake arealer

Kommunedirektøren bes utrede hvilke eiendommer det vil være mer hensiktsmessig å:

• selge til private aktører,
• inngå langsiktige tilbakeleieavtaler på,
• overføre vedlikeholdsansvar og investeringsbehov til private eiendomsaktører.

Dette gjelder særlig bygg hvor kommunen ikke har et strategisk behov for å eie selve eiendommen, men kun behov for funksjonen eller arealet.

2. Kapital frigjøres til kjerneoppgaver

Kommunestyret mener kommunen i større grad bør prioritere kapital til:

• skole,
• helse og omsorg,
• oppvekst,
• tjenesteproduksjon,
• nødvendig infrastruktur,

fremfor å binde store verdier i eiendommer som ikke er avgjørende for kommunens tjenesteleveranse.

Salg av eiendom vil kunne frigjøre betydelig kapital som kan brukes til reduksjon av gjeld, nødvendige investeringer og styrking av kommunens økonomiske handlingsrom.

3. Reduksjon av vedlikeholdsetterslep og økonomisk risiko

Kommunestyret viser til at kommunen over tid har hatt betydelige utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep og kostnader i eiendomsforvaltningen.

Ved å redusere eiendomsporteføljen vil kommunen kunne:

• redusere fremtidige investeringsbehov,
• redusere vedlikeholdsetterslep,
• redusere energikostnader og driftskostnader,
• redusere risiko knyttet til eldre bygg og uforutsette oppgraderingsbehov.

Kommunestyret mener kommunen i større grad bør være bruker av bygg fremfor eier av bygg, der dette gir bedre økonomisk og driftsmessig effekt.

4. Markedet som samarbeidspartner

Kommunestyret mener private aktører i mange tilfeller kan være bedre egnet til å utvikle, rehabilitere og drifte eiendom enn kommunen selv.

Der markedet kan tilby mer kostnadseffektive og fleksible løsninger, bør kommunen aktivt vurdere:

• salg,
• offentlig–privat samarbeid,
• sale-and-leaseback-modeller,
• langsiktige leieavtaler fremfor kommunalt eierskap.

5. Politisk sak om konkret avhendingsliste

Kommunedirektøren bes innen 6 måneder fremlegge en konkret politisk sak med:

1. Oversikt over alle eiendommer som ikke er i aktiv bruk.
2. Oversikt over bygg med høyt vedlikeholdsbehov og begrenset strategisk verdi.
3. Vurdering av hvilke eiendommer som egner seg for salg eller tilbakeleie.
4. Estimert økonomisk gevinst ved salg og redusert vedlikeholdsansvar.
5. Forslag til prioriteringsrekkefølge for avhending.

Begrunnelse

Kommunestyret mener kartleggingen gjennom MultiMap gir et godt og nødvendig faktagrunnlag for en mer strategisk eiendomsforvaltning. Samtidig mener kommunestyret at analysen i større grad må brukes aktivt til å redusere kommunens kapitalbinding og driftskostnader.

Kommunens oppgave er først og fremst å levere gode tjenester – ikke nødvendigvis å eie mest mulig eiendom.

Der kommunen ikke har et klart strategisk behov for eierskap, bør det vurderes om private aktører kan eie og utvikle eiendommene mer effektivt, mens kommunen heller sikrer sine behov gjennom leie eller tjenesteavtaler.

Dette vil kunne gi en mer robust kommuneøkonomi, redusert vedlikeholdsetterslep og større økonomisk handlingsrom til kjerneoppgavene.

Vedlegg