Spørsmål fra folkevalgte

Spørsmål fra Knut Erik Hallingstad (H)

I forbindelse med UPU-møtet ba jeg om at følgende spørsmål besvares av administrasjonen i møtet. Det ble det ikke tid til så jeg sender det til kommunestyre for besvarelse 23. oktober  

-Kan administrasjonen vise til hvilket hjemmelsgrunnlag i plan- og bygningsloven som gir administrasjonen adgang til å innrette kommunens saksbehandling etter nasjonale føringer som ikke er politisk vedtatt?

-Mener administrasjonen at «nasjonale føringer» i seg selv kan overstyre gjeldende kommuneplan uten nytt kommunestyrevedtak?

-Hvilke konkrete vedtak i kommunestyret ligger til grunn for at administrasjonen nå behandler alle saker i randsonen til villrein som dispensasjonssaker?

Knut Erik Hallingstad

Hol Høyre

------------------------------

Svar fra Ordfører Sigrid Simensen Ilsøy:

Svar til Knut Erik Hallingstad (H) på folkevalgtspørsmål til kommunestyremøtet 23. oktober 2025

Til spørsmål 1:

Det understrekes av plan- og bygningsloven og dens forarbeider sier at kommunen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, og skal legge statlige og regionale pålegg og retningslinjer til grunn i sin planlegging. Det vises her spesielt til plan- og bygningsloven § 11-1 andre ledd og bestemmelsens forarbeider. 

Konkrete eksempler på nasjonale og regionale mål og føringer fra nyere tid er:

-    Stortingsmelding om villrein (Meld. St. 18 (2023-2024 – Ein forbetra tilstand for villrein) hvor det er satt mål om at den negative utviklingen for villreinen skal snus innen 2030.

-    Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet som ble vedtatt 24. januar 2025, hvor det i punkt 3.5 og 3.8 slås fast viktigheten av å unngå utbygging i og over skoggrensen og at arealplanleggingen skal bidra til å nå målet om en helhetlig og restriktiv arealforvaltning av villreinfjellet.

-    Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 og veilederen om fritidsbebyggelse til Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2022, som alle er tydelige på at det ikke bør legges til rette for utbygging over skoggrensen og i overgangssonen mot snaufjellet.

For eksempel er kommunestyre i forbindelse med vedtakelse av arealplaner gitt et betydelig fritt skjønn når det kommer til prioriteringer av politiske hensyn. Prioriteringene skal likevel ligge innenfor rammen av nasjonale og regionale føringer.

Et annet eksempel på at kommunene må følge nasjonale føringer i sin saksbehandling, er at kommunen ikke kan innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 dersom regionale eller nasjonale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Dette er en viktige mekanismer for å sikre at kommunal planlegging og saksbehandling er i samsvar med overordnede samfunnsmål til enhver tid.

Til spørsmål 2: 

Kommuneplanens arealdel er et politisk vedtatt dokument som er juridisk bindende, og konkrete endringer i denne krever et nytt kommunestyrevedtak. Det betyr at nasjonale føringer – som stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer – ikke i seg selv medfører konkrete endringer i en kommuneplan uten at det er fattet et nytt vedtak. Tolkningen av skjønnsmessige bestemmelser vil kunne endre seg uten nytt vedtak, da de skal tolkes ut fra de gjeldende forholdene til enhver tid. 

Spørsmål 3: 

Administrasjonen har som oppgave å saksbehandle etter planer vedtatt av kommunestyret. Det er ikke fattet noe nytt kommunestyrevedtak, da behandlingen av søknader i disse områdene som dispensasjonssaker følger tolkningen av kommuneplanens arealdel, vedtatt i sak 51/14, og særlig punkt 1.1 og 1.2 e), hvor det fremgår at tiltak i sårbare områder må vurderes særskilt. 

Kommuneplanens pkt. 1.2 e) strekpunkt 6 er et skjønnsmessig kriterium vedtatt av kommunestyret. Vurderingen av disse kriteriene er ikke politiske, men planfaglige og juridiske vurderinger som må begrunnes særskilt. 

Hva som ligger i planbestemmelsen, må tolkes dynamisk ut fra de gjeldende forholdene til enhver tid. Utviklingen siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2014 og ny kunnskap understeker hvorfor disse områdene vurderes å være i strid med kriteriet. Dette gir saklig grunn til å tolke dette strengere nå enn tidligere og fører til at terskelen for hva som omfattes av kriteriet er blitt lavere. 

Administrasjonen har fått medhold i denne tolkningen fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Statsforvalteren i Innlandet, og som klageinstans har de som oppgave å kontrollere at kommunene følger norsk lov. 

At disse områdene har et plankrav innebærer at tiltakshaver ikke har noe rettskrav på å få bygge ut. Utbygging i disse områdene er derfor avhengig av en reguleringsplan, og dette kravet er satt for at man skal vurdere konsekvensene av utbyggingen i disse områdene i en helhetlig sammenheng gjennom en planprosess. Ved søknad om dispensasjon fra plankravet må det gjøres en konkret vurdering etter plan- og bygningsloven § 19-2 om vilkårene for dispensasjon er oppfylt eller ikke. Dette er rettsanvendelse og noe klageinstansen kan overprøve fullt ut. 

Vedlegg