Inger-Brit Vindegg (Høyre) fremmet følgende spørsmål på vegne av Knut Erik Hallingstad (H):

Ordfører,

Jeg vil stille noen spørsmål om praksis for småskala landbruk og utmarksnæring i Hol kommune. Bakgrunnen er en nylig avslått dispensasjonssak om gjenoppbygging av en eksisterende fiskebu ved Monsbutjørne.

Saken brukte om lag ett år fra søknad til vedtak, til tross for at faguttalelser forelå allerede høsten 2025. Villreinnemnda hadde ingen innvendinger, og Statsforvalteren hadde heller ingen prinsipielle innvendinger mot selve gjenoppbyggingen, men ba kommunen gjøre en grundigere vurdering av tiltakets karakter og forholdet til stedbunden næring.

Kommunen avslår likevel blant annet med begrunnelse i at næringsgrunnlaget vurderes som for svakt, at bygget vil kunne bli brukt mer, og at tiltaket ikke anses tilstrekkelig knyttet til stedbunden næring.

Etter mitt syn reiser dette noen prinsipielle spørsmål om hvilken praksis kommunen nå legger til grunn for mindre gårdsbruk, tilleggsnæring og gjenoppbygging av eksisterende bygg i LNF-områder.

Derfor ønsker jeg å stille følgende spørsmål:

1. Hvilken terskel legger kommunen til grunn for at aktivitet knyttet til mindre gårdsbruk og utmark skal anses som stedbunden næring ved vurdering av bygg i LNF-områder?

2. Hvordan skiller kommunen mellom gjenoppbygging av eksisterende driftsrelaterte bygg og etablering av nye fritids, eller reiselivsbygg i utmark?

3. Er kommunen tilfreds med at en dispensasjonssak med komplette faguttalelser brukte om lag ett år på behandling før vedtak ble fattet, og mener kommunen dette gir tilstrekkelig forutsigbarhet for innbyggerne?

--

Hilsen

Knut Erik Hallingstad

Nye Havsdalvegen 2B

3580 Geilo

95980041

----------------------

Svar på spørsmål fra Hol Høyre – kommunestyremøte 28. mai 2026 fra Ordfører Sigrid Simensen Ilsøy

Først og fremst er det nødvendig for administrasjonen å kommentere en upresis og delvis uriktig fremstilling av saken innledningsvis.

For det første er avslaget basert på en vurdering om vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd er oppfylt eller ikke. Vilkårene går ut på at hensynet bak bestemmelsen ikke må vesentlig tilsidesettes ved å innvilge dispensasjonen og fordelene må være klart større enn ulempene. Avslaget baserer seg ikke på at næringsgrunnlaget er for svakt eller at eller at tiltaket ikke anses for å være stedbunden næring, slik det her beskrives. Dersom tiltaket ikke er å anse som stedbunden næring, utløser behovet for dispensasjon fra arealformålet «LNF», der det er et generelt byggeforbud for tiltak som ikke er innenfor formålet.

Om et tiltak er i samsvar med LNF-formålet er en vurdering, om det likevel skal gis dispensasjon er en annen vurdering. Avslaget på dispensasjonssøknaden er i hovedsak begrunnet med at den endrede plasseringen fører til at bygget blir mer eksponert i landskapet og det vil gi en større landskapsmessig påvirkning i et åpent fjellandskap. I tillegg vil bruken trolig økes ved at hytta vil bli mer tilgjengelig også vinterhalvåret. Siden dette er et område som hovedsakelig er vinterbeiteområder for rein på Hardangervidda, er det problematisk for den samlede belastningen. Tiltaket er plassert innenfor nasjonalt villreinområde.

For det andre er det ikke riktig å fremstille det som at Statsforvalteren ikke har noen prinsipielle innvendinger mot selve gjenoppbyggingen, uten å vise til resten av uttalen. Statsforvalteren hadde ingen innvendinger mot en oppføring av erstatningshytte for eksisterende fiskebu, så lenge den gamle rives og dersom tiltaket er vurdert å være stedbunden næring. Videre presiseres det eksplisitt at dersom det ikke er det og dette blir å regne som en ordinær hytte, er de svært kritiske og vil trolig klage på et vedtak om dette med bakgrunn i nasjonale føringer knyttet til forvaltning av villrein og arealer over skoggrensen.

Spørsmål 1 og 2 svares ut samlet:

I kommuneplans arealdel står det i bestemmelsene under 3.1 LNF m.a.:

«Det kan åpnes for å sette opp enkle jakt-/fiske- /tilsynsbuer/naust når det er nødvendig for næringsmessig utnyttelse av utmarksressursene på eiendommen.» Dette er videre utdypet i retningslinjer i arealdelen til kommuneplan til kap 3.

I veilederen «Garden som ressurs» fra 2017 som erstatter «Landbruk pluss» står det en beskrivelse av hvilke bygg som skal regnes å høre til under LNF-formålet:

«Tiltaket er knyttet til produksjon på gården eller det behovet gården har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller lignende».

Det blir gjort en konkret vurdering i hver enkelt sak om tiltaket faller inn under eller utenfor formålet, basert på en vurdering av behovet for det aktuelle tiltaket knyttet til den konkrete gårdsdriften. Vurderinga er knyttet til det formålet med tiltaket det er overvekt av. Kommunen vurderer fakta om tiltaket, eiendommen og innsendt dokumentasjon fra søker, og må alltid ta utgangspunkt i dagens situasjon når en skal vurdere om bygg i LNF-område er nødvendig for landbruk og /eller fiske, inkludert utmarksnæring slik dette er definert i lov og plan.

Tiltak som ikke vurderes å falle inn under landbruksformålet etter lov og forskrift, anses som fritidsbygg eller annen type bygg utfra den bruken som oppgis og det bruken blir vurdert til. Det som er avgjørende her er om det er i tråd med formålet eller ikke, for å kunne tillates uten dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven kapittel 19.

Spørsmål 3:

Kommunen har som mål å holde seg innenfor de saksbehandlingsfrister som loven oppstiller. I enkelte perioder har ikke dette mulig å få til ut fra saksmengde og ressurssituasjon. Flere krevende saker, søksmål og rettsprosesser fører til at administrasjonen de siste årene, har oversittet fristen betydelig i noen saker. I tillegg til dette har politiske vedtak, bestillinger, omgjøring av allerede avsluttede saker og krav om prioritering av noen enkeltsaker, ført til at andre saker må nedprioriteres. Alt dette får konsekvenser for enkelte som må vente lengre på å få svar på sin søknad. Dette er ikke en situasjon kommunen ønsker å stå i, og har derfor etter jul innhentet bistand til saksbehandling av byggesaker for å avhjelpe saksmengden. Situasjonen avdelingen har stått i over lengre tid, har vært meddelt de folkevalgte ved flere anledninger.