Rådmannens innstilling
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra plankravet i punkt 1.1, jf. 3.3, for oppføring av ny fritidsbolig og garasje med et samlet areal på 186 m2 BYA. Kommunen vurderer at en dispensasjon vil vesentlig tilsidesette hensynet med å avklare virkningen for naturmangfold bak bestemmelsen om plankrav. Det er vurdert at fordelene ikke er klart større enn ulempene.
Behandling
Viggo Kristiansen (Fremskrittspartiet) fremmet følgende forslag på vegne av H, FrP:
Forslag til vedtak sak 66/2026 – dispensasjonsbehandling
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 gis det dispensasjon fra plankravet i pkt. 1.1, jf. 3.3 i kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig med garasje på gnr. 42 bnr. 134 som omsøkt.
Begrunnelse:
Kommunen finner, etter en samlet vurdering, at vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt.
Ved vurderingen er det lagt vesentlig vekt på den konkrete situasjonen på gnr. 42 bnr. 134 og de faktiske forholdene på stedet. Eiendommen ligger innenfor område LNF-SF7, hvor kommuneplanen åpner for et begrenset antall fritidsboliger i planperioden. Området er derfor allerede vurdert av kommunen som egnet for spredt fritidsbebyggelse gjennom ordinær planprosess.
Kommunen legger videre vekt på at Regional plan for Nordfjella forutsetter at vedtatte kommune- og kommunedelplaner skal legges til grunn fram til neste kommuneplanrevisjon. Arealavveiningen mellom villreinhensyn og framtidig fritidsbebyggelse er dermed allerede foretatt gjennom gjeldende kommuneplan. Den aktuelle søknaden gjelder gjennomføring av et tiltak innenfor et område hvor kommunen gjennom vedtatt arealplan allerede har åpnet for fritidsbebyggelse.
Ved vurderingen av om hensynene bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt, er det lagt avgjørende vekt på tomtas beliggenhet i forhold til eksisterende utbyggingsstruktur rundt Storestølen. Fremlagt kartmateriale viser at tomta inngår i et område som allerede er preget av eksisterende fritidsbebyggelse, veger og øvrige tekniske inngrep. Tiltaket fremstår derfor som en del av en etablert utbyggingsstruktur og ikke som etablering av et nytt utbyggingsområde.
Vurdering etter naturmangfoldloven:
Saken er vurdert etter naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7.
Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven § 8 er tilstrekkelig og oppdatert. Vurderingen bygger på kommuneplanens arealdel, Regional plan for Nordfjella, uttalelser fra berørte sektormyndigheter, offentlig tilgjengelige kartdata samt NINA Rapport 2126 «Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein – første klassifisering 2022».
Rapporten dokumenterer at Nordfjella villreinområde er godt kartlagt og vurdert gjennom et omfattende kunnskapsgrunnlag knyttet til bestandsforhold, arealbruk, leveområder og påvirkningsfaktorer. Kommunen legger derfor til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om villreininteressene i området til å kunne fatte vedtak i saken.
Kommunen legger til grunn at villreinhensynet er et viktig nasjonalt og regionalt hensyn som skal tillegges betydelig vekt. Samtidig må vurderingen etter plan- og bygningsloven § 19-2 knyttes til den konkrete tomta og det konkrete tiltaket. Den omsøkte tomta ligger innenfor en eksisterende utbyggingsstruktur ved Storestølen, i et område som gjennom gjeldende kommuneplan allerede er avsatt til spredt fritidsbebyggelse.
På bakgrunn av sakens dokumentasjon kan kommunen ikke se at det er påvist konkrete forhold ved den omsøkte fritidsboligen som tilsier at tiltaket må vurderes annerledes enn den arealbruken kommunen allerede har lagt til grunn gjennom kommuneplanen.
Kommunen har videre lagt vekt på naturmangfoldloven § 1, hvor det framgår at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden. Kommunen vurderer at oppføring av én fritidsbolig på en eksisterende tomt innenfor et område hvor kommuneplanen allerede åpner for spredt fritidsbebyggelse, er forenlig med den avveiningen mellom vern og bærekraftig bruk som naturmangfoldloven legger opp til.
Likebehandling:
Kommunen har også lagt vekt på tidligere dispensasjonspraksis innenfor samme område, herunder vedtaket for gnr. 42 bnr. 84.
Selv om hver dispensasjonssak må vurderes konkret, tilsier grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper at sammenlignbare saker behandles likt, dersom det ikke foreligger saklige grunner for forskjellsbehandling.
Vedtaket for gnr. 42 bnr. 84 gjaldt en tomt innenfor samme LNF-SF7-område. Denne tomta hadde om lag 60 meters avstand til nærmeste eksisterende fritidsbolig, og om lag 70 meters avstand til fylkesveg 50. Tiltaket forutsatte også videre etablering av ny adkomstveg fram til tomta.
For gnr. 42 bnr. 134 viser dokumentasjonen at tomta inngår som en del av den etablerte bebyggelsesstrukturen rundt Storestølen. Kommunen kan derfor ikke se at forholdene på gnr. 42 bnr. 134 tilsier en strengere vurdering enn den som tidligere er lagt til grunn for gnr. 42 bnr. 84.
Samlet vurdering
Etter en samlet vurdering finner kommunen at hensynene bak plankravet ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon.
Kommunen finner videre at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er lagt særlig vekt på at:
• tiltaket ligger innenfor område LNF-SF7 hvor kommuneplanen åpner for spredt fritidsbebyggelse,
• Regional plan for Nordfjella legger til grunn at vedtatte kommuneplaner skal gjelde fram til neste planrevisjon,
• tomta inngår i en eksisterende utbyggingsstruktur ved Storestølen med fritidsboliger som grensende nabo eller som gjenboer
• kunnskapsgrunnlaget om villrein og naturmangfold vurderes som tilstrekkelig,
• tiltaket gjelder en eksisterende tomt innenfor et område som allerede er avsatt til fritidsbebyggelse,
• tidligere dispensasjonspraksis innenfor samme område tilsier at hensynet til likebehandling må tillegges vekt.
Ved vurderingen etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd har kommunen også vurdert om fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene sett i lys av det konkrete forholdet det søkes dispensasjon fra, nemlig plankravet. Kommuneplanen åpner allerede for inntil 10 fritidsenheter innenfor LNF-SF7-området, og den overordnede avveiningen mellom utbyggingsinteresser og hensynet til natur, landskap og villrein er dermed foretatt gjennom vedtatt kommuneplan.
Kommunen legger til grunn at en dispensasjon for én konkret fritidsbolig på en eksisterende tomt innenfor etablert utbyggingsstruktur representerer en begrenset og forutsigbar utbygging. Som alternativ til dispensasjon ville gjennomføring av en reguleringsplan kunne åpne for en mer omfattende vurdering av hvordan den gjenværende utbyggingsrammen på inntil 10 enheter skal disponeres innenfor området. En planprosess vil i utgangspunktet ha som formål å legge til rette for den utbyggingen kommuneplanen tillater, noe som kan medføre et større samlet utbyggingsomfang enn det som følger av den omsøkte dispensasjonen.
På bakgrunn av foreliggende kunnskapsgrunnlag, herunder hensynet til naturmangfold, landskap og villrein, vurderer kommunen at en forsiktig og konkret utbygging på den omsøkte tomta kan være et mindre inngripende alternativ enn å utløse en planprosess med sikte på en mer samlet utnyttelse av det utbyggingspotensialet kommuneplanen åpner for. Dette kommer i tillegg til de konkrete fordelene ved tiltaket som kommer frem av søknaden og sakens øvrige dokumentasjon.
Vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 anses dermed oppfylt, og dispensasjon innvilges som omsøkt.
Votering:
Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslag fremmet av Viggo Kristiansen (Frp).
Forslag fremmet av Viggo Kristiansen (Frp) ble vedtatt med 4 mot 3 (2 Sp, Sv)
Rådmannens innstilling
Senterpartiet (2/2)
Sosialistisk Venstreparti (1/1)
Forslag fra FrP og H
Arbeiderpartiet (1/1)
Fremskrittspartiet (1/1)
Høyre (2/2)
Vedtak
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 gis det dispensasjon fra plankravet i pkt. 1.1, jf. 3.3 i kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig med garasje på gnr. 42 bnr. 134 som omsøkt.
Begrunnelse:
Kommunen finner, etter en samlet vurdering, at vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt.
Ved vurderingen er det lagt vesentlig vekt på den konkrete situasjonen på gnr. 42 bnr. 134 og de faktiske forholdene på stedet. Eiendommen ligger innenfor område LNF-SF7, hvor kommuneplanen åpner for et begrenset antall fritidsboliger i planperioden. Området er derfor allerede vurdert av kommunen som egnet for spredt fritidsbebyggelse gjennom ordinær planprosess.
Kommunen legger videre vekt på at Regional plan for Nordfjella forutsetter at vedtatte kommune- og kommunedelplaner skal legges til grunn fram til neste kommuneplanrevisjon. Arealavveiningen mellom villreinhensyn og framtidig fritidsbebyggelse er dermed allerede foretatt gjennom gjeldende kommuneplan. Den aktuelle søknaden gjelder gjennomføring av et tiltak innenfor et område hvor kommunen gjennom vedtatt arealplan allerede har åpnet for fritidsbebyggelse.
Ved vurderingen av om hensynene bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt, er det lagt avgjørende vekt på tomtas beliggenhet i forhold til eksisterende utbyggingsstruktur rundt Storestølen. Fremlagt kartmateriale viser at tomta inngår i et område som allerede er preget av eksisterende fritidsbebyggelse, veger og øvrige tekniske inngrep. Tiltaket fremstår derfor som en del av en etablert utbyggingsstruktur og ikke som etablering av et nytt utbyggingsområde.
Vurdering etter naturmangfoldloven:
Saken er vurdert etter naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7.
Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven § 8 er tilstrekkelig og oppdatert. Vurderingen bygger på kommuneplanens arealdel, Regional plan for Nordfjella, uttalelser fra berørte sektormyndigheter, offentlig tilgjengelige kartdata samt NINA Rapport 2126 «Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein – første klassifisering 2022».
Rapporten dokumenterer at Nordfjella villreinområde er godt kartlagt og vurdert gjennom et omfattende kunnskapsgrunnlag knyttet til bestandsforhold, arealbruk, leveområder og påvirkningsfaktorer. Kommunen legger derfor til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om villreininteressene i området til å kunne fatte vedtak i saken.
Kommunen legger til grunn at villreinhensynet er et viktig nasjonalt og regionalt hensyn som skal tillegges betydelig vekt. Samtidig må vurderingen etter plan- og bygningsloven § 19-2 knyttes til den konkrete tomta og det konkrete tiltaket. Den omsøkte tomta ligger innenfor en eksisterende utbyggingsstruktur ved Storestølen, i et område som gjennom gjeldende kommuneplan allerede er avsatt til spredt fritidsbebyggelse.
På bakgrunn av sakens dokumentasjon kan kommunen ikke se at det er påvist konkrete forhold ved den omsøkte fritidsboligen som tilsier at tiltaket må vurderes annerledes enn den arealbruken kommunen allerede har lagt til grunn gjennom kommuneplanen.
Kommunen har videre lagt vekt på naturmangfoldloven § 1, hvor det framgår at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden. Kommunen vurderer at oppføring av én fritidsbolig på en eksisterende tomt innenfor et område hvor kommuneplanen allerede åpner for spredt fritidsbebyggelse, er forenlig med den avveiningen mellom vern og bærekraftig bruk som naturmangfoldloven legger opp til.
Likebehandling:
Kommunen har også lagt vekt på tidligere dispensasjonspraksis innenfor samme område, herunder vedtaket for gnr. 42 bnr. 84.
Selv om hver dispensasjonssak må vurderes konkret, tilsier grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper at sammenlignbare saker behandles likt, dersom det ikke foreligger saklige grunner for forskjellsbehandling.
Vedtaket for gnr. 42 bnr. 84 gjaldt en tomt innenfor samme LNF-SF7-område. Denne tomta hadde om lag 60 meters avstand til nærmeste eksisterende fritidsbolig, og om lag 70 meters avstand til fylkesveg 50. Tiltaket forutsatte også videre etablering av ny adkomstveg fram til tomta.
For gnr. 42 bnr. 134 viser dokumentasjonen at tomta inngår som en del av den etablerte bebyggelsesstrukturen rundt Storestølen. Kommunen kan derfor ikke se at forholdene på gnr. 42 bnr. 134 tilsier en strengere vurdering enn den som tidligere er lagt til grunn for gnr. 42 bnr. 84.
Samlet vurdering
Etter en samlet vurdering finner kommunen at hensynene bak plankravet ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon.
Kommunen finner videre at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er lagt særlig vekt på at:
• tiltaket ligger innenfor område LNF-SF7 hvor kommuneplanen åpner for spredt fritidsbebyggelse,
• Regional plan for Nordfjella legger til grunn at vedtatte kommuneplaner skal gjelde fram til neste planrevisjon,
• tomta inngår i en eksisterende utbyggingsstruktur ved Storestølen med fritidsboliger som grensende nabo eller som gjenboer
• kunnskapsgrunnlaget om villrein og naturmangfold vurderes som tilstrekkelig,
• tiltaket gjelder en eksisterende tomt innenfor et område som allerede er avsatt til fritidsbebyggelse,
• tidligere dispensasjonspraksis innenfor samme område tilsier at hensynet til likebehandling må tillegges vekt.
Ved vurderingen etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd har kommunen også vurdert om fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene sett i lys av det konkrete forholdet det søkes dispensasjon fra, nemlig plankravet. Kommuneplanen åpner allerede for inntil 10 fritidsenheter innenfor LNF-SF7-området, og den overordnede avveiningen mellom utbyggingsinteresser og hensynet til natur, landskap og villrein er dermed foretatt gjennom vedtatt kommuneplan.
Kommunen legger til grunn at en dispensasjon for én konkret fritidsbolig på en eksisterende tomt innenfor etablert utbyggingsstruktur representerer en begrenset og forutsigbar utbygging. Som alternativ til dispensasjon ville gjennomføring av en reguleringsplan kunne åpne for en mer omfattende vurdering av hvordan den gjenværende utbyggingsrammen på inntil 10 enheter skal disponeres innenfor området. En planprosess vil i utgangspunktet ha som formål å legge til rette for den utbyggingen kommuneplanen tillater, noe som kan medføre et større samlet utbyggingsomfang enn det som følger av den omsøkte dispensasjonen.
På bakgrunn av foreliggende kunnskapsgrunnlag, herunder hensynet til naturmangfold, landskap og villrein, vurderer kommunen at en forsiktig og konkret utbygging på den omsøkte tomta kan være et mindre inngripende alternativ enn å utløse en planprosess med sikte på en mer samlet utnyttelse av det utbyggingspotensialet kommuneplanen åpner for. Dette kommer i tillegg til de konkrete fordelene ved tiltaket som kommer frem av søknaden og sakens øvrige dokumentasjon.
Vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 anses dermed oppfylt, og dispensasjon innvilges som omsøkt.