Hovedutvalget teknisk, miljø og næring har behandlet klage på vedtak i delegasjonssak 2024/5721-10 datert 17.12.2024, hvor Hustadvika kommune fant å avslå søknad om bolighus nr 2 på gbnr. 42/383.
Hovedutvalget, teknisk, miljø og næring opprettholder avslag i vedtak av 19.12.2024 da det ikke har kommet nye momenter i saken som gir grunnlag for å endre vedtaket.
Saken videresendes til klageinstansen Statsforvalteren i Møre og Romsdal, for endelig avgjørelse.
Vedtak:
Sak:
Klage på avslag om oppføring av bolig nummer to på eiendom 42/383
Bakgrunn:
Hustadvika kommune mottok den 25.10.2024 søknad om oppføring av bolig nummer to på eiendom 42/383 fra byggepartner Stig Havnes på vegne av hjemmelshaver Ingvar Hals. Søknaden ble avslått i vedtak datert 19.12.2024, og klage fra tiltakshaver ble mottatt 07.01.2025.
Vurdering:
Etter en grundig vurdering av klagen og de fremlagte argumentene, finner HUTMN at fordelene ved å gi dispensasjon for oppføring av bolig nummer to på eiendommen er klart større enn ulempene. Eksisterende bolighus er i dårlig forfatning og vil kreve store renoveringsarbeider for å være egnet som fremtidig bolig. Tiltakshaver har påpekt at et positivt vedtak vil sikre at eiendommen forblir bebodd og blir ivaretatt.
Økt bosetting og miljø:
Oppføring av en ny bolig vil bidra til å sikre bosetting, noe som motvirker fraflytting og styrker kommuneøkonomien. Oppføring av ny energieffektiv bolig vil bidra til bedre energiutnyttelse og bokvalitet.
Behov i drifta:
For å kunne opprettholde drift av et så marginalt landbruksareal kan bolig nr.2 være nøkkelen for en overtakelse, da det vil generere inntekter. Fremtidig behov er vanskelig å spå. At behovet ikke nødvendigvis er til stede i tradisjonell forstand ved dagens drift, utelukker ikke at det er et behov for å sikre alternativ drift av landbrukseiendommen.
Aktiv bruk av eiendommen:
Eiendommen vil forbli i aktiv bruk og unngå forfall, samtidig som dyrket mark ivaretas gjennom fortsatt drift og mulig oppdyrking av mer areal. Selv om arealet i dag er utleid, vil det ved å sikre bosetting være større sannsynlighet for fremtidig drift og utvikling. At eiendommen er på 14daa og ikke egnet til jord- eller skogsdrift er ikke nødvendigvis korrekt. Reina Fruktgård i Molde har 12daa med frukttrær som næringsgrunnlag for drifta. I ei sørvendt skråning er det potensiale for mer intensiv drift enn grovfôr. Frukt eller grønnsaker vil gi nok inntjening pr. daa til å forsvare seg som deltidsbruk.
Redusert renoveringsbehov:
Eksisterende bolighus er i dårlig forfatning og vil kreve store renoveringsarbeider for å være egnet som fremtidig bolig. Oppføring av en ny bolig vil være en mer kostnadseffektiv løsning som sikrer at eiendommen forblir bebodd. Ubebodde landbrukseiendommer er største faren for nedbygging av dyrkamark. Den dagen eksisterende hus ikke er attraktiv som boenhet, vil eiendommen i praksis være ubebodd.
Lite konflikt med landbruk:
Dette dreier seg ikke om en fradeling, så det vil fortsatt være grunneier som har bolig i nærhet av dyrket mark. Det åpner ikke for en mulig nabokonflikt.
Areal:
Arealmessig er det uklare linjer om hva som kan anses å være boligtomt, siden de ikke er fradelt. Det er areal rundt låve, skog og mye plen igjen som kan brukes til parkering, lek, rekreasjon, avkjørsel og andre aktiviteter som faller naturlig til et småbruk. Oppføring av bolig nr. 2 vil ikke medføre noen ulempe i så måte, da det er snakk om samme eier av begge boliger og ikke to separate boligtomter.
Konklusjon:
På bakgrunn av de fremlagte argumentene og vurderingene, finner HUTMN at vilkårene for dispensasjon fra arealformålet er oppfylt. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Klagen tas til følge, og tiltakshaver gis tillatelse til oppføring av bolig nummer to på eiendom 42/383.
Vedtak:
Klagen tas til følge, og tiltakshaver gis tillatelse til oppføring av bolig nummer to på eiendom 42/383, jf. pbl. §§ 19-2, 20- 3 og 21-4.