Lærernormen videreføres som en nasjonal standard, men revideres for å bli mer fleksibel og behovsbasert. Den reviderte lærernormen skal fortsatt ha klare krav til lærertetthet for å sikre at alle elever får god oppfølging, samtidig som den åpner for at den enkelte skole kan tilpasse ressursbruken etter elevgrunnlag og oppfølgingsbehov. Den bør stille tydeligere krav til relevant kompetanse, gi handlingsrom til å bruke tverrfaglige ressurser og bidra til økt lærertetthet på ungdomstrinnet.

Vi foreslår å fremme kommunedirekørens innstilling på dette punktet:

Fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven § 3 2 annet ledd, og gjøre loven mer profesjonsnøytral. Kommunekommisjonen foreslår å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven § 3 2 annet ledd, og gjøre loven mer profesjonsnøytral. KS støtter dette forslaget.

1. Overordnet vurdering Kommunedirektøren støtter i hovedsak forslaget fra kommisjonens flertall om å gjøre loven profesjonsnøytral. Vi mener at kravet om forsvarlige tjenester uansett er overordnet og gir tydelige rammer for hvilken kompetanse som kreves. Loven stiller allerede i § 3 2 første ledd krav om hvilke tjenester kommunene skal tilby. Mange av disse tjenestene forutsetter i praksis tilstedeværelse av profesjonene som i dag er lovfestet – men ikke nødvendigvis i alle situasjoner eller i en fast og ufravikelig form.

2. Lokalt handlingsrom og fleksibilitet Kommunen deler flertallets vurdering av at lovfestede kompetansekrav kan svekke det lokale handlingsrommet. I en tid preget av knapphet på helsepersonell er det avgjørende at kommunene kan:

• organisere tjenester basert på lokale behov og forutsetninger

• ta i bruk tilgjengelig kompetanse på mest mulig effektiv måte

• benytte medarbeidere med tverrfaglig eller tilleggskompetanse når dette er faglig forsvarlig Eksempelvis kan en fysioterapeut med relevant tilleggskompetanse kunne ivareta enkelte oppgaver som ellers ville krevd ergoterapeut. På samme måte kan flere kommuner i dag ikke få tak i psykolog, uten at dette nødvendigvis innebærer at forsvarlighetskravet brytes. Slike situasjoner illustrerer at et kompetansekrav uten faktisk rekrutteringsmulighet mister realverdi.

3. Mulige utfordringer Hustadvika kommune ser samtidig de utfordringene som følger av økt fleksibilitet, slik som:

• risiko for større variasjon mellom kommuner

• fare for utydelige ansvarsforhold

• risiko knyttet til pasientsikkerhet dersom kompetanse erstattes uten tydelige faglige vurderinger Disse utfordringene kan imidlertid håndteres gjennom nasjonale faglige retningslinjer, krav om forsvarlighet, systematisk internkontroll og tydelige beskrivelser av ansvar og oppgaver – uten at profesjoner nødvendigvis må lovfestes.

4. Behovet for bred kompetanse i tjenestene De lovfestede profesjonene dekker kun deler av den reelle kompetansen som utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenestene. Store yrkesgrupper som helsefagarbeidere og ansatte uten formell profesjonsutdanning, men med lang erfaring, er helt sentrale for tjenestene, men nevnes ikke i dagens krav. Dette illustrerer at en liste over profesjoner uansett ikke vil fange bredden av kompetanse som kommunene faktisk trenger.

5. Konklusjon

Hustadvika kommune støtter forslaget om å gjøre helse- og omsorgstjenesteloven profesjonsnøytral. Vi mener at:

• forsvarlighetskravet gir tilstrekkelig styring og tydelige rammer

• dagens kompetansekrav ikke alltid lar seg oppfylle i praksis

• lovfesting kan forsterke rekrutteringsutfordringer og øke kostnader

• økt lokalt handlingsrom vil gi kommunene bedre mulighet til å bruke tilgjengelige ressurser på en hensiktsmessig måte Vi oppfordrer samtidig til at staten følger opp med klare faglige retningslinjer, støtte til kompetanseutvikling og god veiledning for å sikre nasjonalt likeverdige og faglig forsvarlige tjenester

Hustadvika kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med vedlagt notat datert 24.02.2026, med følgende endringer og tillegg:

Nytt avsnitt under overskrift Havbruksfond

Hustadvika kommune vil påpeke at det er viktig at fordelingen av inntektene også tilfaller berørte kommuner av havbruk som ikke er vertskommuner. Det ligger i dag en betydelig andel oppdrettsanlegg i våre fjorder. Kommunegrensene langs kysten vil ofte gå midtfjords, der flere kommuner deler den samme fjorden. I så henseende vil det da være naturlig at alle kommunene som deler samme fjord med havbruk får en andel av inntektene, og ikke at dette i all hovedsak skal gå til vertskommunen.

Høringsuttale vedrørende lovfestet kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven endres til:

Beholde lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven § 32 annet ledd (oppdatert overskrift)

Hustadvika kommune er negativ til å fjerne lovfestede kompetansekrav samt å gjøre loven mer profesjonsnøytral. Vi mener at:

• Krav til fagkompetanse er nødvendig for å sikre trygge og forsvarlige tjenester.
• Kompetansekrav er avgjørende for pasientsikkerhet, kvalitet og forsvarlige tjenester, og bør ikke svekkes av hensyn til økonomi eller rekrutteringsutfordringer eller som et ledd i å styrke kommunenes frie inntekter.
• Rekrutteringsutfordringer må løses gjennom målrettede tiltak for utdanning, kompetanseheving og bedre arbeidsvilkår – ikke ved å redusere kravene til faglighet. Dette er et viktig insentiv for å sikre likeverdige tjenester av god kvalitet.

«Første avsnitt under overskriften «Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd» omskrives til:

Hustadvika kommune mener at det er nødvendig med fortsatt øremerking av veterinærtilskudd.

Tilleggsforslag: Nytt første avsnitt i høringsuttalelsen under overskriften «Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd»

Hustadvika kommune er positiv til en økning i kommunens frie inntekter og målet om økt lokalt selvstyre og økt fleksibilitet. Samtidig er Hustadvika kommune skeptisk til at ordningene fjernes uten at andre insentiver for å styrke nasjonale satsinger er på plass. Øremerkede midler brukes ofte for å få nye nasjonale satsinger i gang og/eller utvikle eksisterende tjenester i en ønsket retning. Innlemming av øremerkede tilskudd kan bidra til at dette ansvaret i motsatt fall skyves over på kommunene uten at nødvendige midler følger med. Prioriteringer forsvinner fort ved presset kommuneøkonomi og fjerning av øremerkede tilskudd kan dermed øke forskjellene mellom kommunene.