Hopp til hovedinnholdet

Livsløputvalgets innstilling

Livsløputvalgets innstilling

Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse:

"Lunner kommune er ny kommune i den regionale planen for areal og mobilitet, og det er viktig for kommunen å bli en fullverdig del av Akershus. Lunner kommunes planer bygger på nasjonale forventinger og er strukturert innenfor FNs bærekraftmål. Det er derfor stor grad av sammenfall i målsetningene i RAMP og kommunens planer. Lunner kommune har klare mål om arealeffektiv utvikling, fortetting i tettsteder, arealnøytralitet, jordvern, og sosial bærekraft. Lunner kommune støtter "Felles mål for planen", og oppfatter hovedtrekkene i planen som positive. Implementering av UFF-rammeverket kan gi positive virkninger, men avhenger i stor grad av hvordan det praktiseres da det bla. ikke er klarlagt hva man anerkjenner som "nødvendig" utvikling.

Lunner kommune støtter RAMPs vektlegging av arealeffektiv utvikling, flerkjernet struktur og bevaring av natur og jordbruksarealer. Det er en god kombinasjon når kommunen har Harestua og Roa som prioriterte tettsteder, samt at det er lagt opp til 80/20 fordeling av vekst. Kommunen har allerede innført konkrete mål om arealnøytralitet på kommuneplannivå, og har i siste revisjon av arealdelen tilbakeført noe av planreserven for både boliger og fritidsboliger til LNF.

Boligtypeprogrammet for Lunner viser et behov for 500–700 nye sentrumsnære boliger fram mot 2040 for å håndtere aldring i dagens befokning, og sikre et velfungerende boligmarked. Det er viktig at RAMP åpner for at kommuner med dokumentert boligbehov innenfor prioriterte tettsteder kan tillegge boligbehovet tilstrekkelig med vekt i møte en andre samfunnsinteresser. RAMP bør ta tydeligere stilling til sammenhengen mellom boligstruktur, demografi og behov for helse- og omsorgstjenester. For kommuner med sterk aldring og spredt eneboligstruktur, slik som Lunner, er omstilling til mer konsentrert og variert boligstruktur et av de viktigste virkemidlene for å sikre bærekraftige tjenester. I denne sammenhengen er det også viktig at fylkeskommunen ikke fordyrer lokale prosjekter unødig og at ideelle tekniske krav ikke vanskeliggjør utvikling av eksisterende bebygde områder, da fortetting er avgjørende for kommunen.

Lunner kommune støtter RAMPs mål om trygg, tilgjengelig og miljøvennlig mobilitet og nullvekstmålet for personbiltrafikken. I denne sammenheng er det positivt at både E16 og Gjøvikbanen(det antas inkludert RV4 aksen) har fått en plass i kartet. Buss langs RV4 er viktig fordi de har ulike landingssteder fra toget ved destinasjon. I høringsforslaget står det at "regionen har et velfungerende kollektivtilbud som binder delregioner sammen." Dette er kanskje sant for store deler av planområdet. Selv om togtilbudet i Lunner er relativt bra er busstilbudet i Hadelandsregion, den gamle sydspissen av Oppland, svært begrenset. Vi vil gjenta at Lunner og Jevnaker ønsker å bli en integrert del av Ruters rutesystem, og at den nye geografien må inkluderes i fylkeskommunens planlegging av kollektivtilbudet. Store deler av Lunnersamfunnet er i dag bilbasert, fordi mye av eksisterende bosetting springer ut av et spredtbygd landbrukssamfunn. Om bilbruken skal reduseres må det finnes et reelt alternativ i kollektivtilbudet. Dette er særlig utfordrende for barn og eldres bevegelsesfrihet, hvor et bilbasert samfunn fører til inaktivitet eller stort transportbehov til aktiviteter. Lunner kommune mener at nullvekstmålet i ytre kommuner bør kobles til konkrete forpliktelser om kollektivtilbud, gang- og sykkelløsninger, og at hensynet til sosial og geografisk rettferdig fordeling av mobilitetsgoder operasjonaliseres, ikke bare omtales.

Lunner er del av Ring 4-samarbeidet, og vi vil løfte fram viktigheten av å videreutvikle Ring 4 som konsept og avlastningstrasé rundt Oslo. Dette bør reflekteres tydeligere i RAMPs strategiske kart og retningslinjer for gods- og næringstransport. Vi mener videre Roa bør kunne utvikles som et regionalt knutepunkt, hvor både RV4, E16, Gjøvikbanen og Roa–Hønefossbanen (avlastning for Bergensbanen) møtes.

Lunner kommune stiller spørsmål ved hvordan R21–R23 skal praktiseres i små kommuner. Man ser av kartet (figur 17) at Lunner ikke har noe relevant areal i denne sammenheng. Det er viktig for Lunner kommune at lokale næringsarealer fortsatt kan utvikles i tråd med både regionale mål og lokale behov. Selv om det ligger en rasjonell intensjon bak retningslinjene er det vanskelig å se hvordan disse kan praktiseres med hjemmel i plan og bygningsloven, og hvorvidt Lunner kommune eventuelt skal avvise byggesøknader eller planinitiativ fra virksomheter som ønsker å etablere seg i kommunen basert på disse retningslinjene.

Lunner kommune merker seg at Gran kommune ikke er omtalt i planen. Det er vedtatt av Stortinget at Gran kommune skal overføres til Akershus fylkeskommune etter valget i 2027. Det er forståelig at Akershus fylkeskommune ikke kan gjøre gjeldende en plan for en kommune som ikke nå er en del av fylket. Det er likevel viktig å ha en plan for hvordan fylkeskommunen skal behandle Gran kommune i denne sammenheng, da RAMP antagelig skal virke i mange år, og Gran blir en del av fylket kort tid etter at RAMP antakelig blir vedtatt. Lunner kommune har erfaring med tvetydigheten som følger av å ikke være en del av vedtatt plan i fylket man er en del av, og anbefaler at man tar stilling til dette allerede i dette planarbeidet. Det er viktig for Hadeland som region at RAMP ser dette området samlet."

Høringsuttalelsen oversendes Oslo kommune og Akershus fylkeskommune innen høringsfristen 23. oktober 2026.

Behandling

Livsløputvalgets innstilling:

Livsløputvalgets innstilling

Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse:

"Lunner kommune er ny kommune i den regionale planen for areal og mobilitet, og det er viktig for kommunen å bli en fullverdig del av Akershus. Lunner kommunes planer bygger på nasjonale forventinger og er strukturert innenfor FNs bærekraftmål. Det er derfor stor grad av sammenfall i målsetningene i RAMP og kommunens planer. Lunner kommune har klare mål om arealeffektiv utvikling, fortetting i tettsteder, arealnøytralitet, jordvern, og sosial bærekraft. Lunner kommune støtter "Felles mål for planen", og oppfatter hovedtrekkene i planen som positive. Implementering av UFF-rammeverket kan gi positive virkninger, men avhenger i stor grad av hvordan det praktiseres da det bla. ikke er klarlagt hva man anerkjenner som "nødvendig" utvikling.

Lunner kommune støtter RAMPs vektlegging av arealeffektiv utvikling, flerkjernet struktur og bevaring av natur og jordbruksarealer. Det er en god kombinasjon når kommunen har Harestua og Roa som prioriterte tettsteder, samt at det er lagt opp til 80/20 fordeling av vekst. Kommunen har allerede innført konkrete mål om arealnøytralitet på kommuneplannivå, og har i siste revisjon av arealdelen tilbakeført noe av planreserven for både boliger og fritidsboliger til LNF.

Boligtypeprogrammet for Lunner viser et behov for 500–700 nye sentrumsnære boliger fram mot 2040 for å håndtere aldring i dagens befokning, og sikre et velfungerende boligmarked. Det er viktig at RAMP åpner for at kommuner med dokumentert boligbehov innenfor prioriterte tettsteder kan tillegge boligbehovet tilstrekkelig med vekt i møte en andre samfunnsinteresser. RAMP bør ta tydeligere stilling til sammenhengen mellom boligstruktur, demografi og behov for helse- og omsorgstjenester. For kommuner med sterk aldring og spredt eneboligstruktur, slik som Lunner, er omstilling til mer konsentrert og variert boligstruktur et av de viktigste virkemidlene for å sikre bærekraftige tjenester. I denne sammenhengen er det også viktig at fylkeskommunen ikke fordyrer lokale prosjekter unødig og at ideelle tekniske krav ikke vanskeliggjør utvikling av eksisterende bebygde områder, da fortetting er avgjørende for kommunen.

Lunner kommune støtter RAMPs mål om trygg, tilgjengelig og miljøvennlig mobilitet og nullvekstmålet for personbiltrafikken. I denne sammenheng er det positivt at både E16 og Gjøvikbanen(det antas inkludert RV4 aksen) har fått en plass i kartet. Buss langs RV4 er viktig fordi de har ulike landingssteder fra toget ved destinasjon. I høringsforslaget står det at "regionen har et velfungerende kollektivtilbud som binder delregioner sammen." Dette er kanskje sant for store deler av planområdet. Selv om togtilbudet i Lunner er relativt bra er busstilbudet i Hadelandsregion, den gamle sydspissen av Oppland, svært begrenset. Vi vil gjenta at Lunner og Jevnaker ønsker å bli en integrert del av Ruters rutesystem, og at den nye geografien må inkluderes i fylkeskommunens planlegging av kollektivtilbudet. Store deler av Lunnersamfunnet er i dag bilbasert, fordi mye av eksisterende bosetting springer ut av et spredtbygd landbrukssamfunn. Om bilbruken skal reduseres må det finnes et reelt alternativ i kollektivtilbudet. Dette er særlig utfordrende for barn og eldres bevegelsesfrihet, hvor et bilbasert samfunn fører til inaktivitet eller stort transportbehov til aktiviteter. Lunner kommune mener at nullvekstmålet i ytre kommuner bør kobles til konkrete forpliktelser om kollektivtilbud, gang- og sykkelløsninger, og at hensynet til sosial og geografisk rettferdig fordeling av mobilitetsgoder operasjonaliseres, ikke bare omtales.

Lunner er del av Ring 4-samarbeidet, og vi vil løfte fram viktigheten av å videreutvikle Ring 4 som konsept og avlastningstrasé rundt Oslo. Dette bør reflekteres tydeligere i RAMPs strategiske kart og retningslinjer for gods- og næringstransport. Vi mener videre Roa bør kunne utvikles som et regionalt knutepunkt, hvor både RV4, E16, Gjøvikbanen og Roa–Hønefossbanen (avlastning for Bergensbanen) møtes.

Lunner kommune stiller spørsmål ved hvordan R21–R23 skal praktiseres i små kommuner. Man ser av kartet (figur 17) at Lunner ikke har noe relevant areal i denne sammenheng. Det er viktig for Lunner kommune at lokale næringsarealer fortsatt kan utvikles i tråd med både regionale mål og lokale behov. Selv om det ligger en rasjonell intensjon bak retningslinjene er det vanskelig å se hvordan disse kan praktiseres med hjemmel i plan og bygningsloven, og hvorvidt Lunner kommune eventuelt skal avvise byggesøknader eller planinitiativ fra virksomheter som ønsker å etablere seg i kommunen basert på disse retningslinjene.

Lunner kommune merker seg at Gran kommune ikke er omtalt i planen. Det er vedtatt av Stortinget at Gran kommune skal overføres til Akershus fylkeskommune etter valget i 2027. Det er forståelig at Akershus fylkeskommune ikke kan gjøre gjeldende en plan for en kommune som ikke nå er en del av fylket. Det er likevel viktig å ha en plan for hvordan fylkeskommunen skal behandle Gran kommune i denne sammenheng, da RAMP antagelig skal virke i mange år, og Gran blir en del av fylket kort tid etter at RAMP antakelig blir vedtatt. Lunner kommune har erfaring med tvetydigheten som følger av å ikke være en del av vedtatt plan i fylket man er en del av, og anbefaler at man tar stilling til dette allerede i dette planarbeidet. Det er viktig for Hadeland som region at RAMP ser dette området samlet."

Høringsuttalelsen oversendes Oslo kommune og Akershus fylkeskommune innen høringsfristen 23. oktober 2026.

Votering:

enstemmig vedtatt.

Vedtak

Livsløputvalgets innstilling

Livsløputvalgets innstilling

Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse:

"Lunner kommune er ny kommune i den regionale planen for areal og mobilitet, og det er viktig for kommunen å bli en fullverdig del av Akershus. Lunner kommunes planer bygger på nasjonale forventinger og er strukturert innenfor FNs bærekraftmål. Det er derfor stor grad av sammenfall i målsetningene i RAMP og kommunens planer. Lunner kommune har klare mål om arealeffektiv utvikling, fortetting i tettsteder, arealnøytralitet, jordvern, og sosial bærekraft. Lunner kommune støtter "Felles mål for planen", og oppfatter hovedtrekkene i planen som positive. Implementering av UFF-rammeverket kan gi positive virkninger, men avhenger i stor grad av hvordan det praktiseres da det bla. ikke er klarlagt hva man anerkjenner som "nødvendig" utvikling.

Lunner kommune støtter RAMPs vektlegging av arealeffektiv utvikling, flerkjernet struktur og bevaring av natur og jordbruksarealer. Det er en god kombinasjon når kommunen har Harestua og Roa som prioriterte tettsteder, samt at det er lagt opp til 80/20 fordeling av vekst. Kommunen har allerede innført konkrete mål om arealnøytralitet på kommuneplannivå, og har i siste revisjon av arealdelen tilbakeført noe av planreserven for både boliger og fritidsboliger til LNF.

Boligtypeprogrammet for Lunner viser et behov for 500–700 nye sentrumsnære boliger fram mot 2040 for å håndtere aldring i dagens befokning, og sikre et velfungerende boligmarked. Det er viktig at RAMP åpner for at kommuner med dokumentert boligbehov innenfor prioriterte tettsteder kan tillegge boligbehovet tilstrekkelig med vekt i møte en andre samfunnsinteresser. RAMP bør ta tydeligere stilling til sammenhengen mellom boligstruktur, demografi og behov for helse- og omsorgstjenester. For kommuner med sterk aldring og spredt eneboligstruktur, slik som Lunner, er omstilling til mer konsentrert og variert boligstruktur et av de viktigste virkemidlene for å sikre bærekraftige tjenester. I denne sammenhengen er det også viktig at fylkeskommunen ikke fordyrer lokale prosjekter unødig og at ideelle tekniske krav ikke vanskeliggjør utvikling av eksisterende bebygde områder, da fortetting er avgjørende for kommunen.

Lunner kommune støtter RAMPs mål om trygg, tilgjengelig og miljøvennlig mobilitet og nullvekstmålet for personbiltrafikken. I denne sammenheng er det positivt at både E16 og Gjøvikbanen(det antas inkludert RV4 aksen) har fått en plass i kartet. Buss langs RV4 er viktig fordi de har ulike landingssteder fra toget ved destinasjon. I høringsforslaget står det at "regionen har et velfungerende kollektivtilbud som binder delregioner sammen." Dette er kanskje sant for store deler av planområdet. Selv om togtilbudet i Lunner er relativt bra er busstilbudet i Hadelandsregion, den gamle sydspissen av Oppland, svært begrenset. Vi vil gjenta at Lunner og Jevnaker ønsker å bli en integrert del av Ruters rutesystem, og at den nye geografien må inkluderes i fylkeskommunens planlegging av kollektivtilbudet. Store deler av Lunnersamfunnet er i dag bilbasert, fordi mye av eksisterende bosetting springer ut av et spredtbygd landbrukssamfunn. Om bilbruken skal reduseres må det finnes et reelt alternativ i kollektivtilbudet. Dette er særlig utfordrende for barn og eldres bevegelsesfrihet, hvor et bilbasert samfunn fører til inaktivitet eller stort transportbehov til aktiviteter. Lunner kommune mener at nullvekstmålet i ytre kommuner bør kobles til konkrete forpliktelser om kollektivtilbud, gang- og sykkelløsninger, og at hensynet til sosial og geografisk rettferdig fordeling av mobilitetsgoder operasjonaliseres, ikke bare omtales.

Lunner er del av Ring 4-samarbeidet, og vi vil løfte fram viktigheten av å videreutvikle Ring 4 som konsept og avlastningstrasé rundt Oslo. Dette bør reflekteres tydeligere i RAMPs strategiske kart og retningslinjer for gods- og næringstransport. Vi mener videre Roa bør kunne utvikles som et regionalt knutepunkt, hvor både RV4, E16, Gjøvikbanen og Roa–Hønefossbanen (avlastning for Bergensbanen) møtes.

Lunner kommune stiller spørsmål ved hvordan R21–R23 skal praktiseres i små kommuner. Man ser av kartet (figur 17) at Lunner ikke har noe relevant areal i denne sammenheng. Det er viktig for Lunner kommune at lokale næringsarealer fortsatt kan utvikles i tråd med både regionale mål og lokale behov. Selv om det ligger en rasjonell intensjon bak retningslinjene er det vanskelig å se hvordan disse kan praktiseres med hjemmel i plan og bygningsloven, og hvorvidt Lunner kommune eventuelt skal avvise byggesøknader eller planinitiativ fra virksomheter som ønsker å etablere seg i kommunen basert på disse retningslinjene.

Lunner kommune merker seg at Gran kommune ikke er omtalt i planen. Det er vedtatt av Stortinget at Gran kommune skal overføres til Akershus fylkeskommune etter valget i 2027. Det er forståelig at Akershus fylkeskommune ikke kan gjøre gjeldende en plan for en kommune som ikke nå er en del av fylket. Det er likevel viktig å ha en plan for hvordan fylkeskommunen skal behandle Gran kommune i denne sammenheng, da RAMP antagelig skal virke i mange år, og Gran blir en del av fylket kort tid etter at RAMP antakelig blir vedtatt. Lunner kommune har erfaring med tvetydigheten som følger av å ikke være en del av vedtatt plan i fylket man er en del av, og anbefaler at man tar stilling til dette allerede i dette planarbeidet. Det er viktig for Hadeland som region at RAMP ser dette området samlet."

Høringsuttalelsen oversendes Oslo kommune og Akershus fylkeskommune innen høringsfristen 23. oktober 2026.