Kommuneplanens arealdel 2026-2038 - Utsending til høring og offentlig ettersyn

Forslag til kommuneplanens arealdel 2026-2038 legges ut på høring og til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven § 11-14. Høringsfrist settes til åtte uker fra utsendelsesdato.

Vedlegg

Følgende fritidsboliger tas ut:

Gnr 25 bnr 4 - Øysang, 12 fritidsboliger

Gnr 25 bnr 4 og 215 - Soltoppen, Øysang, 2 fritidsboliger

Gnr 26 bnr 33 og 98 - Klingra, 5 fritidsboliger

Gnr 28 bnr 1 – Mølleveien 108, 2-4 fritidsleiligheter

Vedlegg

Risør Venstre ønsker å ta inn igjen i Arealplanen følgende saker:

• Gnr.6 Bnr.20 Åkvågveien 492 Bolig ,småbåthavn .

Gnr .52Bnr.27. Digernesodden. Bolig

Vedlegg

Gnr 16 bnr 1219 m.fl. – Krana – bolig, næring mm. Tas med videre.

Vedlegg

Industriområdet på krana åpnes for blandet bruk, boliger og næring - dypvannskai. Det tillates en begrenset utbygging for boliger tilrettelagt for varierte boligtype med særlig fokus på tilrettelegging for barnefamilier og helårsbosetting.

Det legges vekt på gode grøntarealer og uterom. Områder i og mot sjø skal sikres for allmenheten.

En utvikling av området må ses i sammenheng med omkringliggende utbygginger.

Vedlegg

Kyststi Flisvika – Randvik (gnr 15 og 16 brn 1)

Innspillet tas ut.

Begrunnelse

• Kyststien er et stort naturinngrep i vannkanten mellom Flisvika og Randvik.
• Arealet ligger i 100-metersbeltet, og er et urørt, verdifullt naturområde med stor variasjon i naturtyper.
• Området er svært mye brukt, og særlig skoler/skoleklasser har dette som turmål.
• Tiltaket vi gi mange negative konsekvenser for vannmiljø.
• Kystlinja ligger midt i innseilinga til Risør, og har kulturhistorisk verdi, med flere gamle sjømerker og fortøyninger.
• Området har en stor verdi for allmennheten.
• Tiltaket har ikke noe kostnadsoverslag, men anses å være svært kostnadskrevende å bygge og vedlikeholde, og vil være en økonomisk belastning for Risør kommune over tid.

Vedlegg

Innspill som foreslås tatt med videre til høringsrunden i tillegg til forslagene fra Kommunedirektøren

Innholdsfortegnelse

Gnr. 5 bnr 48 – Sørlandet camping – næring ..........................................................................10

Vi har problem med konklusjonen «svært negativ konsekvens for jordbruk». Denne må bero på en misforståelse. Arealet skal bare brukes til campingvirksomhet i sommermånedene etter slått i juni. Ingen faste installasjoner er planlagt og alt kan reverseres ved behov for endret bruk til landbruksproduksjon.

Gnr 9 bnr 25 – Lagveien 264 – næring - småhytter..................................................................26

Hyttene/anneks ligger innenfor 100 meters beltet, men de skal kun brukes til overnatting og det skal ikke inn VA installasjoner. Byggene vil ikke medføre noen naturinngrep. Skaper egne arbeidsplasser.

Gnr 16 bnr 1254 Kranveien 62 A – bolig/næring …..................................................................43

Vi skjønner ikke konklusjonen «stor negativ konsekvens for friluftsliv». Hvilken negativ konsekvens noen boliger kontra næring i et eksisterende bygg er for oss svært uklar.

Gnr. 12 bnr. 1 – Østebø – bolig/næring ..................................................................................61

Vi er uenige i Kommunedirektørens vurdering om at store deler av arealene i innspillene må tas ut pga «Stor negativ virkning på naturverdier og -ressurser». Et godt samarbeid i hørings- og reguleringsprosessen vil kunne bøte på de negative virkningene. For eksempel ved at noe areal tas ut av planen eller får bevarende reguleringsbestemmelser.

Gnr. 11 bnr. 8 – Kvernsmyr – fritidsbolig.................................................................................64

Dette gjelder 1 hytte og vi er enig i at dette ikke er fortetting. Imidlertid vil en bygging ikke medføre noe tap for hverken naturverdier eller friluftsliv utover hva som kan bøtes på i en reguleringsplan.

Gnr. 38 bnr. 17 - Storåsen, Moen – bolig ................................................................................66

Konklusjonen om «Svært negativ konsekvens for friluftsliv og stor konsekvens for vannmiljø, naturressurser» kan bøtes på ved reduksjon i omfang av utbyggingsområde og båthavn. Det legges inn bestemmelser i reguleringsplanen som bøter på de negative konsekvensene for friluftsliv.

Etter vårt syn er det viktigere å fokusere at dette er i tråd med arealstrategien mht variert boligbebyggelse, og at feltet ligger nær E18 og nye næringsområder på Akland.

Gnr 52 bnr. 5 – Hasåsen – boliger............................................................................................72

Dette er i tråd med arealstrategi om variert boligbebyggelse. Rasfare som må utredes, og det må foretas de tiltak som kommer fram av utredningen. For de negative konsekvensene for natur og friluftsliv må det innarbeides avbøtende tiltak i reguleringsplanen for å ivareta bruken for publikum.

Gnr. 52 bnr. 8 – Lille Vadstø – bolig.........................................................................................78

Dette er i tråd med arealstrategi om variert boligbebyggelse. For de negative konsekvensene for natur og friluftsliv må det innarbeides avbøtende tiltak i reguleringsplanen for å ivareta bruken for publikum.

Gnr. 48 bnr. 9 – Dalsvann – utleiehytter .................................................................................87

Det vil ikke foretas naturinngrep ifbm bygging av hyttene. Selv om det er i strid med bygging i 50 meters beltet kan prosjektet sammenlignes med «tretopphytter» og «glamping lavvoer» som er godkjent flere steder med tilsvarende problemstillinger. Vurderingen av lav samfunnsnytte er vi uenige i. Det positive med etablering av lokal næring som kan bidra positivt til nye turistmål.

Gnr. 22 bnr. 43 – Husåsveien 180 – næring ............................................................................90

Det er positivt at det etableres ny næring i distriktene. Selv om dette ikke er fortetting er den positive virkningen av dette tiltaket vesentlig større enn bruddet på arealstrategien.

Gnr. 22 bnr. 5 – Sandvika v Husaasveien – fritidsbolig ...........................................................92

Etter vårt syn er dette fortetting siden det er tillatelse for 3 hytter fra tidligere, og dermed i tråd med arealstrategien.

Gnr. 25 bnr. 2 – Grudalsveien 134 – kårbolig...........................................................................95

Selv om det er i strid med arealstrategien for bygging i 100 meter beltet oppveies dette etter vårt syn av det positive med bosetting i distriktet.

Forslagene ønskes votert over enkeltvis

Vedlegg

Forslag til endringer og tillegstekst er merket med uthevet skrift

Planbestemmelser

§ 2-4 Rekkefølgekrav

e) I byggeområder for hytter, nye og eksisterende, kan vesentlig utbygging ikke finne sted før det foreligger plan som viser atkomst, veilys, uteområder, herunder lekeplasser, vannforsyning, herunder slokkevann, overvannsplan, avløpsanlegg, avfallshåndtering, elektrisitetsforsyning og annen infrastruktur, herunder digital.

§ 2-6 Utnyttelsesgrad (pbl. § 11-9 nr. 5)

Der reguleringsplaner mangler utnyttelsesgrad og/eller høydeangivelser gjelder følgende:

a) Boliger – Tomta kan bebygges med et samlet bebygd areal på inntil 30% BYA, maks 250 m² BYA. Maks. mønehøyde skal være 9,0 m og gesimshøyde 7,0 m. For boliger med pulttak eller flatt tak er maks. gesimshøyde 7,0 m. Garasjer, uthus o.l. kan ha inntil 50 m² BRA/BYA, mønehøyde 5,5 m og gesimshøyde 3,2 m. Høyden måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

§ 2-9 Parkering (pbl. § 11-9 nr. 5)

a) Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt og/eller tinglyst plass på nærliggende areal tilsvarende minimum 1,5 plasser for enebolig, 1,0 plasser for rekkehus/leiligheter og 0,5 plasser for hybler. For leilighetsprosjekter med flere enn 25 leiligheter, og med etablert bildelingsordning, skal det være 0,5 plasser pr. leilighet i tillegg til de plassene som er nødvendige til bildelingsplasser.

§ 2-7 Uteareal for opphold og lek (pbl. § 11-9 nr. 5 og 6)

b) Areal for lek: Nye boligområder skal avsette areal til lekeplass. Lekeplasser skal være universelt utformet på minimum 50 % av området. For hver 25. boenhet skal det være en møte/lekeplass på min. 200 m² med gode solforhold og god beliggenhet. For hver 50. boenhet skal det være et større lekeområde/ballplass, med mindre det finnes lekeområder/ballplasser innenfor en radius på 1 km fra boligområdet.

§ 3-3 Omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og næringsbebyggelse (pbl. § 11-11 nr. 2)

2) Boligen skal tilpasses omkringliggende bebyggelse og ha en maks gesims- og mønehøyde på hhv. 7,0 m og 9,0 m. For boliger med flatt tak eller pulttak skal maks. høyde være 7,0 m. Høyden måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

3) Garasjer, uthus o.l. kan ha inntil 50 m² BRA/BYA, mønehøyde 5,5 m og gesimshøyde 3,2 m.

Vedlegg

Forslag til tillegstekst er merket med uthevet skrift

Planbeskrivelse

Ny tekst nest øverste avsnitt på side 19

Hovedutfordringer Risør står overfor klima- og naturutfordringer, en aldrende befolkning og økende behov for samordning og beredskap. SSB forventer en beskjeden befolkningsvekst, men en stor økning i antall eldre, noe som krever både flere leiligheter og flere omsorgsplasser. Behovet for nye boliger er beregnet til rundt 36 enheter for å møte befolkningsveksten i planperioden, men kommunen planlegger for en planreserve som gir rom for en større vekst enn prognosen fra SSB tilsier, siden denne prognosen ikke har tatt med eksisterende boliger som destrueres, omgjøres fra helårsbolig til sekundærbolig eller det store behovet for tilpassede boliger som framkommer i rapporten fra Agenda Kaupang.

Ny tekst første avsnitt på side 21

Ifølge SSB vil Risørs befolkning øke med 71 personer i planperioden 2026-2038, og det vil være en svært stor økning i andelen eldre innbyggere over 80 år. Disse prognosene må legges til grunn for hvordan kommunen planlegger boligutvikling i perioden. Dersom man regner gjennomsnittlig to beboere pr boenhet, vil det bli behov for 36 nye boenheter i planperioden for å dekke befolknings-veksten, og en stor andel av disse bør være leiligheter i sentrum, sentrumsnære områder eller i lokalsentrene våre. I tillegg vil det være behov for boliger som dekker avgangen av boliger ved brann og elde, helårsboliger som omgjøres til fritidsboliger samt tilpassede boliger slik at en stadig eldre befolkning kan bo lenger i egen bolig, jfr rapporten fra Agenda Kaupang. I tillegg vil det bli behov for flere heldøgns omsorgsplasser i planperioden. For utviklingen av kommunen er det også viktig at det settes av områder til bygging av fritidsboliger både i sentrumsnære områder og i og i nærheten av våre lokalsentre.

Prognosene fra SSB er nøkterne og kommunen ønsker å planlegge for en boligutvikling som er større enn prognosen ved å ha en planreserve som muliggjør et tilbud av attraktive og varierte boliger, både når det gjelder boligtyper og geografi. I den forrige kommuneplanen var det satt av arealer til boligbygging (planreserve) som var 75 ganger større enn det antallet som SSB har regnet behov for. I denne kommuneplanen er arealet satt av til boliger redusert i forhold til tidligere planer, men kommunen ønsker å kunne legge til rette for utvikling av varierte boligområder for helårs boliger og sekundærboliger som treffer kommunens framtidige utviklingsbehov og – strategi.

Mer utfyllende beskrivelser og konkretet tiltak for boligutvikling til helårsboliger vil følges opp i kommunens Helhetlig boligplan som er under utarbeidelse parallelt med kommuneplanens arealdel.

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg

Gnr 16 bnr 1219 mfl – Krana – bolig, næring mm (IMS og Kranveien Eiendom)

Innspillet tas med videre.

Begrunnelse:

• Krana er et gammelt industriområde som i dag står delvis uten innhold eller aktivitet.
• Areal-innspillet ivaretar formålet om både næring og bolig i et allerede nedbygd og lukket område.
• Prosjektet viser fleksibilitet, og vil kunne videreføre og modernisere dagens næringsvirksomhet i området med muligheter for utvidelse og nye arbeidsplasser.
• Tiltaket vil kunne styrke Risørs reiselivssatsing og attraktivitet.
• Arealet vil gjennom dette arealinnspillet kunne åpnes opp for allmennheten, og skåre høyt på parametre som handler om friluftsliv, samt barn og unge.

Tiltak

Utbygger oppfordres til å arbeide videre med prosjektets antatte negative sider. Det vil si:

• Naturfare (ras, skred, flom)

• Forurensning (forurenset grunn)

• Trafikksikkerhet (mulig utvidelse av fylkesvei med vekt på gående og syklende)

• Vannmiljø (gyteområde for kysttorsk)

• Beredskap ved dypvannshavn

Forslagsstiller oppfordres også i videre prosess til å arbeide med:

I. En bedre balanse mellom boligformål og næring der næringsformål, som også omfatter nye virksomheter, utvides.

II. Et langt større variasjon i bygningsmessig utforming, både i området som helhet og for enkeltbygg.

III. En tydelig plan for hvordan gjøres attraktivt for allmennheten, spesielt barn og unge.

Vedlegg