Debatthefte 1 (Evne og kraft til å bære)
1. Er utfordringsbildet som beskrevet i debatthefte 1 gjenkjennbart for Risør kommune?
Utfordringsbildet er helt gjenkjennelig. Skulle noe forsterkes her, er det særlig hensynet til klima, natur og miljø. Denne utfordringen overskygger det meste og alvoret tilsier at vi nå, ikke minst kommunene, må ta denne utfordringen skikkelig på alvor – og gå fra ord til handling.
2. Er det andre langsiktige utfordringer enn det som er beskrevet, som dere vil peke på?
Utfordringsbildet for kommunene er komplekst og sammensatt og mye henger sammen. En utfordring som særlig små og mellomstore kommuner står i og som stadig forsterkes er å etablere sterke, attraktive og kompetente fagmiljøer som setter fokus på utvikling, fornying og innovasjon. Kommunene må gjennom store omstillinger, men omstillingskraften er liten fordi det meste av ressurser går med til å holde hjula i gang.
3. Hvilke utfordringer mener dere det blir spesielt viktig å være oppmerksom på framover?
Som nevnt over trumfer klima og miljø det meste og her må tempoet opp og ord og tanker må omsettes i handling.
Arbeidet med å bevare og forsterke respekten for det demokratiske styringssystemet vårt er også avgjørende viktig. Skal mange av de utfordringene som beskrives i dette heftet kunne håndteres, er vi helt avhengige av at vi har et demokrati og et folkestyre som fungerer og som har høy legitimitet.
4. Hvilke muligheter og utfordringer opplever Risør kommune selv i arbeidet med bærekraftig arealbruk?
Ønsket og behovet for flere arbeidsplasser, bedre veier og annen infrastruktur, attraktive bolig- og hytteområder m.m står i potensiell konflikt med arbeidet for en mer bærekraftig arealbruk. Det kreves politisk og administrativt mot å si nei til nye utbyggingsplaner med begrunnelse relatert til bærekraft, klima og miljø. Felles arealregnskap for flere kommuner, felles bo- og arbeidsmarked, sanering av gamle reguleringsplaner, respekt og eierskap til regionale planer m.m er eksempler på tiltak for mer bærekraftig arealbruk.
5. Hvilke nye verktøy og virkemidler vil være nyttige og nødvendige i kommunens arbeid med bærekraftig arealbruk?
Felles arealregnskap (se pkt. 1). Gode opplæringsprogrammer rettet mot politisk og administrativ ledelse (bygge kunnskap og motivasjon)
6. Hva er de største barrierene for å få til en raskere omstilling i Risør kommune?
- Mangel på ressurser i egen organisasjon som kan være pådrivere for dette arbeidet
Mobilisering av ressurser for å få til en raskere omstilling, krever ledere som prioriterer og setter fokus og retning.
- Stort press på daglig drift og «få jobben gjort». Lite tid og kapasitet til å jobbe med utvikling, innovasjon og fornying.
7. Hvor ser dere de største mulighetene for å mobilisere ressurser internt i egen organisasjon og med eksterne utenfor organisasjonen?
- Omstillingsbehovet er mest prekær innenfor helse- og omsorg og her er også omstillingsevnen størst. Stadig mer pleietrengende pasienter og et stadig økende antall brukere tvinger fram nye arbeidsmetoder og nye verktøy.
- Interkommunalt utviklingsarbeid i samarbeid med universitet og høyskole
- Utvikling av nye modeller for innbyggerdialog og samhandling med frivillighet og innbyggere
Risør kommune må ha et særegent fokus på planene som er knyttet til batteri- og biozsinfabrikken noen få titalls minutter fra Risør, med den usikkerheten som er knyttet til den satsingen. Både muligheter og utfordringer for Risør og østregionen må analyseres og kommunen rigges for en sysselsettingsvekst i østregionen.
Debatthefte II (Mellomoppgjøret 2023)
8. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer
Det lokale forhandlingene bør begrense til år med hovedoppgjør og bare når potten er av en viss størrelse. Begrunnelsen er at det er et svært krevende arbeid å gjennomføre de lokale forhandlingene. Det skaper stor støy i organisasjonen der mange er misfornøyde og få er fornøyd. Det er en krevende periode der forholdet leder og ansatt blir utfordret.
Det er ikke ønskelig at det settes av penger til lokal forhandling i mellomoppgjøret 2023
9. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?
Skal det gjennomføres lokale forhandlinger i 2023, bør potten være på minst 1% av kommunens totale lønnsmasse i HTA kapittel 4.
10. Hvis rammen fordeles sentralt
• Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg, eller er det ønskelig med en tydelig prioritering av enkelte grupper framfor andre?
Enkelte grupper må prioriteres framfor andre (se neste punkt).
• Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?
Risør kommune, som mange andre, har betydelige problemer med å rekruttere sykepleiere. Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2 med et ekstra fokus på stillingsgruppe «Lærer og stillinger med krav til 3 årig U/H-utdanning». Det er imidlertid også viktig at ufaglærte og fagarbeidere får et akseptabelt oppgjør. Sterk prisvekst treffer de med dårligst lønn hardest.
Tilleggsforslag: Debatthefte l, punkt 3.: I tillegg må det rettes et større fokus på utenforskap og de store levekårsutfordringene vi har i samfunnet.
FORSLAG FRA RØDT TILLEGG TIL KDs INNSTILLING.
23/1 KS debatthefte 2023 - innspill fra Risør kommune
Tilleggsforslag fra Rødt til del II (ut over spørsmålene som er stilt):
1 Ut over rammen i frontfagene må KS legge til grunn antatt eller gjennomsnittlig lokal lønnsdannelse i frontfagene og øke rammen i de sentrale forhandlingene tilsvarende.
2 Ut over disse totale lønnsrammene i sentrale oppgjør, må KS innhente det relative etterslepet for 2022.
3 For å ivareta en sentral lønnspolitikk som reduserer forskjellene i samfunnet, ønsker Risør kommune at KS, i tillegg til andre utjevnende virkemidler, går inn for at lønnstillegg i forhandlingene gis som flate kronetillegg og ikke prosenttillegg. Dette må også praktiseres i lokale forhandlinger.
4 Formannskapet i Risør ga 10/2 22, innspill til KS om å prioritere høyskolegruppene med rekrutteringsutfordringer, som for eksempel sykepleiere og vernepleiere. I mellomoppgjøret må også lærerne eksplisitt innkluderes og prioriteres etter 6 år som lønnstapere. Innen gruppen lærere, må de med høy ansienitet prioriteres.
5 I 2022, som i nesten alle år med lønnsforhandlinger, økte forskjellen i lønn mellom kvinner og menn.
Risør kommune ber derfor KS gå sammen med arbeidstakerorganisasjonene, andre arbeidsgiverorganisasjoner og staten, i trepartssamarbeidet, for å innføre en likelønnspott ut over den vanlige lønnsramma som skal utjevne lønnsforskjellene basert på kjønn.
6 De med lavest inntekt er de som merker prisveksten og dyrtiden aller mest. Derfor ber Risør kommune KS om å gå inn for et solid lavtlønnstillegg utenom den øvrige ramma.
Til debatthefte II:
Sara Sægrov Ruud (V) fremmet følgende forslag:
8. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør
deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer
Tillegg fra Venstre: Vi ønsker en lønnsinnretning tuftet på utdanning, kompetanse og ansvar.
Høy kompetanse skal lønne seg.
9. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?
Tillegg fra Venstre: Dersom det blir lokale forhandlinger bør sentrale parter gi tydelige
føringer for hvordan midlene skal disponeres. Størrelsen på potten må ikke gå ut over
enkeltgruppers reallønnsvekst. Er formålet at vi skal satse på elevene, må vi satse på å
rekruttere og beholde lærerutdannede lærere.
10. Hvis rammen fordeles sentralt
Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller
ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?
Forslag fra Venstre: Strykningsforslag: Vi anbefaler derfor at KS prioriterer
ansatte i gruppe 2 med et ekstra fokus på stillingsgruppe «Lærer og stillinger med
krav til 3 årig U/H-utdanning».
Endringsforslag fra Venstre: Lærerene har sakket akterut i lønnsutvikling både på
kort og lang sikt. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver med
konkurransedyktig lønn. Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2,
da det særlig var lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble
nedprioritert i 2022. Kompetanse bør prioriteres i 2023.
Det er imidlertid også viktig at ufaglærte og fagarbeidere får et akseptabelt
oppgjør. Sterk prisvekst treffer de med dårligst lønn hardest