Debatthefte 1 (Evne og kraft til å bære)

1. Er utfordringsbildet som beskrevet i debatthefte 1 gjenkjennbart for Risør kommune?

Utfordringsbildet er helt gjenkjennelig. Skulle noe forsterkes her, er det særlig hensynet til klima, natur og miljø. Denne utfordringen overskygger det meste og alvoret tilsier at vi nå, ikke minst kommunene, må ta denne utfordringen skikkelig på alvor – og gå fra ord til handling.

2. Er det andre langsiktige utfordringer enn det som er beskrevet, som dere vil peke på?

Utfordringsbildet for kommunene er komplekst og sammensatt og mye henger sammen. En utfordring som særlig små og mellomstore kommuner står i og som stadig forsterkes er å etablere sterke, attraktive og kompetente fagmiljøer som setter fokus på utvikling, fornying og innovasjon. Kommunene må gjennom store omstillinger, men omstillingskraften er liten fordi det meste av ressurser går med til å holde hjula i gang.

3. Hvilke utfordringer mener dere det blir spesielt viktig å være oppmerksom på framover?

Som nevnt over trumfer klima og miljø det meste og her må tempoet opp og ord og tanker må omsettes i handling.

Arbeidet med å bevare og forsterke respekten for det demokratiske styringssystemet vårt er også avgjørende viktig. Skal mange av de utfordringene som beskrives i dette heftet kunne håndteres, er vi helt avhengige av at vi har et demokrati og et folkestyre som fungerer og som har høy legitimitet.

4. Hvilke muligheter og utfordringer opplever Risør kommune selv i arbeidet med bærekraftig arealbruk?

Ønsket og behovet for flere arbeidsplasser, bedre veier og annen infrastruktur, attraktive bolig- og hytteområder m.m står i potensiell konflikt med arbeidet for en mer bærekraftig arealbruk. Det kreves politisk og administrativt mot å si nei til nye utbyggingsplaner med begrunnelse relatert til bærekraft, klima og miljø. Felles arealregnskap for flere kommuner, felles bo- og arbeidsmarked, sanering av gamle reguleringsplaner, respekt og eierskap til regionale planer m.m er eksempler på tiltak for mer bærekraftig arealbruk.

5. Hvilke nye verktøy og virkemidler vil være nyttige og nødvendige i kommunens arbeid med bærekraftig arealbruk?

Felles arealregnskap (se pkt. 1). Gode opplæringsprogrammer rettet mot politisk og administrativ ledelse (bygge kunnskap og motivasjon)

6. Hva er de største barrierene for å få til en raskere omstilling i Risør kommune?

- Mangel på ressurser i egen organisasjon som kan være pådrivere for dette arbeidet

Mobilisering av ressurser for å få til en raskere omstilling, krever ledere som prioriterer og setter fokus og retning.

- Stort press på daglig drift og «få jobben gjort». Lite tid og kapasitet til å jobbe med utvikling, innovasjon og fornying.

7. Hvor ser dere de største mulighetene for å mobilisere ressurser internt i egen organisasjon og med eksterne utenfor organisasjonen?

- Omstillingsbehovet er mest prekær innenfor helse- og omsorg og her er også omstillingsevnen størst. Stadig mer pleietrengende pasienter og et stadig økende antall brukere tvinger fram nye arbeidsmetoder og nye verktøy.

- Interkommunalt utviklingsarbeid i samarbeid med universitet og høyskole

- Utvikling av nye modeller for innbyggerdialog og samhandling med frivillighet og innbyggere

Risør kommune må ha et særegent fokus på planene som er knyttet til batteri- og biozsinfabrikken noen få titalls minutter fra Risør, med den usikkerheten som er knyttet til den satsingen. Både muligheter og utfordringer for Risør og østregionen må analyseres og kommunen rigges for en sysselsettingsvekst i østregionen.

Debatthefte II (Mellomoppgjøret 2023)

8. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer

Det lokale forhandlingene bør begrense til år med hovedoppgjør og bare når potten er av en viss størrelse. Begrunnelsen er at det er et svært krevende arbeid å gjennomføre de lokale forhandlingene. Det skaper stor støy i organisasjonen der mange er misfornøyde og få er fornøyd. Det er en krevende periode der forholdet leder og ansatt blir utfordret.

Det er ikke ønskelig at det settes av penger til lokal forhandling i mellomoppgjøret 2023

9. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?

Skal det gjennomføres lokale forhandlinger i 2023, bør potten være på minst 1% av kommunens totale lønnsmasse i HTA kapittel 4.

10. Hvis rammen fordeles sentralt

• Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg, eller er det ønskelig med en tydelig prioritering av enkelte grupper framfor andre?

Enkelte grupper må prioriteres framfor andre (se neste punkt).

• Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

Risør kommune, som mange andre, har betydelige problemer med å rekruttere sykepleiere. Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2 med et ekstra fokus på stillingsgruppe «Lærer og stillinger med krav til 3 årig U/H-utdanning». Det er imidlertid også viktig at ufaglærte og fagarbeidere får et akseptabelt oppgjør. Sterk prisvekst treffer de med dårligst lønn hardest.