Røst formannskap ønsker å fremme følgende konkrete tiltak til Nasjonal transportplan for perioden 2029-2040:

1. Gjennomføring av tidligere beskrevet fiskerihavneprosjekt i Røst havn. Røst fiskerihavneprosjekt er allerede tatt inn i gjeldene Nasjonal transportplan, men det mangler fortsatt bevilgning for oppstart og gjennomføring.

2. Røst kommune har i kommuneplanens arealdel beskrevet utdyping av fareleden Skarvholmleia på Røst. Utdypingen av denne fareleden er av stor betydning for sikker rute mellom Røst havn og fiskefeltene på yttersiden av Røst. Det fremmes derfor forslag om midler til et skisseprosjekt for å utrede videre muligheter for utdyping og merking av leden.

Røst formannskap fremmer i tillegg følgende kommentarer/innspill til planen:

3. Opprettholde regionale lufthavner

Dagens struktur på regionale lufthavner har stor betydning for både næringsliv, befolkning, turisme og offentlig tjenester. NTP må i tillegg til å beskrive nye tiltak innenfor luftfarten, også slå fast flyplasstrukturen og retningslinjer for fremtidig drift.

4. Et sammenhengende transportsystem for Nordland

Nordland har store geografiske avstander, spredt bosetting og et næringsliv som er avhengig av forutsigbare transportløsninger. Veg, ferge, hurtigbåt, buss, tog, luftfart og havner utgjør til sammen et helhetlig transportsystem som er for både innbyggere, næringsliv og offentlige tjenester. NTP må i større grad tilrettelegge for samordning og helhetlig koordinering av alle transportløsninger.

5. Fylkesvegene og finansiering

Fylkesvegene er avgjørende for bosetting, næringsutvikling, beredskap og tilknytning til nasjonale transportkorridorer. Samtidig er fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom begrenset av store vedlikeholdsbehov og økende kostnader.

NTP bør derfor inneholde virkemidler som styrker fylkeskommunenes mulighet til å ivareta vegnettet. Dette kan blant annet omfatte flerårige og forutsigbare finansieringsordninger, øremerkede tilskudd til kritiske utbedringer og rassikring, samt statlig medfinansiering av fylkesveger med særlig betydning for nasjonal beredskap, næringstransport eller transport mellom regioner. Det bør videre vurderes hvordan finansieringsordningene kan innrettes slik at kommuner og fylkeskommuner med begrenset økonomisk kapasitet får reell mulighet til å gjennomføre nødvendige tiltak.

6. Næringsliv, havner og sjøtransport

Nordlands næringsliv er avhengig av effektiv transport av råvarer, innsatsfaktorer og ferdigvarer. For sjømatnæringen, industrien, reiselivet og andre transportintensive virksomheter er regularitet og forutsigbarhet avgjørende. NTP må bidra til at havner, farleder og tilførselsveger utvikles i sammenheng. Det må legges til rette for mer gods på sjø og bane der dette er hensiktsmessig, samtidig som nødvendige vegforbindelser og terminalfunksjoner ivaretas. Fiskerihavner og tilhørende infrastruktur bør inngå tydeligere i den nasjonale transportplanleggingen, og kommunene må ha tilgang til relevante finansieringsordninger for tiltak som bidrar til nasjonale transportmål.

7. Beredskap og motstandsdyktighet

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og klimaendringene stiller økte krav til et robust transportsystem. I Nordland kan stengte veger, ras, ekstremvær eller bortfall av ferge og sjøtransport få store konsekvenser fordi alternative forbindelser ofte er få.

NTP må derfor prioritere tiltak som reduserer sårbarheten i kritiske transportkorridorer, sikrer omkjøringsmuligheter der dette er mulig, og styrker beredskapen ved bortfall av infrastruktur. Det må også legges til rette for at transportnettet kan understøtte totalforsvaret og alliert militær mobilitet, uten at dette går på bekostning av hensynet til sivile transportbehov og regional utvikling.

8. Statlige virkemidler og samordning

Kommunen mener at NTP i større grad må tydeliggjøre hvordan staten kan bidra til at nasjonale mål følges opp også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Aktuelle virkemidler er langsiktige finansieringsordninger, statlig medfinansiering, bedre samordning av tilskuddsordninger, forenklede søknadsprosesser og tydeligere ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.

Det bør samtidig etableres gode arenaer for regional koordinering, slik at kommunenes og næringslivets behov blir vurdert tidlig i planprosessen, og ikke først når konkrete prosjekter skal prioriteres.