Sak 39/24 Rushåndhevingsutvalgets forslag
Høringsuttalelse
I denne høringsuttalelsen drøftes tre problemstillinger: Definisjon av rusavhengighet og straffeutmåling av rusavhengige/ Terskelverdier / Politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker
Definisjon av rusavhengighet og straffeutmåling av rusavhengige
Utvalgets leder har uttalt til oppdragsgiver at det har vist seg umulig for utvalget å komme med et presist rettslig innhold av begrepet rusavhengig, slik utvalgets mandat faktisk ba dem om å gjøre. Skien kommune viser på sin side til til at begrepet rusavhengig er en medisinsk diagnose som kun kan fastsettes av lege eller psykologspesialist. I praksis kan diagnosen endre seg over tid og som ledd i en bedringsprosess. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å gjøre en medisinsk diagnose om til et juridisk begrep knyttet til beviskrav.
Skien kommunes prinsipielle holdning er at den strafferettslige tilnærmingen til innehav og befatning med narkotika til eget bruk bør være lik, uavhengig av graden av rusproblemer. Et rettslig skille mellom begynnende avhengighet og rusavhengighet er vanskelig å se for seg ut fra et kunnskapsbasert ståsted, og det er ikke på noen måte hensiktsmessig at politiet skal stå for en slik vurdering. Det er vanskelig å forstå om politiet i det hele kan stille beviskrav , ev hvilke, for å anse en person som rusavhengig, ettersom det bare er særskilt helsepersonell som har adgang til å stille en slik diagnose. En differensiering vil dertil gi svært uheldige signaler, siden det vil kunne innebære at personer kun får påtaleunnlatelse hvis rusproblemene utvikler seg til å bli store nok. TerskelverdierMed hensyn til mengde narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier), ønsker Skien kommune at rusreformutvalgets forslag legges til grunn. Høyesterett har også i dom fra 2022 gitt en vurdering av hva som vurderes som narkotika til eget bruk og bygger sin dom på grensene som ble satt i Solberg-regjeringens lovforslag. Skien kommune støtter seg til Høyesteretts kjennelse og avviser nye forslag.Politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker Kunnskapsgrunnlaget fra rusreformutvalget viser at tvang og straff ikke er egnete virkemidler for å forebygge helseproblemer som rusatferd. Tvang og straff kan av etiske grunner ikke benyttes ved helsehjelp. Helsefremmende og forebyggende tiltak ved rusproblemer bør derfor ligge hos helse- og velferdstjenestene, som ved andre helseproblemer, og ikke hos politiet. Nye virkemidler for politiet bør være knyttet til å styrke politiets relasjons-, samarbeids- og informasjonsarbeid med innbyggere, samt å bidra til lett tilgang til hjelp utenfor straffesporet.Skien kommune mener at strafferettslige virkemidler ikke kan bryte med menneskerettslige forpliktelser Norge har. Nye virkemidler kan ikke inneholde bestemmelser som Riksadvokaten i 2021 har avklart ikke kan benyttes, blant annet med hensyn til forholdsmessighet i saker som ikke er ansett som alvorlig straffbar handling (personransaking, kroppslig undersøkelse, urinprøver, gjennomgang av mobiltelefon, husransakelse). Slike bestemmelser kan etter Norges institusjon for menneskerettigheter sin vurdering komme i konflikt med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8.Skien kommune støtter med dette Riksadvokatens vurdering om at ransaking er uforholdsmessig ved mistanke om befatning med narkotika til eget bruk. Det er også liten grunn til å tro at personransaking bidrar nevneverdig til å avdekke stoff ment for videresalg og det er av den grunn lite sannsynlig at økt beslagsintensitet vil redusere tilgjengeligheten. Nytteverdien av beslag for eget bruk er neppe et sterkt argument for at ransaking er forholdsmessig. Det bør vurderes å utvikle alternative virkemidler heller enn å innføre ransaking i saker som angår eget bruk. Ordningen med rådgivende enhet for russaker ser av ulike grunner ut til ikke å fungere etter hensikten. Ordningen har som formål å bidra til at brukersaker flyttes fra straffeforfølgningssporet til helseporet. Formålet er positivt, men politiet og påtalemyndigheten skal i liten grad prioritere brukersaker, både ut i fra forholdsmessighetsvurderinger og ressurshensyn mens systemet med oppfølgning i kommunenes Rådgivende enhet hviler på at det opprettes straffesaker. Oppfølging burde heller være basert på bekymringsmeldinger vedr noens rusbruk slik at flere ville få tilgangen til forebyggende innsats og hjelp utenfor straffesporet. Skien kommune mener politiet burde kunne gis en sivilrettslig hjemmel til ved mistanke om rusmiddelbruk å gi unge under 18 år pålegg om rådgivning. En hjemmel innrettet etter den sivilrettslige påleggshjemmelen i politiloven ble skissert i forrige regjerings rusreform, hvor overveiende sannsynlighet skulle være tilstrekkelig for å gi pålegg om oppmøte for Rådgivende enhet. I Rushåndhevingsutvalgets forslag del 4 drøfter utvalget forebygging av narkotikabruk overfor barn og unge. Utvalget foreslår at betinget påtaleunnlatelse med oppmøte hos Rådgivende enhet for russaker, skal være den foretrukne reaksjonen mot ungdom i mindre alvorlige narkotikasaker. Rushåndteringsutvalget foreslår på sin side en ny hjemmel i straffeprosessloven slik at politiet, i stedet for å opprette straffesak, kan henvise mistenkte til rådgivende enhet for russaker, samt at politiet kan henlegge en straffesak og henvise mistenkte til rådgivende enhet for russaker. Det foreslås tre oppmøter mot dagens ene. Skien kommune kan støtte nevnte forslag i del 4.Avslutningsvise synspunktUtvalgets sammensetning
Utvalget har bestått av tre jurister. Det ble ikke oppnevnt representanter med helsefaglig bakgrunn og fra forskningsmiljøer på rusfeltet. I de fleste offentlige utvalg og instanser er det krav om brukerrepresentasjon. Det kravet burde vært stilt også til dette utvalget. Brukerrepresentasjon og helsefaglig kompetanse ville gitt utvalget et bredere grunnlag for å komme med anbefalinger.Signy Gjærum (V)