Forslag til høringsuttalelse til planprogram for regional plan for arealbruk og mobilitet, datert 16.05.25, sendes til Telemark fylkeskommune.
Fylkesvei 3250 Hulkaveien over Klyve er ikke definert hverken i kategori 1 eller 2, noe som er meget rart sett i lys av den allerede høye trafikken på strekningen. Men særlig med tanke på den forventede trafikkøkningen etter at ny Trommedalsveg står ferdig. Selv med full utbygging ned til Menstadbrua vil det være utopisk å tro at ikke trafikkstrømmen vil følge aksen fra Rødmyr mot Klyve, videre mot Porsgrunn og E18.
For øvrig bør både Grenlandsplanen og Telemarksplanen adressere nødvendig oppgradering av Fv. 44 Valebøveien mellom Skien og Notodden/E134. Med ny vei over Meheia og potensiell ny E134 vestover, vil strekningen ha enda større potensiale enn i dag. ATP Grenland bør også ta høyde for oppgradering av Fv. 32 mellom Skien og Siljan, og videre til Steinsholt, da dette er (d)en viktig(ste) strekningen mellom Skien og Oslo. Strekningen vil også, med god tilkobling til E18 i Bamble, ha stort potensial til å avlaste E18 gjennom Vestfold. Det bør i den sammenheng også ses på en forbindelse fra Fv. 32 ved Børsesjø til Rv.36/Moflataområdet via eller under Gulset.
Tidligere planer om en sentrumstunnel gjennom Skien bør tas inn i planleggingen igjen. Denne bør også få forbindelse over/under elven fra Ulefossvegen. Dette for å fjerne store deler av dagens trafikk gjennom Skien sentrum.
Planen bør også ta inn over seg at ÅDT på neste samtlige veier definert som kategori 1 i flere år allerede har vært langt større enn kravene til firefeltsvei, og selv om målet er å ta trafikkvekst med gange, sykkel og kollektiv, så må dagens realitetsbilde hensynstas og kategori 1 veier bør derfor utvides fra to til fire felt.
Forslag til planprogram areal og mobilitet.
1 Det er meget uheldig at regional plan for arealbruk om mobilitet ikke omfatter alle Grenlandskommunene. Grenland inkludert Bamble er et bo og arbeidsområde. Og føringer for mobilitet og arealbruk bør være like, dersom det skal være hensikt i en regional plan for Grenland.
En regional plan som i sin ytterste konsekvens legger sterkere og mer restriktive føringer på Skien, Porsgrunn og Siljan vsBamble vil ikke aksepteres. Bamble kommune sitt handlingsrom innenfor areal og mobilitet må avklares før regional plan sluttbehandles i øvrige Grenlandskommuner.
2. Bystrategi Grenland -levende bygder i byen.
Grenland er et langstrakt by og bo område med levende bygder og store bo samfunn utenfor bykjerne.
Det er investert betydelige midler i infrastruktur, skole/barnehage og eldreomsorg i bydelene, det er et mål at disse skal videreutvikles og fortsatt være viktige bo og leve områder for våre innbyggere.
En aldrende befolkning ønsker ikke alltid å flytte nærmere sentrum, det må derfor legges til rette for gode boformer mer sentralt i bydelene. Slik at infrastruktur som er bygget brukes effektivt og kommunalt ansvar for tjenesteproduksjon innenfor områder for barn og unge og eldre videreutvikles i bydelene.
En økt kollektivandel er avhengig av høy frekvens på rutetilbudet, et manglende fokus på levende bo områder utenfor sentrum vil kunne forringe et slikt tilbud.
3. Det grønne skiftet med en høy andel elbiler et godt utbygd GS vegnett innebærer at dagens by bånd og 80/20 regel for boligbygging må gjennomgås. En større % andel må kunne tillates utenfor det definerte by båndet. By båndet sin avgrensning må ta opp i seg de utviklingstrekk som har skjedd siden 2014. Bybåndets avgrensning må strekkes lengre nord og øst i Skien, samt områder syd i byen må utvides.
Det må i beregningene legges til grunn faktisk bebygd areal, samt at områder må være ferdig regulert når beregninger av prosentandel gjennomføres.
4 Infrastruktur-Veg
Det må i planperioden legges til grunn at et overordnet vegnett fra Skien Nord til E 18 avklares.
Det skal gjennomføres en studie for mulig etablering av by bane og/eller el.ferje mellom byene. Elva er isfri hele året. Studien skal ta for seg mulig etablering på Skien øst og Vest, disse utredes parallelt. Fremtidige muligheter for næring og bo etableringer langs banen skal også omfattes av studien. Det søkes finansieringsmidler fra statlig hold til denne utredningen.
5 Fylkeskommunens rolle.
Det bør i stor utstrekning være den enkelte kommune som bestemmer sin egen arealbruk, fylkeskommunes rolle bør være å fasilitere analyser for biologisk mangfold, befolkningstrender og annet som er relevant for den kommunale planleggingen av areal og mobilitet i sin kommune.
6 Jordvern.
Man skal være restriktiv med å bygge ned dyrka mark. Det må i større grad lages analyser av de enkelte områder som kartlegger om områder faktisk er dyrkbare med den teknologi og arbeidsinnsats som kreves i moderne landbruk. Hvorvidt et område er dyrket, dyrkbart eller er definert som LNF uten matproduksjonspotensiale må avklares.
For at planen skal være fremtidsrettet og tilrettelegge for ny teknologi, foreslår INP at
varetransport med fly og droner
inkluderes som et satsingsområde.
Forslag:
INP ber om at
luftbåren varetransport
– både med
droner og små fraktfly
– innarbeides som en del av det langsiktige mobilitetsgrunnlaget i planen, og at det vurderes arealbehov og reguleringsmessige forhold for slik infrastruktur.
Begrunnelse:
Teknologisk utvikling gjør at
droner og autonome fly
vil bli en sentral del av varelevering i framtidens byer og distrikter.
Dette gjelder både
akutt transport (medisin, blod, nødutstyr)
og
kommersielle tjenester
(f.eks. e-handel og matlevering).
Regionen bør være proaktiv og
legge til rette for testområder, korridorer og knutepunkt
for denne typen transport.
Luftbåren varetransport kan også avlaste vei og redusere utslipp, spesielt i områder med
begrenset framkommelighet eller økt transportbehov
.
Framtidens mobilitet og teknologiske utvikling.
Jeg ønsker å fremme følgende forslag til supplerende utredningstema i planprogrammet for regional plan for arealbruk og mobilitet i Grenland:
Det foreslås at det utredes hvordan Grenland som region kan forholde seg til framtidige teknologiske skift i mobilitet og arealbruk, med særlig vekt på luftbåren transport (droner), digital mobilitetsinfrastruktur og nye transportformer som mobilitet som tjeneste (MaaS) og autonome kjøretøy
Begrunnelse
Luftbåren transport og droneteknologi er i rask utvikling, og Norge er forpliktet til å følge EUs U-space-regelverk. Dette aktualiserer behovet for regional planlegging av luftromskorridorer, landingsplasser, støyhensyn og sikkerhet, særlig i bynære områder og knutepunkt.
Digitalisering og datadrevet planlegging vil spille en stadig viktigere rolle. Verktøy som digitale tvillinger, sensornettverk og åpne mobilitetsdata kan bidra til smartere og mer treffsikre beslutninger, også i arealbruk og transporttilbud.
Fremveksten av mobilitet som tjeneste (MaaS) og autonome kjøretøy utfordrer dagens infrastruktur og planleggingsmodeller. Dette bør reflekteres i planens strategiske vurderinger
Dette vil være et viktig supplement til dagens plantema og et fremtidsrettet grep som styrker planens relevans i årene som kommer.
Jeg foreslår at dette tas inn som en del av kapittel 8 om utredningsbehov, alternativt som et eget tema under «transport og mobilitet» eller som tverrgående perspektiv