Forslag til høringsuttalelse til planprogram for regional plan for arealbruk og mobilitet, datert 16.05.25, sendes til Telemark fylkeskommune, med følgende oversendelsesforslag som høringsinnspill fra utvalg for teknisk sektor (UTS):

Oversendelsesforslag fra Bakken (H):

Fylkesvei 3250 Hulkaveien over Klyve er ikke definert hverken i kategori 1 eller 2, noe som er meget rart sett i lys av den allerede høye trafikken på strekningen. Men særlig med tanke på den forventede trafikkøkningen etter at ny Trommedalsveg står ferdig. Selv med full utbygging ned til Menstadbrua vil det være utopisk å tro at ikke trafikkstrømmen vil følge aksen fra Rødmyr mot Klyve, videre mot Porsgrunn og E18.

For øvrig bør både Grenlandsplanen og Telemarksplanen adressere nødvendig oppgradering av Fv. 44 Valebøveien mellom Skien og Notodden/E134. Med ny vei over Meheia og potensiell ny E134 vestover, vil strekningen ha enda større potensiale enn i dag. ATP Grenland bør også ta høyde for oppgradering av Fv. 32 mellom Skien og Siljan, og videre til Steinsholt, da dette er (d)en viktig(ste) strekningen mellom Skien og Oslo. Strekningen vil også, med god tilkobling til E18 i Bamble, ha stort potensial til å avlaste E18 gjennom Vestfold. Det bør i den sammenheng også ses på en forbindelse fra Fv. 32 ved Børsesjø til Rv.36/Moflataområdet via eller under Gulset.

Tidligere planer om en sentrumstunnel gjennom Skien bør tas inn i planleggingen igjen. Denne bør også få forbindelse over/under elven fra Ulefossvegen. Dette for å fjerne store deler av dagens trafikk gjennom Skien sentrum.

Planen bør også ta inn over seg at ÅDT på neste samtlige veier definert som kategori 1 i flere år allerede har vært langt større enn kravene til firefeltsvei, og selv om målet er å ta trafikkvekst med gange, sykkel og kollektiv, så må dagens realitetsbilde hensynstas og kategori 1 veier bør derfor utvides fra to til fire felt.

Oversendelsesforslag fra Terstena (SV):

Framtidens mobilitet og teknologiske utvikling

Det foreslås at det utredes hvordan Grenland som region kan forholde seg til framtidige teknologiske skift i mobilitet og arealbruk, med særlig vekt på luftbåren transport (droner), digital mobilitetsinfrastruktur og nye transportformer som mobilitet som tjeneste (MaaS) og autonome kjøretøy

Begrunnelse

Luftbåren transport og droneteknologi er i rask utvikling, og Norge er forpliktet til å følge EUs U-space-regelverk. Dette aktualiserer behovet for regional planlegging av luftromskorridorer, landingsplasser, støyhensyn og sikkerhet, særlig i bynære områder og knutepunkt.

Digitalisering og datadrevet planlegging vil spille en stadig viktigere rolle. Verktøy som digitale tvillinger, sensornettverk og åpne mobilitetsdata kan bidra til smartere og mer treffsikre beslutninger, også i arealbruk og transporttilbud.

Fremveksten av mobilitet som tjeneste (MaaS) og autonome kjøretøy utfordrer dagens infrastruktur og planleggingsmodeller. Dette bør reflekteres i planens strategiske vurderinger

Dette vil være et viktig supplement til dagens plantema og et fremtidsrettet grep som styrker planens relevans i årene som kommer.

UTS foreslår at dette tas inn som en del av kapittel 8 om utredningsbehov, alternativt som et eget tema under «transport og mobilitet» eller som tverrgående perspektiv

Oversendelsesforslag fra Ballestad på vegne av INP:

For at planen skal være fremtidsrettet og tilrettelegge for ny teknologi, foreslår utvalg for teknisk sektor at varetransport med fly og droner inkluderes som et satsingsområde.

UTS ber om at luftbåren varetransport – både med droner og små fraktfly – innarbeides som en del av det langsiktige mobilitetsgrunnlaget i planen, og at det vurderes arealbehov og reguleringsmessige forhold for slik infrastruktur.

Begrunnelse:

Teknologisk utvikling gjør at droner og autonome fly vil bli en sentral del av varelevering i framtidens byer og distrikter. Dette gjelder både akutt transport (medisin, blod, nødutstyr) og kommersielle tjenester (f.eks. e-handel og matlevering). Regionen bør være proaktiv og legge til rette for testområder, korridorer og knutepunkt for denne typen transport. Luftbåren varetransport kan også avlaste vei og redusere utslipp, spesielt i områder med begrenset framkommelighet eller økt transportbehov.