Utvalg for helse og omsorg støtter KS’ høringssvar i oppfølging av forslagene fra Tvangslovsutvalget, og vil komme med følgende tillegg og presisering:
De siste årene har vi sett en sterk økning i utfordringer knyttet til bosetting av mennesker med tunge psykiske lidelser og ruslidelser i kommunene. Intensjonen om at alle mennesker skal leve selvstendige, gode og trygge liv er god. Det byr imidlertid på utfordringer for både dem det gjelder og menneskene rundt.
Kommunens ansvar ligger i å sikre bolig til de som ikke kan skaffe dette selv. Kommunen har også ansvar for å gi tjenester til de som trenger og ønsker det. Noen ønsker ikke hjelp selv om hensynet til de selv og omgivelsene tilsier det. Mange som har fått tildelt bolig kan egentlig ikke bo alene.
Resurser er et knapphetsgode, og vi er bekymret for utviklingen. Vi kan ikke stille oss slik at politiet skal løse disse oppgavene. Det er ikke forsvarlig.
Intensjonen i samhandlingsreformen er god, men den gir noen utslag som er vanskelig å se at kommunen, slik det står i dag, kan ta ansvar for. Kommunen overtar stadig flere oppgaver og ansvar som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten. Konsekvensene av nedlegging av statlige institusjonsplasser blir stadig mer synlig.
Spesialkompetansen som kreves for å håndtere og gi mennesker med tunge lidelser den hjelpen de trenger, ligger per i dag ikke i kommunene. Den ligger fortsatt i spesialisthelsetjenesten. Så sant denne kompetansen ikke overføres direkte til kommunene, vil vi stå overfor en umulig situasjon. Det er viktig at kommunes gis de arbeidsbetingelsen som trengs, dersom vi skal ha dette ansvaret.
Per i dag har kommunen hverken økonomiske eller personalmessige ressurser til å håndtere dette.