UHO går for kommunedirektørens innstilling med følgende tillegg:
1. UHO mener at stortingsmeldingen skal være tydelig på sammenhengen mellom folkehelse og bærekraft og ha fokus på:
- Aldersvennlige områder
- Universell utforming
- Inkludering, forebygge utenforskap, øke fokus på sosial deltakelse for eldre og personer med funksjonsnedsettelse
- Motivere til - og legge til rette for klimavennlig aktivitet i nærområdet, eks sykle og gå til skolen eller fritidsaktiviteter.
- Tydeliggjøre og fremme den positive effekten deltakelse i frivillig arbeid har for folkehelsen
2. Høringssvarene fra Ungdomsrådet, Flerkulturelt utvalg, Eldrerådet, og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, arbeides inn i innspillene til stortingsmelding om folkehelse 2023 fra Skien kommune og sendes Helse- og omsorgsdepartementet
Til Stortingsmeling om folkehelse 2023, legger Høyre frem følgende uttalelse:
Godt gjennomarbeidet og stor rapport. Det er to store spørsmål som bes gitt innspill på:
Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse?
Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?
Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse?
Å se mennesket som unikt individ med ulike behov og ikke som del av en gruppe. Det betyr at for god folkehelse, er det viktig at folk for å velge det helsetilbudet som passer best for seg og sin situasjon.
Rapporten peker tydelig på at alle relevante aktører må involveres, og i det legger vi at hele helseapparatet tas i bruk. Sørge for at vi er i forkant, og ikke i etterkant. Husk, også innenfor folkehelse koster reparasjoner mer en forebygging ….
Konkret betyr det:
- Helse, sørge for god samhandling ,mellom offentlige og private helseaktører
- Ivareta fritt behandlingsvalg
- Sørge for gode lavterskeltilbud for enkeltindivider og familier - at familier har et sted å henvende seg når familielivet «butter»
- Skolehelsetjenesten er viktig for å fange opp tidlig
- Veilede tydelig om godt, sunt og riktig kosthold.
- Forebygge og opplyse om konsekvenser og skadevirkninger med bruk av røyk, snus og alkohol.
Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?
Verdien av frivillig arbeid i Norge, ble for et par års iden vurdert til å utgjøre ca. 70 milliarder kroner. 70 milliarder kroner som det offentlige SPARER hvert år.
De frivillige aktørene finner vi i alle samfunnsområdene fra helse, redning, rus/psykiatri til idrettslag, foreninger, tros- og livssynssamfunn og kulturarbeid.
Det er summen av enkeltindivids samhandling i sine interessesfærer som gjør at hele Norge svier rundt i det daglige. Kommunal frivillig kan tendere til å fortrenge frivillig frivillighet, og da blir avstanden til enkeltmenses raskt for stor.
Noe av det viktigste vi fra sentrale, regionale og lokale myndigheter kan gjøre, er å være tilretteleggere og brobyggere. Bidra med kompetanse og økonomi, slik at de frivillige organisasjonen har rammebetingelser som gjør at de har mulighet til å lykkes
- For å utjevne økonomiske forskjeller, sørlig for barn- og unges mulighet til å delta må vi på kommunalt plan bidra med, bl.a.;
- Ordningen med fritidskorte utvides og forbedres. Rapporten viser på verdien av dette
- Lokal kontingentkasse tilpasses det reelle behove
- God muligheter for utlån av fritidsutstyr. Alt fra tursekk, soveposer/telt til ski, skøyter, kanoer, vester o.l. Gjerne i samarbeid med private aktører.
En samfunnsoppgave er at samle individuell styrke til felleskap, samtidig som vi tilpasser og gir rom til det individuelle behov.
Det er når vi samler både offentlig og private resurser vi vinner. Hver for seg, blir helheten svak og sårbar.