Skien kommune avgir høringsuttalelse til NOU 2026:6. Den nye velferdskommunen i tråd med vurderingene i saken. 

Vedlegg

Fellesforslag fra FrP, V, KrF, H og INP

Sak 36/26 – Høringsuttalelse til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen

Utvalg for helse og mestring støtter det grunnleggende premisset i NOU 2026:6 om at vi må redusere og utsette behovet for velferdstjenester gjennom forebygging, helsefremmende innsats og bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

Utvalget vil særlig fremheve følgende:

• Kommunene må få større handlingsrom og mindre statlig detaljstyring, slik at tjenestene kan tilpasses lokale forhold og innbyggernes behov.
• En stabil og forutsigbar kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med nødvendig omstilling og samtidig sikre gode velferdstjenester.
• Pårørende er en viktig ressurs, men skal først og fremst få være pårørende – ikke ubetalt helsepersonell. Fremtidens velferdstjenester kan ikke baseres på at stadig mer ansvar og stadig flere oppgaver overføres til familie og nærstående. Pårørendeinnsats må komme i tillegg til, ikke i stedet for, det offentliges ansvar for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester. Kommunene må derfor utvikle fleksible avlastningsordninger, god veiledning og støtte som gjør det mulig å stå i pårørenderollen over tid. Samtidig må det legges til rette for at pårørende som tar omfattende omsorgsansvar ikke påføres urimelige økonomiske belastninger, tap av inntekt eller svekkede pensjonsrettigheter. Ingen skal risikere utenforskap, helsesvikt eller økonomiske problemer som følge av omsorg for sine nærmeste.
• Det må legges bedre til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, private, ideelle og frivillige aktører. Det offentlige skal fortsatt ha ansvaret for at innbyggerne får nødvendige og forsvarlige tjenester, men tjenestene kan leveres av flere.
• Forebygging og tidlig innsats må prioriteres sterkere. Målet må være at flere kan leve selvstendige liv, mestre egen hverdag og bo hjemme lenger.
• Ny teknologi og kunstig intelligens må tas aktivt i bruk der det kan frigjøre tid, øke kvaliteten og gi ansatte mer tid til pasienter og brukere. KI skal styrke – ikke erstatte – faglighet, tillit og menneskelig nærhet.
• Kommunene må arbeide systematisk med oppgavedeling og riktig bruk av kompetanse. Flere oppgaver må kunne utføres av andre yrkesgrupper enn i dag, samtidig som helsepersonellets kompetanse brukes der den gir størst verdi.
• Oppgavedeling må også brukes som et virkemiddel for økt inkludering i arbeidslivet. Mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet representerer ressurser samfunnet trenger. Veien til arbeid bør som hovedregel gå gjennom ordinært arbeidsliv fremfor varige skjermede løsninger.

Mindre statlig styring – mer tillit til kommunene

Når utredningen gjennomgående peker på at staten må bidra til å styrke kommunenes rolle som pådrivere for nødvendig endring, mener utvalget dette må følges av desentralisert tillit, redusert statlig styringstrykk, en bærekraftig kommuneøkonomi og økt kommunalt handlingsrom.

Utvalget er derfor tvilende til behovet for å etablere nye statlig styrte tiltak i form av et felles samfunnsoppdrag, et praksisnært program via Statsforvalteren og et nasjonalt skaleringsfond.

Utvalget forstår intensjonen bak forslagene, men mener ressursene som ellers vil gå til organisering, administrasjon og finansiering av nye statlige ordninger i størst mulig grad bør komme kommunene direkte til gode og styrke deres kapasitet til omstilling og tjenesteutvikling. KS kan innenfor dagens strukturer bidra til erfaringsdeling mellom kommunene, mens statens behov for forenkling, koordinering og samordning bør inngå i statens løpende utviklingsarbeid.

Mangfold og samarbeid

Utvalget støtter at felles samfunnsutfordringer løses gjennom mer likeverdige partnerskap mellom kommunene, private og ideelle virksomheter, frivilligheten, næringslivet og innbyggerne selv.

Et større mangfold av aktører kan bidra til innovasjon, økt kapasitet, valgfrihet og bedre tjenester. Det avgjørende må være kvaliteten på tjenestene og innbyggernes behov – ikke hvem som leverer dem.

Bolig som en del av velferdspolitikken

Utvalget støtter utredningens vektlegging av boligpolitikken, men mener det bør legges større vekt på oppgradering og ombygging av eksisterende boligmasse, herunder eldre blokkbebyggelse.

Tilpasning av eksisterende boliger kan være både økonomisk, sosialt og miljømessig gunstig. Det kan gjøre det mulig for flere eldre å bli boende hjemme lenger, beholde sitt sosiale nettverk og utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester og institusjonsplass.

Utvalget mener derfor at Husbankens rolle og virkemidler for boligtilpasning bør styrkes, og at ordninger som stimulerer til installasjon av heis og universell utforming bør vurderes styrket eller gjeninnført. Også Enovas virkemidler bør ses i sammenheng med behovet for oppgradering av eksisterende boliger.

Det bør videre vurderes om erfaringene fra de svenske ROT- og RUT-ordningene kan ha overføringsverdi til norske forhold, blant annet for å gjøre det enklere for innbyggerne å tilpasse og vedlikeholde egen bolig og kjøpe praktisk bistand som bidrar til at flere kan bo hjemme lenger.

Finansiering og ansvar

Utvalget mener at staten må ta et tydelig ansvar for at kommunene har økonomiske rammevilkår som gjør dem i stand til å levere forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester, også når andelen eldre øker betydelig.

Når staten pålegger kommunene nye oppgaver eller krav, må dette følges av tilstrekkelig finansiering. Det bør samtidig vurderes hvordan finansieringssystemet for eldreomsorgen kan utvikles slik at kvaliteten på tilbudet og tryggheten for den enkelte i mindre grad blir avhengig av den enkelte kommunes økonomiske situasjon.

Omstillingen av velferdssamfunnet må ha som mål å bruke ressursene bedre – ikke å redusere tryggheten for dem som trenger fellesskapets hjelp mest.

Vedlegg

Skien kommune peker på mange viktige elementer i høringen til NOU 2026:6. Vi støtter hovedretningen: Vi må forebygge mer, bruke ressursene bedre, utvikle gode boligløsninger og finne nye måter å møte framtidas behov på.

1.Større kommunalt handlingsrom

Kommunen må ha frihet til å organisere tjenestene ut fra lokale behov, og staten bør unngå unødvendig detaljstyring. Men større handlingsrom må også følges av tilstrekkelige økonomiske rammer. Og jeg håper ikke dette punktet ror oss helt bort fra øremerkede midler, det tror jeg vi av og til trenger for å løse store, felles utfordringer.

2.Mer forebygging og tidlig innsats.

Dette støtter vi fullt ut.

Men her trenger vi én viktig presisering:

Forslag til høringstekst: «Forebygging og mestring må ikke bli en begrunnelse for å redusere hjelpen til mennesker som allerede har store og varige behov.»

3.Fra prosjekt til drift

Dette er et veldig godt poeng. Vi støtter selvsagt at gode løsninger må over i ordinær drift og deles mellom kommunene.

4.Bedre bruk av arbeidskraften.

Dette punktet bør styrkes. Skien kommune har helt rett i at vi må organisere arbeidet annerledes når vi får færre yrkesaktive og større behov for tjenester.

Forslag til høringstekst: «Bedre bruk av arbeidskraften» må ikke bety at de ansatte skal løpe fortere. De ansatte er ikke bare en ressurs som skal effektiviseres. De er selve grunnlaget for velferdstjenestene våre.

Når kommunen skal møte økende behov med færre tilgjengelige arbeidstakere, er det avgjørende å spørre:Hvordan beholder vi de ansatte vi allerede har?

Dette er ikke bare arbeidstakerpolitikk. Det er velferdspolitikk.

Vi trenger:

• • flere hele og faste stillinger/mindre ufrivillig deltid
  • god grunnbemanning
  • riktig kompetanse på riktig sted
  • bedre arbeidsmiljø
  • mindre unødvendig administrasjon
  • medbestemmelse
  • større tillit til de ansatte.»

5.Samarbeid med lokalsamfunnet

Veldig bra at vi er tydelige på at pårørende og frivillighet kan supplere, men ikke erstatte kommunens ansvar. Vi ønsker sterke lokalsamfunn og en sterk frivillig sektor. Frivilligheten skaper fellesskap, aktivitet og tilhørighet som kommunen aldri kan skape alene. Vi må være tydelige på forskjellen mellom frivillig innsats og lovpålagte tjenester. Pårørende skal få støtte, ikke mer ansvar fordi kommunen har dårlig økonomi. Frivillige skal bidra fordi de ønsker det, ikke fordi kommunen mangler penger til fagfolk.

Forslag til høringstekst: Brukere og pårørende må involveres tidlig når tjenester utvikles og endres, og innspillene deres må ha reell betydning for beslutningene som tas.Medvirkning skal gi innflytelse på hvordan hjelpen gis, ikke ansvar for å gi hjelpen.

6.Trygg bruk av KI og teknologi

Forslag til høringstekst: Her vil vi legge til at teknoligi skal frigjøre tid til mennesker, ikke frigjøre kommunen fra mennesker.

7.Bolig som en del av velferdpolitikken

Dette er et viktig punkt. Vi vil legge til at: Forslag til høringstekst: «det handler ikke bare om aldersvennlige boliger, men også om rimelige boliger, kommunale boliger, universell utforming og gode nærmiljøer. Boligpolitikk er også helsepolitikk og sosialpolitikk.»

Så vil vi gjerne legge til et punkt i høringen

Forslag:

8.«Sosial ulikhet og fattigdom

NOU-en og høringssvarene kan fort bli veldig preget av demografi, teknologi og effektivisering. Men velferdskommunen skal også møte forskjeller mellom folk.

Skien sitt høringssvar bør inneholde noe om:

• • fattigdom
  • ulikhet
  • sosial boligpolitikk
  • barn som vokser opp i lavinntektsfamilier
  • utenforskap
  • tilgang til kultur, fritid og fellesskap.

En ny velferdskommune må ikke bare være bedre til å håndtere flere eldre. Den må også redusere sosial ulikhet og sikre at alle barn og voksne får mulighet til å delta i samfunnet.»

Oppsummering

Forslag til høringstekst: «Vi må være tydelige på at omstilling ikke må bli det samme som nedbygging.

Hvis kommunen skal forebygge mer, tilby tidligere hjelp, bygge gode boliger, bruke teknologi og samtidig håndtere flere eldre, må staten betale for omstillingen. Ellers blir «omstilling» fort bare et annet ord for kutt.

Vi skal forebygge når vi kan, men når mennesker trenger omfattende tjenester, skal de få det.

Og når kommunen trenger flere ansatte for å levere gode tjenester, må løsningen være å gjøre kommunen til en bedre arbeidsplass, ikke å legge mer arbeid på færre mennesker.»

Vedlegg