Forslag til innspill til Regional utviklingsplan 2027–2040

Kommunen bør i sitt høringssvar særlig løfte fram følgende punkter:

1. Forskning må raskere bli til bedre behandling

Ny kunnskap og forskning må tas raskere i bruk i pasientbehandlingen. Planen bør derfor ha et tydelig mål om å få ny og dokumentert kunnskap raskere ut i sykehusene og til pasientene. Dette er særlig viktig innen kvinnehelse, hvor flere diagnoser og behandlingsområder historisk har fått for lite oppmerksomhet.

Forslag: Helse Sør-Øst bør etablere konkrete mål og indikatorer for implementering av forskningsresultater, med særskilt oppmerksomhet på kvinnehelse.

2. Kvinnehelse må få større plass

Kvinnehelse bør synliggjøres tydeligere i planen. Sykdommer og helseutfordringer som i hovedsak rammer kvinner har lenge vært underprioritert både i forskning og tjenesteutvikling.

Forslag: Kvinnehelse løftes fram som et eget strategisk satsingsområde innen forskning, kompetanseutvikling og pasientbehandling.

3. Se på helse gjennom hele livet

Også unge voksne og mennesker i arbeidsfør alder trenger gode og sammenhengende helsetjenester. Ingen bør falle mellom to stoler fordi de er «for gamle» for ett tilbud og «for unge» for et annet.

Forslag: Planen bør ha et tydeligere livsløpsperspektiv som beskriver behov og tiltak for alle aldersgrupper.

4. Ta vare på de ansatte

De ansatte er den viktigste ressursen i helsevesenet. Gode arbeidsforhold er derfor også god pasientbehandling. Planen bør være tydelig på behovet for nok folk på jobb, tilby hele og faste stillinger, gode turnuser, faglig utvikling og medbestemmelse. Nye digitale løsninger og effektivisering må først og fremst gi mer tid til pasientene, ikke mer press på de ansatte.

Forslag: Planen bør tydeligere beskrive hvordan Helse Sør-Øst skal sikre tilstrekkelig bemanning, høy kompetanse og gode arbeidsvilkår i årene framover.

5. Reduksjon av sosiale helseforskjeller

Helse og sykdom rammer ikke likt. Økonomi, språk, funksjonsevne og digital kompetanse kan påvirke hvor lett det er å få hjelp. Planen bør derfor ha konkrete mål for å redusere sosiale forskjeller i helse. Digitalisering må ikke føre til at noen får dårligere tilgang til helsehjelp.

Det må jobbes aktivt for kompetanseheving, og bevisstgjøring av Nasjonale minoriteters og urfolks rettigheter innen helse. Dette i tråd med Norges forpliktelser etter Europarådets Rammekonvensjon for Nasjonale minoriteter (1999).

Forslag: Reduksjon av sosiale helseforskjeller bør være et gjennomgående mål i hele planen og legges til grunn for prioriteringer og tjenesteutvikling.

6. Ikke skyv oppgaver over på kommunene uten ressurser

Det er positivt å få mer behandling nær der folk bor. Men når oppgaver flyttes fra sykehusene til kommunene, må kommunene også få nok penger, folk og kompetanse til å gjøre jobben. Nye løsninger må derfor utvikles i tett samarbeid mellom sykehus og kommuner.

Forslag: Nye oppgaver som legges til kommunene må planlegges og utvikles i samarbeid med kommunene og følges av nødvendige ressurser og kompetanse.

7. Privat helseforsikring og bruk av helsepersonell

Veksten i private helseforsikringer kan føre til at stadig mer helsepersonell brukes til å gi raskere tilbud til dem som har forsikring. Når vi samtidig har mangel på helsepersonell, bør Helse Sør-Øst ha et tydeligere fokus på hvordan den samlede arbeidskraften i helsetjenesten brukes.

Målet bør være at helsepersonell først og fremst brukes der behovet er størst, og at det offentlige har gode nok tilbud og korte nok ventetider til at folk ikke trenger privat helseforsikring for å få rask hjelp.

Forslag: Helse Sør-Øst bør følge utviklingen i privat helseforsikring og hvordan den påvirker tilgangen på helsepersonell, og ha som mål at helsepersonell brukes der behovet er størst.

8. Bekjempe feilinformasjon om helse

Feilinformasjon i sosiale medier kan få alvorlige konsekvenser for folkehelsen, blant annet ved å skape vaksineskepsis og bidra til at sykdommer som nesten er utryddet, øker igjen. Det er derfor positivt at planen løfter dette fram, men det bør være tydeligere hva Helse Sør-Øst konkret skal gjøre.

Forslag: Helse Sør-Øst bør styrke arbeidet med å gi befolkningen lett tilgjengelig og forståelig helseinformasjon, og utvikle konkrete tiltak for å møte feilinformasjon og bygge tillit til helsetjenesten og offentlige helseråd.

Oppsummering

Kort sagt: Vi ønsker en plan som ikke bare handler om å gjøre helsevesenet mer effektivt, men om å sikre bedre behandling, mindre forskjeller, gode arbeidsforhold og en helsetjeneste som fungerer for folk gjennom hele livet.

Kommunen bør særlig etterlyse:

• • raskere overgang fra forskning til praksis
  • sterkere satsing på kvinnehelse
  • et bredere livsløpsperspektiv
  • større vekt på sosial utjevning i helse
  • og tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell

Vi ønsker en plan som bidrar til et mer rettferdig, kunnskapsbasert og bærekraftig helsevesen.

Forslag til innspill til Regional utviklingsplan 2027–2040

Kommunen bør i sitt høringssvar særlig løfte fram følgende punkter:

1. Forskning må raskere bli til bedre behandling

Ny kunnskap og forskning må tas raskere i bruk i pasientbehandlingen. Planen bør derfor ha et tydelig mål om å få ny og dokumentert kunnskap raskere ut i sykehusene og til pasientene. Dette er særlig viktig innen kvinnehelse, hvor flere diagnoser og behandlingsområder historisk har fått for lite oppmerksomhet.

Forslag: Helse Sør-Øst bør etablere konkrete mål og indikatorer for implementering av forskningsresultater, med særskilt oppmerksomhet på kvinnehelse.

2. Kvinnehelse må få større plass

Kvinnehelse bør synliggjøres tydeligere i planen. Sykdommer og helseutfordringer som i hovedsak rammer kvinner har lenge vært underprioritert både i forskning og tjenesteutvikling.

Forslag: Kvinnehelse løftes fram som et eget strategisk satsingsområde innen forskning, kompetanseutvikling og pasientbehandling.

3. Se på helse gjennom hele livet

Også unge voksne og mennesker i arbeidsfør alder trenger gode og sammenhengende helsetjenester. Ingen bør falle mellom to stoler fordi de er «for gamle» for ett tilbud og «for unge» for et annet.

Forslag: Planen bør ha et tydeligere livsløpsperspektiv som beskriver behov og tiltak for alle aldersgrupper.

4. Ta vare på de ansatte

De ansatte er den viktigste ressursen i helsevesenet. Gode arbeidsforhold er derfor også god pasientbehandling. Planen bør være tydelig på behovet for nok folk på jobb, tilby hele og faste stillinger, gode turnuser, faglig utvikling og medbestemmelse. Nye digitale løsninger og effektivisering må først og fremst gi mer tid til pasientene, ikke mer press på de ansatte.

Forslag: Planen bør tydeligere beskrive hvordan Helse Sør-Øst skal sikre tilstrekkelig bemanning, høy kompetanse og gode arbeidsvilkår i årene framover.

5. Reduksjon av sosiale helseforskjeller

Helse og sykdom rammer ikke likt. Økonomi, språk, funksjonsevne og digital kompetanse kan påvirke hvor lett det er å få hjelp. Planen bør derfor ha konkrete mål for å redusere sosiale forskjeller i helse. Digitalisering må ikke føre til at noen får dårligere tilgang til helsehjelp.

Det må jobbes aktivt for kompetanseheving, og bevisstgjøring av Nasjonale minoriteters og urfolks rettigheter innen helse. Dette i tråd med Norges forpliktelser etter Europarådets Rammekonvensjon for Nasjonale minoriteter (1999).

Forslag: Reduksjon av sosiale helseforskjeller bør være et gjennomgående mål i hele planen og legges til grunn for prioriteringer og tjenesteutvikling.

6. Ikke skyv oppgaver over på kommunene uten ressurser

Det er positivt å få mer behandling nær der folk bor. Men når oppgaver flyttes fra sykehusene til kommunene, må kommunene også få nok penger, folk og kompetanse til å gjøre jobben. Nye løsninger må derfor utvikles i tett samarbeid mellom sykehus og kommuner.

Forslag: Nye oppgaver som legges til kommunene må planlegges og utvikles i samarbeid med kommunene og følges av nødvendige ressurser og kompetanse.

7. Privat helseforsikring og bruk av helsepersonell

Veksten i private helseforsikringer kan føre til at stadig mer helsepersonell brukes til å gi raskere tilbud til dem som har forsikring. Når vi samtidig har mangel på helsepersonell, bør Helse Sør-Øst ha et tydeligere fokus på hvordan den samlede arbeidskraften i helsetjenesten brukes.

Målet bør være at helsepersonell først og fremst brukes der behovet er størst, og at det offentlige har gode nok tilbud og korte nok ventetider til at folk ikke trenger privat helseforsikring for å få rask hjelp.

Forslag: Helse Sør-Øst bør følge utviklingen i privat helseforsikring og hvordan den påvirker tilgangen på helsepersonell, og ha som mål at helsepersonell brukes der behovet er størst.

8. Bekjempe feilinformasjon om helse

Feilinformasjon i sosiale medier kan få alvorlige konsekvenser for folkehelsen, blant annet ved å skape vaksineskepsis og bidra til at sykdommer som nesten er utryddet, øker igjen. Det er derfor positivt at planen løfter dette fram, men det bør være tydeligere hva Helse Sør-Øst konkret skal gjøre.

Forslag: Helse Sør-Øst bør styrke arbeidet med å gi befolkningen lett tilgjengelig og forståelig helseinformasjon, og utvikle konkrete tiltak for å møte feilinformasjon og bygge tillit til helsetjenesten og offentlige helseråd.

Oppsummering

Kort sagt: Vi ønsker en plan som ikke bare handler om å gjøre helsevesenet mer effektivt, men om å sikre bedre behandling, mindre forskjeller, gode arbeidsforhold og en helsetjeneste som fungerer for folk gjennom hele livet.

Kommunen bør særlig etterlyse:

• • raskere overgang fra forskning til praksis
  • sterkere satsing på kvinnehelse
  • et bredere livsløpsperspektiv
  • større vekt på sosial utjevning i helse
  • og tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell

Vi ønsker en plan som bidrar til et mer rettferdig, kunnskapsbasert og bærekraftig helsevesen.

Tilleggsforslag – høring om Regional utviklingsplan 2040 for Helse Sør-Øst

Skien kommune ber om at følgende synspunkter tas tydelig inn i kommunens høringsuttalelse:

Planens egne framskrivinger viser at opptaksområdet til Sykehuset Telemark får en befolkningsvekst på 2,8 prosent fram mot 2040, samtidig som andelen innbyggere over 80 år øker fra 6,0 til 9,4 prosent. Framtidig behov for helsetjenester må derfor vurderes ut fra befolkningens alder og behov, ikke bare samlet befolkningsvekst. Dette må legges til grunn for kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, tilgjengelige tjenester og akuttberedskap i Telemark.

Når behandling og oppfølging i større grad skal skje nær pasienten, må ansvarsfordeling, kompetanse, kapasitet og finansiering avklares med kommunene før nye oppgaver innføres. Konsekvensene for pasienter og pårørende må også vurderes.

Pasienter og pårørende må få forståelig informasjon, tilpasset opplæring og nødvendig støtte. Pårørende er en viktig ressurs, men tjenestene må ikke bygge på at de overtar helseoppgaver de ikke har mulighet til eller ønsker å utføre. Det må også finnes gode løsninger for pasienter som ikke har pårørende å støtte seg på, eller som ikke kan benytte digitale tjenester.

Skien kommune avgir høringsuttalelse til Regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst, i tråd med vurderingene i saken.