Forslag i to punkter som settes opp mot kommunedirektørens innstilling punkt 1.
1a. Skien kommune er positive til utvikling av fornybar kraftproduksjon i offentlig regi, og igangsetter et prosjekt for å undersøke mulighetene for mer fornybar kraftproduksjon i kommunen. Prosjektet finansieres med overskudd fra Skagerak Energi.
1b. Skien kommune ønsker ikke noen utbygging av vindkraft, og vindkraftprosjekter skal derfor ikke utredes.
1. Skien kommune stiller seg positiv til ny industri i kommunen, men ønsker å lage en prioriteringsliste på hvilke selskaper/industri som skal få tildelt kraft. utbygging av kraft skal selskapene/industrien selv være med å finansiere om det skulle være behov for utbygging. Det legges vekt på om det er nødvending å bygge ut.
2. Skien har i dag nok kraft til å dekke sine behov (kilde: Norconsults rapport). Om det skal bygges ut mer kraft må det skje med det minste fotavtrykket som er mulig å få til. Derfor vil Skien se på dages kraftressurser, og se om det kan være noe som kan optimaliseres.
3. Skien er positive til samarbeid med nabokommuner om å bidra med mer strøm, men det skal være i samarbeid med selskapene/industrien. Kriteriene er at industrien må være med på evt. utbyggingen om industriprosjektene er energikrevende. Dette henviser tilbake til prioriteringslisten. Når det gjelder å dele kraft gjelder dette kun når Skien kommune produserer overskuddskraft. Skien kommune skal i tillegg sørge for at energi-annleggene drives forsvarlig og at det er tilstrekkelig vannstand for fisk og at dyreliv ivaretas.
4. Skien sier seg ikke villige til å etablere vindkraft i kommunen, og derfor stiller bystyre seg bak et prinsippvedtak om å ikke bygge ut vindkraft.
5. Skien kommune har et prinsipp om å ikke bygge ut vindkraft fordi det er for ustabil kraft. Spesielt siden vindhastigheten kun er på 7 m/s (Kilde: NVE) blir produksjonen for lite opp mot investeringer og tapt natur.
6. Skien kommune skal utrede mulighetene for andre former for fornybar energi. Som optimalisering av vannkraftverk i kommunen, og kjernekraft.
- Høyre mener at en kunnskapsbasert tilnærming er viktig når fremtidens energiproduksjon, og kilder, skal diskuteres. Vi ønsker i denne debatten å legge til rette for en bred diskusjon knyttet til hvordan vi i fremtiden skal løse utfordringen med stadig økende kraftbehov.
--> Skien kommune skal ta initiativ til bred kunnskapsbygging om fremtidens energiformer der alle muligheter, begrensninger og konsekvenser disse har skal belyses.
Skien kommune er positiv til utvikling av ny kraftproduksjon i egen kommune.
Grenland og Norge vil få en betydelig utfordring i årene som kommer, dersom nye industri og næringsprosjekter skal realiseres. Det vil rett og slett ikke være nok energi til å dekke opp for det kraftunderskuddet som vil oppstå, dersom ikke ny energi gjøres tilgjengelig.
Skien kommune tar initiativ ovenfor øvrige Grenlandskommuner og fylkeskommunen om å etablere ny kraftproduksjon i vårt nærområde, og invitere aktører om å etablere ny kraftproduksjon i våre nærområder.
1. Det skal fremmes en ny sak i løpet av våren 2023 som synliggjør prosessene for eventuelle etableringer av ny energi. Saken må vise kommunens rolle opp mot konsesjonsbehandlingen etter gjeldende lovverk og kommende behandlinger etter PBL.
2. Skien kommune som grunneier åpner for å inngå tidsavgrensede intensjonsavtaler for leie av arealer til kraftproduksjon.
3. Skien kommune ønsker ikke å etablere store vindparker som vil medføre store natur inngrep, med nedbygging av viktig naturmangfold og infrastruktur anlegg som vil fortrenge viktige naturtyper og kvaliteter.
4. Kjernekraft er en sikker energikilde med stort volum energi som vil løse fremtidens energibehov.
5. Et modulært kjernekraftanlegg vil kreve areal tilsvarende en fotballbane mens tilsvarende energi fra vindturbiner vil båndlegge100 km2 (100.000.000 m2) verdifull natur.
6. Kostnadene reduseres vesentlig ved å bygge standardiserte små, modulære reaktorer, slik blant annet Rolls-Royce og GE Hitachi planlegger.
7. Moderne reaktorer produserer minimalt med høyaktivt avfall som krever langtidslagring. Kommende reaktorteknologi, som for eksempel saltsmeltereaktorer, vil redusere mengden med ytterligere 98 prosent og lagringstiden til 300 år.
Reaktorene kan bruke Thorium som Norge har rikelig forekomster av.
Skal vi være med på utviklingen av denne 4. generasjon reaktor teknologi, som er den mest sikre energikilde vi kjenner til må vi åpne opp for bruk av kjernekraft.
8. Små modulære kjernekraftanlegg kan legges der behovet for energi er størst, som i Grenland med en konsentrert energikrevende industri. Det vil spare store utgifter til overføringskabler og redusere energitap.
9. Skien og Grenland vil invitere inn aktører som har kjernekraft som fokusområde for å kartlegge områder som er egnet for slik produksjon.
10. Skien kommune vil ta initiativ til folkemøter om fremtidens energiformer, hvilke muligheter og begrensninger og konsekvenser disse har.