Eierskapet i Skagerak Energi er Skiens viktigste, både strategisk og økonomisk. Hovedkontoret i Porsgrunn tilfører Grenland og regionen vår et verdifullt miljø med høykompetente arbeidsplasser, og selskapet er en viktig samarbeidsaktør og støttespiller for industrien og frivilligheten i området. Skagerak Energi har en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og tilfører innovasjon og teknologi på et høyt nivå. Skien kommune eier 15,21% i Skagerak Energi, og sammen med Porsgrunn og Bamble har Grenlandskommunene tilsammen en eierandel på 33,38%. Statkraft eier 66,62%. Et aktivt og tydelig eierskap, og god dialog med Statkraft, er svært viktig. I dag har Grenland ingen eierstrategi i Skagerak Energi, som jeg mener er vårt viktigste eierskap. Bystyret ber derfor ordfører om å igangsette en prosess sammen med Porsgrunn og Bamble, og i tett dialog med Statkraft, med mål om å etablere en eierskapsstrategi for Skagerak Energi AS i løpet av 2024.

Grenlands felles krafttak

Klokka tikker stadig nærmere 2030, og temperaturen stiger. Det haster med å kutte utslipp og frigjøre energi til klimakutt og grønn omstilling. Grenland har tidligere vist felles handlekraft og vilje til utredning og gjennomføring av gode miljø- og klimatiltak. Samarbeidsprosjektet Klimakutt i Grenland (2007-2010) bidro til realisering av Eidangerparsellen, fortgang i arbeidet med karbonfangst og lagring, og Bypakke Grenland.

Nå er det på tide å samle troppene igjen.

Grenlandskommunene, næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Statsforvalteren og miljøorganisasjoner har alle muligheter til å identifisere og bidra til energifrigjøring i regionen vår. Sammen kan vi kartlegge ENØK tiltak, muligheten for bioenergiproduksjon, produksjon av ny fornybar kraft, virkemidler for økt utnyttelse av termisk energi og spillvarme fra industrien.

La oss følge opp anbefalingene i Kraftløftet til LO og NHO.

Grenland kommunene disponerer ca. 1765 km2, og innenfor dette store arealet finnes det garantert områder der det kan produseres ny fornybar kraft. - Steder der fordelene er større enn ulempene mht. samfunnskostnadene, og som kan gi oss tilgjengelig kraft.

Vi kan ikke sitte og forholde oss passive til klimaendringene og behovet for å sikre arbeidsplasser- Spesielt ikke når vi holder til i et område med høy kompetanse og lang tradisjon for omstilling, samhandling og grønn utvikling. Om litt over 2 000 dager, så skal Norge ha redusert klimagassutslippene med 55%. Gjennom kunnskapsbasert samhandling på tvers av kommunegrenser, privat og offentlig sektor vil vi finne bidrag til bærekraftig og stabil energiforsyning.

Denne fornybare kraften kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Grenland, og gi utslippskutt tilsvarende en fjerdedel av industri-Norges klimagassutslipp.

Ambisjonene er store for utviklingen av vindkraft til havs i Norge, og første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er nå lyst ut. En ilandføring av denne fornybare kraften i Grenland, vil erstatte fossilenergi i de viktige industriprosessene og kutte klimagass utslippen med 1,46 mill. tonn.

Industrien i Grenland er mer enn klare for å ta imot denne energien.

Yara på Herøya er beredte for å elektrifisere ammoniakkanlegget. De produserer gjødsel til hele verden og eksporterer til mer enn 90 land. Fra midten av 2023 kan fabrikken levere utslippsfri gjødsel til landbruket og utslippsfritt drivstoff til skipsfarten. Ved å få tilgang på fornybar kraft kan Yara elektrifisere hele anlegget fra 2027, og kutte alle sine utslipp av klimagasser. I tillegg til dette gi mat til 262 mill. av jordas befolkning og fossilfritt drivstoff til skipsfarten.

Sammen med elektrifisering ved Inovyn, Ineos, CO2 fangst og lagring ved Heidelberg Materials, og bruk av biokarbon ved Eramet, er det mulig å kutte nesten en fjerdedel av Norges industrielle klimagassutslipp. Togradersmålet kan være mulig å nå.

I tillegg til ny fornybarkraft må vi spare mer energi, bruke energi mer effektivt og øke nettkapasiteten. Dagens linjenett tåler ikke mer kraft inn på nettet. Tiden er overmoden for en mer offensiv satsning på utbygging av linjenettet.

I fellesskap kan Grenlands kommunene, fylkeskommunen, næringslivet, akademia og miljøbevegelsen i Grenland ta ledelsen og vise vei mot energifrigjøring og klimakutt.

Grenlandssamarbeid er nøkkelen til Norges klimakutt!

Forslag til verbalforslag:

Ordfører tar initiativ til at Grenlandsamarbeidet IPR setter nullutslippsmålet og behovet for fornybar kraft på dagsorden. Næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Statsforvalteren og miljøorganisasjoner inviteres inn i arbeidet. Ordfører rapporterer til kommune/bystyret.

Emilie Schaffer, Høyre

Hedda Foss Five, Arbeiderpartiet

Forslag:

De avsatte midlene i økonomiplanperioden til lærebøker fremskyndes til budsjettet for 2024.

Forslag: Skiens grunnskoler innfører mobil- og GPS-klokkeforbud i skoletiden fra 4. mars Det innebærer at elevenes mobiler og GPS-klokker samles inn ved skolestart, og gis tilbake ved skoleslutt. Ungdomsrådet kan høres om hvordan det best kan gjennomføres.

For å få et godt beslutningsgrunnlag, og for å gi elevene og skolens organer mulighet til å uttale seg før det tas en avgjørelse, oversendes forslaget om et generelt mobilforbud skolene i Skien. Det bes om at elevrådene og SU uttaler seg om mobilforbud, og i tilfelle hvilken innretning det bør ha. Saken oversendes også ungdomsrådet, før den kommer til endelig politisk behandling.

Tilleggsforslag til budsjett.

Skien kommune utsetter bygging av Ibsen Bibliotek på ubestemt tid. Usikkerheten og risikoen i prosjektet for stort for Skien Kommune.

Ved eventuelle virksomhetsoverdragelser skal alle berørte ansatte sikres arbeid med minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. Denne garantien skal også omfatte de ansattes pensjonsordning som under en eventuell ny arbeidsgiver skal være den samme eller tilsvarende, med minst like gode ytelser som tidligere avtaler.

Skien går ikke i arbeidet med en byvekstavtale (pakke 2).

Tilleggsforslag til budsjett

Skien kommune går for et nullalternativ nå det gjelder Skien togstasjon. Kommunen satser på å videreutvikle stasjonsområde på Nylende. Slik at nødvending infrastruktur - slik som parkering, og kollektiv blir mest mulig optimalisert.