Ordfører
Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse.
I kommunestyret i april ble det stilt spørsmål om kommunalt ansattes rolle i gjennomføringen av Tvedestrand Pride. Jeg opplevde da at ordfører svarte godt for seg, om at i Tvedestrand skal det være en markering av mangfold, for toleranse og for inkludering, og at det er viktig at kulturrådgiver og kultursjef er positive og hjelper til med slike arrangementer. Da jeg satt i kommunestyret, og lyttet til ordføreres svar var det en setning som plaget meg. Jeg finner den ikke igjen i protokollen, men møtet ble streamet og jeg hadde ikke hørt feil. «Vi kan ta litt avstand fra hva vi av og til ser i Oslo og andre steder. Det kan bli litt mye» Jeg tror ikke ordfører mener å såre noen med denne kommentaren. Man kan ikke kalle mennesker for litt mye. For meg så ble det da ment at «det er greit å ha en annerledeshet man er født med og ikke kan noe for, men prøv nå å være mest mulig normal likevel». Det skal ikke være vanskeligere å være annerledes i Tvedestrand enn andre steder. Det er ikke bare skeive som kan oppleve å ikke være så likestilt allikevel. Det er lett å si at det er minoritetsgruppene som skal tilpasse seg. Homofile menn trenger vel ikke oppføre seg så homoseksuelt, lesbiske par kan overse at på skjemaer fra helsestasjonen står det mor og far og et funksjonshemmet barn kan jo bare delta på deler av 17. mai toget. Eller kan vi få til et samfunn der man skal slippe å føle på annerledesheten sin hele tiden?
I kommuneplanens samfunnsdel står det at gode levekår for alle både er et mål og en hovedutfordring. Vi må sette i gang tiltak som ikke setter sårbare grupper på utsiden. Jeg ønsker at vi øker bevisstheten vår rundt dette. Vi må gjøre alvor av at i Tvedestrand skal være en kommune med gode levekår for alle, ved å sette minioritetsgruppers levekårsutfordinger på den politiske agendaen. Det er i disse dager mye fokus på hvordan vi kan spare inn på utgiftene i kommunen. Da er det viktig å ha med seg at å effektivisere ikke nødvendigvis trenger å handle om å kutte bort, men også om å få alle med seg. Slik kan flere i Tvedestrand få meningsfulle liv og hver med å bidra i den flotte kommunen vi har og ønsker å ha. For å oppnå dette foreslår jeg at det lages en plan mot diskriminering hvor man ser på konkrete tiltak for å hindre diskriminering, hvor man inkluderer følgende områder: etnisitet, kjønn, funksjonsnedsettelser, alder og seksuell orientering.
Et konkret tiltak for å sikre inkludering er å sørge for at all informasjon fra kommunen er relevant og forståelig for alle innbyggere. Dette betyr å bruke et språk som når frem til alle, uavhengig av språkferdigheter, kognitive evner eller digitale ferdigheter, og at man bruker nøytrale begreper. Informasjon som er lett å forstå og ikke ekskluderer bidrar til at alle kan ta informerte beslutninger og oppleve at de er velkomne til å delta i lokalsamfunnet.
Ved å utarbeide og implementere en plan mot diskriminering kan vi sikre at Tvedestrand blir en kommune hvor alle innbyggere har like muligheter og kan leve meningsfulle liv. Dette vil ikke bare forbedre levekårene for sårbare grupper, men også styrke fellesskapet som helhet. Kan ordfører ta initiativ til å lage en sak angående en plan mot diskriminering i Tvedestrand kommune?