Fylkesordfører,
Viser til interpellasjon 16/22 sendt inn av Beate Marie Johnsen om helsehjelp til papirløse
flyktninger og verbalforslag om papirløse sendt inn av Oda Sofie Pettersen i behandling av
sak 24/23 den 11. desember 2023.
Papirløse er mennesker som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse. De mangler
oppholdstillatelse av flere grunner, noen av dem har aldri blitt registrert av norske
myndigheter. Det finnes ingen eksakte tall på antallet papirløse på Agder. Men vi vet at de
finnes.
Papirløse mennesker er særlig sårbare. Som papirløs har man ikke tilgang på helsehjelp
gjennom fastlege (bare tilgang på svangerskapsomsorg og fødsel), man har ikke tilgang på hjelp gjennom NAV-systemet, ei heller offentlig tannhelse, skolegang eller arbeid. I praksis har de bare tilgang på akutt helsehjelp. Disse menneskene faller gjennom alle sikkerhetsnett i samfunnssystemet vårt. DDet gjør også at vi ikke kjenner til hvordan det står til med levekåra deres. Den psykososiale situasjonen er stressende - mange lever i konstant frykt og med stort press.
Papirløse barn er særlig sårbare - de får verken offentlig hjelp eller støtte som andre norske barn har tilgang på. En ny rapport fra Kirkens Bymisjon fra mars 2023 påpeker at norsk behandling av papirløse barn kan være brudd på barnekonvensjonen.
Det finnes ingen systematisk politikk i Norge for å bedre livet til papirløse, slik det gjør i
mange andre land som Finland og Nederland. Men enkelte kommuner og fylkeskommuner
går likevel foran for å sikre denne sårbare gruppen hjelpa de trenger.
I 2022 vedtok Vestland fylkesting at det skulle igangsettes en utredning om hvordan man
best mulig kunne hjelpe papirløse i regionen. Utredningen munnet ut i tre konkrete tiltak:
finansiering av gratis buss, gratis tilbud om tannhelse-hjelp og tilgang på utdanning ved VGS i regionen. Prosjektet om gratis buss gjennomføres gjennom å dele ut busskort til ideelle organisasjoner i regionen, som de kan distribuere videre. Prosjektet om tannhelsehjelp blir organisert på en liknende måte hvor ideelle organisasjoner får penger til å gjøre tannehelsehjelp gratis for papirløse. Noe liknende er gjort i Oslo. Vestland har også gjort det mulig for unge papirløse under 18 år kan få opplæringstilbud i klasser der det er plass til det. Vestland har også realisert et samarbeidsforum for å styrke arbeidet med å få mer kunnskap om papirløse og situasjonen deres, bestående av statsetater, kommunene og frivillige organisasjoner.
Ordfører svarte blant annet dette på interpellasjonen innsendt av Beate Marie Johnsen i
2022: “På grunn av dilemmaene som er pekt på når det gjelder skjæringspunktet mellom
gjeldende nasjonal asylpolitikk på dette feltet versus politiske initiativ i fylkestinget i Agder,
anbefaler jeg at vi følger arbeidet som gjøres i Vestland fremover, og kommer tilbake til
saken til våren. Det vil dukke opp problemstillinger og diskusjoner i Vestland som jeg tror det blir interessant og nyttig å følge fremover.”
Vi ønsker gjerne å høre hvor saken står i dag og har derfor følgende spørsmål til
fylkesordføreren:
1. Vil ordføreren ta initiativ til å sette i gang tiltak slik Vestland fylke har gjort? Kan andre tiltak være aktuelle?
2. Vil fylkesordføreren ta initiativ til å lage en oversikt over papirløse migranter i Agder
og situasjonen deres, med mål om gratis busstilbud, tann- og folkehelsetilbud og
tilbud i videregående skole, slik også Vestland fylkeskommune har gjort?
3. Vil fylkesordføreren ta initiativ til et samarbeidsforum for å få mer kunnskap om
papirløse og situasjonen deres, hvor kommuner, statsetater og frivillige
organisasjoner blir invitert inn?
Signert av
Beate Marie Johnsen, Venstre
Oda Pettersen, Miljøpartiet de Grønne
Først og fremst vil jeg takke for at denne saken følges opp. Det er et viktig og krevende tema, og menneskene det er snakk om står i en meget vanskelig livssituasjon. I mitt svar vil jeg så langt det er mulig prøve å besvare spørsmålene som stilles, og vise til initiativ som er gjort i andre fylker.
Papirløse innvandrere (også kalt irregulære migranter) er personer som befinner seg i Norge uten lovlig oppholdstillatelse. I diskusjoner om papirløse innvandrere i norsk offentlighet snakkes det ofte om asylsøkere med avslag, men gruppen omfatter også en økende andel mennesker som aldri har søkt om asyl i Norge og som derfor står utenfor asylprosessen. De er altså ikke registrert av norske myndigheter. Dette gjør arbeidet med å kartlegge omfanget vanskelig.
En rapport fra Fafo fra 2021 viser at papirløse flyktninger tar en av fire strategier for å klare å leve i Norge:
• De «synlige» som blir boende på mottak, er asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknad, som fortsatt har rett til et sted å bo og en økonomisk stønad fra UDI.
• De «avhengige» klarer seg fordi de kjenner noen med lovlig opphold som kan forsørge dem, som en kjæreste, samboer eller en person de har en seksuell relasjon til, eller de bor hos eller får hjelp av slektninger, venner eller annet nettverk.
• De «arbeidende» livnærer seg gjennom ulovlig arbeid.
• De «marginaliserte» er de som lever av ulike former for kriminalitet eller prostitusjon.
Papirløse flyktninger har svært begrenset rett til helse- og velferdstjener i Norge, fordi hovedføringen i den nasjonale politikken er at de skal reise hjem.
Situasjonen til papirløse flyktninger er noe som også opptar politikere i andre fylker i landet. Det er Vestland fylke som har mest erfaring med tematikken og som har gjort mest til nå. Da vi sist hadde denne saken oppe i fylkestinget 13. desember 2022, anmodet dere administrasjonen om å følge arbeidet som gjøres i Vestland fylke og komme tilbake til saken. Flere andre fylker har forholdt seg til temaet på samme måte som Agder; de følger arbeidet i Vestland tett og er avventende for å se hvilke initiativ som skjer der.
Dette er blant annet tilfelle i Trøndelag som hadde en sak om papirløse til behandling i april 2023. Vedtaket derfra lyder:
Fylkestinget ber fylkesdirektøren søke informasjon fra Vestland fylkeskommune og deres ordning der irregulære migranter med støtte fra fylkeskommunen får tannbehandling i regi av Kirkens Bymisjon og vurdere om noe lignende kan prøves ut i Trøndelag.
I juni 2023 vedtok fylkestinget i Vestland at fylkeskommunen skal være en pådriver for politikkutformingen på feltet papirløse innvandrere.
Vestland fylkeskommune har i løpet av høsten etablert et regionalt samarbeidsforum med statsetater, kommuner og frivillige organisasjoner. Forumet hadde første møte før jul og planlegger å ha to møter i året. Vestland arrangerte en konferanse om papirløse 1. desember 2023, og planlegger ny konferanse våren 2024. Formålet med konferansene er å øke kunnskapen til aktørene på feltet og styrke erfaringsdelingen mellom dem.
Fylkestinget i Vestland vedtok også å gi gratis kollektiv transport til reiser i forbindelse med humanitær bistand, samt å tilby opplæringstilbud i videregående opplæring der det er ledig plass.
Det ble bevilget 1,5 millioner kroner til Kirkens Bymisjon, KIA Vest og Mennesker i Limbo for å gi tilskudd til transport for papirløse til nødvendig helsehjelp. Noe av midlene gikk til å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet med papirløse flyktninger.
Når det gjelder videregående opplæring melder Vestland fylkeskommune om at de ikke har mottatt noen søknader fra papirløse flyktninger enda.
Ordningen med gratis kollektiv transport til papirløse og videregående opplæring er en prøveordning og skal evalueres etter ett år.
Irregulære migranter er en sårbar gruppe, og det handler om mennesker som er i en svært krevende situasjon. Vi i fylkestinget må her ta stilling til spørsmål som utfordrer gjeldende nasjonal asylpolitikk på feltet, og om vi i Agder skal strekke oss lenger og ta politiske initiativ som går utover gjeldende politikk. Flere fylkesting rundt om i Norge utfordres på det samme. Jeg foreslår at vi fortsetter å følge situasjonen i Vestland og ser hvilke erfaringer de gjør seg med samarbeidsforumet og den ett-årige prøveperioden hvor de tester ut tiltak som gratis kollektivtransport og opplæringstilbud til videregående opplæring.
Jeg foreslår samtidig at vi starter et arbeid med å kartlegge irregulære migranter i Agder for å få en oversikt over denne gruppen. I tillegg til asylmottakene er det særlig frivillige organisasjoner i Agder som møter denne gruppen, og det vil være viktig å komme i dialog med dem i en slik kartlegging.
I første omgang foreslår jeg at vi ikke etablerer et samarbeidsforum slik de har gjort i Vestland. Dette vil kreve ressurser og fokus i en tid da kommuner og andre aktører i Agder går inn i et svært krevende tredje år med rekordhøy bosetting av flyktninger. Våre 25 kommuner er blitt spurt om å bosette til sammen 2250 flyktninger inneværende år. Vi ser nå at flere kommuner ikke imøtekommer anmodningen om bosetting av flyktninger fra IMDi, noe som tyder på at tilgangen til egnede boliger og kapasiteten innenfor flere tjenesteområder har nådd en smertegrense.