Sak 38/24 - Innspill til jordbruksoppgjøret 2024 – Agder fylkeskommune

1. Agder fylkeskommunes oversender med dette innspill til de sentrale jordbruksforhandlingene for 2024. inntatt i kap. Vurderinger og innspill fra Agder fylkeskommune i saken.

2. Agder fylkeskommune støtter også i hovedsak innspillet fra Agder Bondelag som er tatt inn i saken.

3. Agder fylkeskommune vil peke på at reduksjonen i de sentrale økonomiske virkemidlene til landbruk som fylkeskommunen disponerer gjør at fylkeskommunens rolle i det regionale partnerskapet landbruk og samfunnsoppdrag regionalt innen landbruk svekkes. Disse midlene må derfor økes.

Vedlegg

Agder fylkeskommunes oversender følgende innspill til jordbruksoppgjøret 2024:

Landbruket er en viktig næring i Agder og kjennetegnes av relativt små bruk og teiger, til forskjell fra de større gårdene på Østlandet. Det er viktig å bevare et mangfold i denne næringen. De siste årene har vi i Agder opplevd hyppigere trusler for samfunnssikkerheten ved kraftig nedbør, flom og ekstrem tørke. Vår beredskap utsettes for store påkjenninger når strøm, mobilnett, transport, vann, avløp og matforsyning kan skades. En robust beredskapstjeneste og økende innslag av innbyggernes egenberedskap forventes. Her er et nettverk av godt organiserte bønder i hele Agder en viktig forutsetning for rask innsats der behovene er mest akutte. Gode vilkår for et aktivt landbruk i hele Agder er en avgjørende faktor for beredskap og omstillingsevne.

Landbruket er en del av den lokale løsningen på globale klimaendringer og forurensningsproblemer. Eksempler på dette er:

- Egen produksjon av elkraft (sol, vannkraft og vind).

- Produksjon av bioenergi fra skog eller biogass fra husdyrgjødsel.

- Økt produksjon av råvarer til fornybar energi (gjødsel, skog og hogstavfall).

- Strukturrasjonalisering for effektivisert landbruk og minsket transportbehov.

- Bevaring av jordbruksareal, gjenbruk av jordressurs og nydyrking.

- Økt produksjon av økologisk mat og minsket behov for import.

- Økt karbonbinding i matjord og skog.

- Overgang til miljøvennlige emballasje og fiber.

- Overgang til bruk av husdyrraser med lavere utslipp av klimagass og bedre husholdning med husdyrgjødsel.

Ut over dette bør landbruket i større grad bli en del av den sirkulære økonomien. Særlig bør samarbeid med havbruksnæringen utvikles. Med høye gjødselpriser bør det forskes mer på hvordan man kan utnytte næringsstoffer i slam fra oppdrettsnæringen til gjødsel i landbruksnæringen.

Et mangfoldig landbruk i Agder er en viktig forutsetning for å bevare og restaurere kulturlandskapet. Kulturlandskapet er en forutsetning for å bevare naturmangfoldet, ikke minst insekter.

Landbruksnæringen har spesielt gode forutsetninger for å bidra i inkluderingsdugnaden. Det bør derfor gis insentiver for arbeidet for økt inkludering av mennesker som står utenfor arbeidslivet, også i denne næringen.

Vedlegg

Agder har et landbruk som hovedsakelig består av små- og mellomstore bruk. Næringen er preget av at mange bønder sliter økonomisk. Utfordringene er knyttet til økte driftskostnader, bl.a. gjennom økte strømpriser, gjødselpriser, dieselpriser og kraftforpriser. Økte renteutgifter og uforutsigbart inntektsgrunnlag medfører brems i investeringer og at stadig flere velger å legge ned driften. For oss nordmenn betyr det lavere selvforsyningsgrad, uutnyttede jordbruksareal og nedgrodde kulturlandskap.

De senere årene har det vært en villet politikk og stimulere til stordrift. Det betyr at mange har satt seg i gjeld som de i dag sliter med å betjene. Vi ser også at bøndene må kjøre mye mellom de ulike teigene/ arealene som har blitt inkludert i gårdsbruket – noe som er tidkrevende, dyrt og lite miljøvennlig.

Løsdriftskravet som trer i kraft fra 2034 er for mange bønder en stor utfordring. Å bygge om fjøs til løsdrift betyr store investeringer, og flere av brukene som er i drift i dag har ikke tilstrekkelig driftsgrunnlag til å øke lånegraden i så stor grad som en slik investering vil innebære. For mange blir dermed løsningen å legge ned driften.

Velferdsordningen for bøndene må forbedres. Det må bli mulig for at de som driver små og mellomstore bruk kan ta ferie og kan få hjelp ved sykdom. Slik er det ikke for mange av bøndene i dag.

Det er ingen tvil om at dersom vi fremdeles ønsker norskprodusert mat tilgjengelig for oss forbrukere, som er det tryggeste og sunneste alternativet, så er det helt nødvendig at:
• Investeringsstøtten økes og små og mellomstore bruk prioriteres, slik at vi sikrer god utnyttelse av jordbruksarealer og dermed et levende landbruk i hele landet
• Inntektsgrunnlaget økes og utjevnes i forhold til andre næringer, og blir mer forutsigbart
• Velferdsordningene for bøndene blir bedre slik at bøndene kan nyte godt av samfunnets velferdsordninger i samme grad som andre yrkesgrupper
• Satsingen på lokalprodusert mat økes og distribusjonsordningen forbedres. Det er bærekraftig, miljøvennlig og bidrar til økt selvforsyning
• Offentlige innkjøpsavtaler skal bidra til økt lokalt innkjøp til kjøkken og kantiner

Vedlegg

Fylkesutvalget ber om at regjeringen kutter drivstoffavgiftene kraftig, og at det gis en makspris på 50øre pr kwt ink avgifter for jordbruksbedriftene. Det vil føre til betydelige lavere driftskostnader og dempe inflasjonen. En svekket inflasjon vil føre til lavere rente og lavere finanskostnader for jordbrukssektoren helhet.

Vedlegg