1. Klagen tas ikke til følge. Vedtak av 26.08.25 i sak 534/25 opprettholdes.
2. Saken oversendes Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for endelig avgjørelse.

Vedlegg

Forslag til vedtak:

1. Klagen tas til følge.
2. Porsgrunn Kommunes vedtak av 26. august 2025 i sak 534/25 om avslag på søknad om dispensasjon oppheves.
3. I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 gis det dispensasjon fra byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 og fra kommuneplanens arealdel (LNF-formål og formålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, herunder hensynssone naturmiljø og bestemmelse 2.5.1) for riving av ytre del av eksisterende fastbrygge og etablering av ny flytebrygge med utriggere som omsøkt.

Begrunnelse:

Bakgrunn

Saken gjelder klage over avslag på søknad om dispensasjon for riving av ytre del av en felles fastbrygge og etablering av ny flytebrygge med utriggere på gbnr 39/13, Bergsbygdavegen 430.

Dagens brygge er fra ca. 1965, eller eldre og er en 45 meter lang stolpebrygge som brukes i fellesskap av 12 båteiere i nærområdet. Tiltaket går ut på å rive ca. 14,1 meter av den ytterste delen av eksisterende fastbrygge, samtidig som de innerste ca. 30,9 meterne beholdes. Fra denne delen etableres det en landgang ut til en ny flytebrygge på ca. 20 meters lengde og 2,7 meters bredde, med utriggere for til sammen 12 båtplasser.

Tiltakshaver har opplyst at bakgrunnen for søknaden er at dagens brygge ikke har plass til flere av brukernes båter. I dag må båter ligge på svai i bukta, og brukerne fortøyer i stedet mindre joller langs stolpebryggen for å komme seg ut til båtene på svai. Båtene som ligger fortøyd lengst inn på bryggen blir tidvis liggende tørt ved tidevann som følge av at bukta gradvis har blitt fylt opp av sand. Dagens bryggekonstruksjon er gammel og ustødig, og brukes i liten grad til bading, opphold og annet friluftsliv. Stolpebryggen gir vanskelig adkomst på grunn av avstanden mellom vann og brygge. Tiltakshaver har videre opplyst at ny brygge vil være utstyrt med badestige og at den skal være åpen og tilgjengelig for allmennheten.

Tiltaket vil i henhold til klagen innebære at samlet bryggeareal øker fra ca. 76,5 m² til ca. 108,6 m². Samtidig reduseres antall stolper og moringer i sjøen ved at ytre del av fastbryggen rives og at båter på svai ikke blir nødvendig.

Søknaden ble avslått i vedtak 26. august 2025, blant annet under henvisning til Statsforvalterens fraråding. Etter klage fra tiltakshaver er saken tatt opp til ny behandling i utvalg for miljø og byutvikling.

Kommunedirektøren har i saksframlegget innstilt på at avslaget opprettholdes. Utvalget har vurdert at vilkårene for dispensasjon er oppfylt, og innvilger søknaden om dispensasjon.

Utvalgets vurdering

Rettslig utgangspunkt

Det omsøkte tiltaket ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø og er i strid med byggeforbudet i plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-8 og kommuneplanens arealdel med LNF-formål. Området i sjø er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Deler av tiltaket vil berøre hensynssone naturmiljø. Utenfor avsatt område til småbåthavn tillates ikke nye enkeltstående private bryggeanlegg, mens riving og gjenoppbygging av brygge kan tillates med samme mål som opprinnelig etter en konkret vurdering, jf. kommuneplanens bestemmelser punkt 2.5.1.

Tillatelse til tiltaket forutsetter derfor dispensasjon etter pbl. § 19-2. Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, hensynene i lovens formål eller nasjonale eller regionale interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Begge vilkår må være oppfylt.

Ved dispensasjon fra byggeforbudet langs sjø skal hensynene nevnt i pbl. § 1-8 første ledd tillegges stor vekt. Byggeforbudet skal særlig ivareta hensynet til naturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser for en langsiktig strandsoneforvaltning. LNF-formålet på land skal verne blant annet friluftsområder og hindre nedbygging og privatisering av landarealene i strandsonen. De regionale og nasjonale interessene som gjør seg gjeldende, er i stor grad sammenfallende med hensynene som nevnt. I strandsonen skal det etter statlige planretningslinjer utvises en særlig tilbakeholdenhet med dispensasjoner. Saken må derfor vurderes konkret opp mot både lokale forhold og de nasjonale og regionale interessene som gjør seg gjeldende i 100-metersbeltet. Hensynene i pbl. § 1-1 og naturmangfoldloven §§ 8 til 10 inngår i den samlede vurderingen.

Miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gjennom tidligere uttalelse frarådet dispensasjon og særlig fremhevet hensynet til naturmangfold og bløtbunnsområder, allmennhetens friluftsinteresser, landskapsvirkning, privatisering og nasjonale interesser i strandsonen. Tiltaket vil etter deres vurdering ha negative konsekvenser for naturmangfold og bløtbunnsområder, bidra til økt utbygging i strandsonen og være i strid med nasjonal strandsonepolitikk. Kommunedirektøren har i sin innstilling i stor grad lagt Statsforvalterens vurderinger til grunn.

Utvalget er enig i at dette er sentrale og viktige hensyn ved vurderingen av dispensasjonssøknaden, men har etter en samlet vurdering kommet til en annen konklusjon.

Vurdering av om hensynene blir vesentlig tilsidesatt

Ved vurderingen av hensynet til naturmiljøet, har utvalget lagt naturmangfoldloven §§ 8 til 12 til grunn som retningslinjer, jf. nml. § 7. Det aktuelle området ligger ikke i et verneområde, men et belte innerst mot strandlinjen er registrert i Miljødirektoratets Naturbase som bløtbunnsområde med verdi «lokalt viktig» (C-verdi). Deler av tiltaket ligger innenfor dette området, slik at utvalget legger til grunn at tiltaket berører naturmangfoldet i de grunne bløtbunnsområdene som er viktige beiteområder for fugl og fisk. Statsforvalteren har påpekt at slike områder er særlig sårbare for skyggevirkninger, og har vurdert at tiltaket vil innebære negative effekter på naturverdiene som følge av dette.

Bukta hvor tiltaket ønskes gjennomført fylles gradvis opp av sand. Dette har ført til at det ikke lenger er mulig å legge båter på de innerste plassene. Den samme oppfyllingen av sand som forhindrer plassering av båter har medført at landarealet øker ved at strandlinjen flyttes lengre ut noe som øker arealet for friluftsliv. Tiltakshaver har opplyst at flere av båtene i dag ligger fortøyd på svært grunt vann over bløtbunnsområdene, slik at båtene delvis blir liggende tørt ved lavvann. Dette gir både gjentatt fysisk påvirkning på bløtbunnen og vegetasjonen, og skyggevirkning nettopp i de mest sårbare områdene. Ved etablering av flytebrygge vil alle båtene ligge samlet lenger ut, og det vil ikke være behov for å fortøye båter inne ved fastbryggen der de blir liggende tørt. Den gjentatte belastningen på de grunne bløtbunnsområdene reduseres dermed sammenlignet med dagens situasjon, samtidig som dagens skyggevirkninger fra båtene flyttes ut fra den grunne og mest sårbare delen bukta.

Ny bryggekonstruksjon med økt arealbeslag gir noe økt skyggevirkning lenger ut fra land, men flytebryggen blir i det alt vesentlige liggende utenfor bløtbunnsområdet hvor det er mindre biologisk sårbarhet for skyggevirkninger. Utvalget viser her til klagen, der det er redegjort for at båter som i dag ligger på svært grunt vann (om lag 0–1 meter) vil flyttes noe lenger ut på dypere vann (om lag 2–5 meter). Utvalget legger til grunn at skyggeeffekten avtar med økende dybde, slik at skygge på dypere vann har mindre negativ betydning for vegetasjon og produksjon enn skygge i det helt grunne beltet nær land.

Flytting av båter til dypere vann og fjerning av gamle stolper og moringer vil bedre forholdene for naturmiljøet gjennom færre fysiske og permanente inngrep i bløtbunnsområdene. Som det også er gjort nærmere rede for i klagen, innebærer tiltaket samlet fjerning av tolv stolper og netto ti moringer, noe som reduserer faste inngrep i bløtbunnsområdet sammenlignet med dagens situasjon. Etter utvalgets syn innebærer dermed ikke nettoeffekten av tiltaket ytterligere nedbygging i bløtbunnsområder.

Samlet sett vurderes det at tiltaket gir mindre påvirkning på bløtbunnsområdene enn dagens løsning, og at samlet belastning på naturmiljøet blir mindre enn i dag. Utvalget deler ikke Statsforvalterens vurdering av at omsøkt tiltak utgjør en «bit for bit»-nedbygging av strandsonen, da tiltaket samlet sett reduserer belastningen i forhold til dagens situasjon.

Statsforvalteren og kommunedirektøren har lagt til grunn at tiltaket ikke styrker allmennhetens friluftsinteresser, og at de fordeler som er fremhevet i søknaden, må anses som private hensyn. Utvalget er enig i at fordelene for de tolv brukerne er private hensyn som ikke skal tillegges vekt i vurderingen av hensynet til allmennheten, men vurderer likevel at hensynet til allmennhetens interesser ivaretas ved omsøkt tiltak.

Selv om bryggen er privat eid og båtplassene er knyttet til bestemte brukere, vil bryggen fremdeles være åpen og tilgjengelig for allmennheten. Det omsøkte tiltaket innebærer ikke nye innretninger på land som begrenser allmennhetens tilgang.

I Naturbase er landområdet registrert som et svært viktig friluftslivsområde med strandsone, badeplasser, seilsport og offentlige friluftsområder. Hensynet til friluftsinteressene og allmennhetens tilgang veier særlig tungt i slike områder. Etter utvalgets vurdering styrker det omsøkte tiltaket flere av disse kvalitetene: en lavere og mer stabil flytebrygge med badestige gir bedre og tryggere tilgang til bading og opphold ved sjøen, også for barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig frigjøres et større sammenhengende vannareal i bukta som legger bedre til rette for svømming, seilsport, padling og annen bruk av sjøen enn sammenlignet med dagens situasjon, også for andre enn de tolv brukerne med fast båtplass.

Tiltaket anses ikke å medføre en økt privatisering av området, selv om flytebryggen vil gå noe lenger ut i sjøen enn eksisterende brygge og innebære nye elementer i sjøen. Det at den totale arealbruken konsentreres og ryddes opp, trekker i retning av mindre privatisering av bukta som helhet. Tiltaket gir ikke flere båtplasser, ingen nye tiltak på land og ingen endringer som i større grad markerer området som privat eller begrenser allmennhetens ferdsel. Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og omsøkt tiltak vurderes å ivareta dette bedre enn dagens situasjon.

Ved vurdering av hensynet til landskapet må det tas utgangspunkt i hvordan området ser ut i dag og i hvilken grad tiltaket vil påvirke landskapet og omgivelsene. Sammenlignet med dagens løsning, legges det til grunn at landskapet får et noe endret inntrykk ved at bryggeanlegget får en annen fysisk utforming. Likevel legges det vekt på at området allerede inngår i et landskap preget av småbåtbruk og et etablert fellesbryggeanlegg som har eksistert siden 60-tallet. Det omsøkte tiltaket innebærer ikke ny arealbruk i et urørt område, men ombygging av eksisterende brygge uten økning i antall båtplasser. Når båtene samles langs bryggen slik at bøyer og moringer kan fjernes, reduseres sjøarealet som er bundet opp av båter og fortøyninger, slik at fjerning av bøyer og båter på svai samlet sett vil gi et ryddigere landskapsinntrykk.

Utvalget legger etter dette til grunn at samlet belastning på naturmiljøet blir mindre enn i dag ved at båter flyttes ut på dypere vann, fysisk belastning og skyggevirkninger på de grunne bløtbunnsområdene reduseres, og et betydelig antall stolper og moringer fjernes. Samtidig styrkes friluftsinteressene ved at bryggen fortsatt er åpen for alle, det tilrettelegges bedre for allmennhetens bruk av sjøen, og svaiområdet ryddes slik at et større areal i praksis blir tilgjengelig for allmennheten. Tiltaket innebærer ikke økt privatisering, og en mindre landskapsendring skjer innenfor et allerede etablert brygge- og småbåtmiljø. Etter en samlet vurdering finner utvalget at hensynene bak byggeforbudet i pbl. § 1-8, kommuneplanens arealformål og nasjonale og regionale interesser i strandsonen ikke blir vesentlig tilsidesatt.

Interesseavveining

Når hensynene bak bestemmelsene ikke anses vesentlig tilsidesatt, skal det foretas en samlet interesseavveining etter pbl. § 19-2.

Utvalget vurderer at dispensasjon vil gi klare fordeler i form av redusert permanent fysisk belastning og slitasje på sjøbunn, særlig i bløtbunnsområdene, ved at et større antall stolper og moringer fjernes og at båter ikke blir liggende tørt ved lavvann. Det er videre en fordel at tiltaket innebærer opprydding i bøyer og moringer, slik at mindre areal i bukta beslaglegges av båter og permanente innretninger. Dispensasjon vil også gi en fordel i form av tilrettelegging for sikker og funksjonell bruk av bryggen og bedre tilgang til friluftsliv og sjøen for allmennheten. Utvalget har ikke lagt vekt på økt lokal nytteverdi for de tolv private brukerne.

Ulempene ved å gi dispensasjon knytter seg i hovedsak til at ny bryggekonstruksjon blir noe større enn dagens løsning og gir en viss økning i lokal skyggevirkning under flytebryggen, i tillegg til at en flytebrygge med utriggere vil gi et mer teknisk preg enn dagens stolpebrygge. På kort sikt kan fjerning av innretninger som har stått i sjø over lengre tid ha negativ påvirkning på naturmiljøet under vann, særlig i bløtbunnsområdet. Fordelen av at tiltaket på lang sikt innebærer redusert fysisk beslag av sjøbunnen anses likevel større. Den negative effekten kan reduseres ved å gjennomføre tiltaket utenfor hekke- og vekstsesong i bløtbunnsområdet. Ulempene er etter dette begrensede og i stor grad knyttet til at bryggen får en noe annen utforming enn i dag.

Utvalget mener derfor at fordelene ved å gi dispensasjon i denne saken er klart større enn ulempene, selv når det tas hensyn til de særlige nasjonale interessene ved forvaltningen av strandsonen. Vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 anses dermed oppfylt.

mvh

Trond

Vedlegg