1. Det har vært stor usikkerhet knyttet til politiets handlingsrom og deres mulighet til å drive godt forebyggende arbeid inn mot ungdom og rusproblematikk. Vi støtter Kommunedirektørens høringssvar, og er enige med ungdomsrådet som uttaler «det eneste som kan løse dagens rusproblematikk er å innføre flere, og styrke allerede eksisterende, forebyggende tiltak.»
2. Det viktigste arbeide med rusproblematikk er likevel å styrke det forebyggende arbeide i bydelene, på skoler og i ungdomsmiljøer. Det er et arbeide og en prioritering som må styrkes fremover.
3.Rettspraksis m.h.t politiets virkemidler og mulighet til å drive forebyggende arbeid må styrkes. Vi støtter tydeliggjøringen av at narkotika verken helt eller delvis er avkriminalisert. SLT, MMO og politiet i Skien har gitt tydelige tilbakemeldinger om endringer i rusvaner og holdninger blant ungdom. Det må tas på alvor. Vi må lykkes bedre med rusforebyggende arbeide enn det som gjøres i dag.
4. Viktig å unngå stigmatisering av ungdommers kobling til rus på skolen. Likevel støtter vi kommunens svar om ønske om at politiet agerer i større grad enn nå når skolene formidler konkrete forhold som kan gi hjemmel for gjennomsøk med hund. Nødvendig personvernhensyn blir ekstra viktig i bruken av dette tiltaket.Utvalgets leder har uttalt til oppdragsgiver at det har vist seg umulig for utvalget å komme med et presist rettslig innhold av begrepet rusavhengig, slik utvalgets mandat faktisk ba dem om å gjøre. Skien kommune viser på sin side til at begrepet rusavhengig er en medisinsk diagnose som kun kan fastsettes av lege eller psykologspesialist. I praksis kan diagnosen endre seg over tid og som ledd i en bedringsprosess. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å gjøre en medisinsk diagnose om til et juridisk begrep knyttet til beviskrav.
Skien kommunes prinsipielle holdning er at den strafferettslige tilnærmingen til innehav og befatning med narkotika til eget bruk bør være lik, uavhengig av graden av rusproblemer. Et rettslig skille mellom begynnende avhengighet og rusavhengighet er vanskelig å se for seg ut fra et kunnskapsbasert ståsted, og det er ikke på noen måte hensiktsmessig at politiet skal stå for en slik vurdering. Det er vanskelig å forstå om politiet i det hele kan stille beviskrav, ev hvilke, for å anse en person som rusavhengig, ettersom det bare er særskilt helsepersonell som har adgang til å stille en slik diagnose.
En differensiering vil dertil gi svært uheldige signaler, siden det vil kunne innebære at personer kun får påtaleunnlatelse hvis rusproblemene utvikler seg til å bli store nok.
2) Hjelp ikke straff
Et begynnende rusproblem kan i seg selv være en begynnende kriminell løpebane. Kunnskapsgrunnlaget fra rusreformutvalget viser at tvang og straff ikke er egnete virkemidler for å forebygge helseproblemer som rusatferd. Tvang og straff kan av etiske grunner ikke benyttes ved helsehjelp. Helsefremmende og forebyggende tiltak ved rusproblemer bør derfor ligge hos helse- og velferdstjenestene, som ved andre helseproblemer, og ikke hos politiet. Nye virkemidler for politiet bør være knyttet til å styrke politiets relasjons-, samarbeids- og informasjonsarbeid med innbyggere, samt å bidra til lett tilgang til hjelp utenfor straffesporet.
Når det gjelder barn under 18 år, så kan politiet bidra til å avdekke forhold ved barnets situasjon og miljø, men vi støtter at etterforskning ikke skal være ensbetydende med at saken avsluttes med en strafferettslig reaksjon.
3) Rådgivende enhet
Ordningen med rådgivende enhet for russaker har som formål å bidra til at brukersaker flyttes fra straffeforfølgningssporet til helsesporet. Formålet er positivt, men politiet og påtalemyndigheten skal i liten grad prioritere brukersaker, både ut i fra forholdsmessighetsvurderinger og ressurshensyn mens systemet med oppfølgning i kommunenes Rådgivende enhet hviler på at det opprettes straffesaker.
Rushåndteringsutvalget foreslår en ny hjemmel i straffeprosessloven slik at politiet, ved henleggelse kan henvise mistenkte til rådgivende enhet for russaker. Utvalget foreslår videre at betinget påtaleunnlatelse med oppmøte hos Rådgivende enhet for russaker, skal være den foretrukne reaksjonen mot ungdom i mindre alvorlige narkotikasaker. Det foreslås tre oppmøter mot dagens ene.
Det gis også hjemmel til å henvise til Rådgivende enhet i stedet for å opprette straffesak, og at helse- og omsorgsloven § 3-9 b) endres for å utvide mandatet til Rådgivende enhet, slik at de også skal motta disse henvisningene.
Skien kommune kan støtte disse forslagene.
4) Skien kommune mener politiet burde kunne gis en sivilrettslig hjemmel til ved mistanke om rusmiddelbruk å gi unge under 18 år pålegg om rådgivning, også der beviskravene i straffesaken ikke er oppfylt. En hjemmel innrettet etter den sivilrettslige påleggshjemmelen i politiloven ble skissert i forrige regjerings rusreform, hvor overveiende sannsynlighet for rusbruk skulle være tilstrekkelig for å gi pålegg om oppmøte for Rådgivende enhet.